Vi mennesker har identiteter.
Det er helt greit det, for mange er det faktisk veldig viktigt. Spesielt gjelder det mennesker som har identiteter som skiller seg fra heterofil-hvit-middelklasse-cis-mann.
Identitet skaper for mange tilhørighet, både i seg selv og i omverden. Det er fint å ha ord som beskriver deg, ord som gjør det lettere for deg å være på en plass i verden der du føler deg hjemme. Men identiteter, båser og merkelapper kan også begrense deg og ditt handlingsrom.
Feks. Du kaller deg hetero. Hipp hurra sier jeg, gratulerer med dagen, du liker å pule folk med sexorganer som produserer andre typer gameter enn dine, greit nok.
Men om denne merkelappen gjør at du lar være å kline med noen, selvom du har lyst, så virker den ikke. Den gir deg ikke frihet, den sier ikke no om hvem du er. Den begrenser deg, den gir deg bare problemer.
Jeg mener ikke at du skal kaste identitene dine, men du skal ikke la dem styre hvem du er, dem skal styres av hvem du er! Og den du er, er ikke en konstant størrelse. Folk forandrer seg, verden forandrer seg. Pluttselig en dag er du forelska i en mann uten pikk, det forandrer ikke verden. Det gjør den bare finere!
Mann uten pikk e en mann æ kan lik!