Category Archives: skole

Hvem er jeg?

Neida dette er ikke et tilfelle av filosofisk-søndags-fylleangst på en onsdag. Dett er et klassisk tilfella av prokastinering (det å utsette noe å gjøre noe annet i stedet)

Innimellom får jeg mailer i min bestmedbar innboks. Det er svært hyggelig, for som et hvert vellykket selskap ønsker jeg tilbakemelding på mitt arbeid og vil gjerne gi kunden det kunden vil ha. Så om du klarer å se bort ifra det faktum at jeg ikke tjener ei krone, er dette en riktig så bra liten bedrift.

Altså jeg fikk en mail fra et menneske som lurte på om ikke jeg kunne si noe mer om meg selv, sånn rent utover det at jeg er en transmann og alt det tullet der, som jeg jo strengt tatt har masa om lenge nok.

So here we go, eller som ingen sier på norsk, så her går vi

Jeg heter Luca og er 25 år gammel (dette kan du lese i den lille boksen på høyre side her, så dette er egentlig ren avskrift)

Det var en gang en vinterkveld, av typen 31.januar nittenåttisju. Min mor (hjerte til henne) lå i en eller annen seng og fødte meg. Den senga var på et sykehus i Trondheim. Når unger blir født så har det seg slik at først kommer ungen og så kommer bursdagskaka, også kalt morkaka, ut. Denne vinterkvelden kom det en unge, men fasan ikke noen kake. Og uten kake blir det ikke fest, så min mor måtte ta masse dop for å få opp humøret. Dopet ble gitt til henne av noen leger (jeg oppfordrer selvfølgelig ikke til bruk av ulovlige rusmidler for å oppnå kake-lykkefølelse). Og så kom kaka og alt var bra. Muttern fikk beskjed om at jeg var en jente, det dreit muttern i for hun var høy som et fjell. Hun var faktisk så høy at hun ikke forsto at hun hadde fått en unge til før det hadde gått 3-4 timer. Jeg var kid nummer 4 i rekka, så det er ikke så rart at hun kom litt ut av tellinga.

Dette var i alle fall begynnelsen på det som skulle bli en overmåtelig lykkelig barndom. (ja jeg er ironisk på hensyn på den derre barndommen). Jeg var et hyperaktivt lite barn med hvite krøller. Det beste jeg visste om her i verden var hvitløkspetta lammelår med fløtegratinerte potet og når jeg ble stor ville jeg bli sivilingeniør. (Jeg prøver her å illustrere hvilken veslevoksen pretensiøs drittunge jeg var.)

I mitt første hjem (som var grønt og hadde sjørøverskute i hagen og en egen 100 centimetersskog) bodde jeg sammen med min mor, min far og den yngste av min brødre. De to eldste brødrene hadde visstnok blitt lagd av noe materie fattern ikke hadde noe med, og det lærte jeg at het halv-bror. Det synes jeg var temmelig merkelig for både jeg og yngstebruttern var under 1,5 meter høye, mens de to andre var nesten 2 meter høye.

I mitt andre hjem(som var brunt og hadde loft med nisser på) bodde jeg med muttern, bruttern og en katt som het Rupert. Rupert har jeg skrevet et innlegg om før. Det kan du lese her, det innlegget vil også gi deg en relativt grei innsikt i hvorfor jeg har slik en føkka og ødelagt kjønnsidentitet.

På skolen var jeg bråkete, urolig, plagsom, oppsternazi, vrang og veldig, veldig flink. (sånn utenom i Norsk og andre sånne språkfag). Jeg var kjip mot jentene fordi jeg synes de var søte og så var jeg kjip med en hel haug med andre folk også. Det kan være jeg var himla misstilpass, men jeg gidder ikke unnskylde meg. Jeg var en drittunge!

En dag på ungdomskolen var det en fyr som kalte meg jævla lesbe, så jeg kalte ham et stygt ord som begynner på N og rimer på pigger. Da ble jeg utvist fra skolen i tre dager. Heldigvis slapp denne fyren å bli utvist, han var det jo reelt synd på. Det var ca da jeg fant ut to ting om verden: Den er kjip og urettferdig.

Jeg fikk ytterligere bekreftet mine misstanker om denne verden gjennom flere episoder der lærerne fortalte meg at det ikke var normalt at jenter snakket høyt om onani i klassen. Jeg mente det var veldig normalt å svare høflig på spørsmål, så når Lars lurte på om jeg hadde runka i går så svarte jeg som sant var at «jadda det hadde jeg, ikke bare en gang men 3!» Lars var ikke dårligere han, men det var selvfølgelig helt normalt for han, og unormalt og skammelig for meg.

Vi het «freaks and geeks» Navnet hadde vi tatt selv, fordi vi tidlig fikk lære at å bære skammen utenpå gjør deg mindre sårbar. Det stemte ikke, men taktikken funka til en viss grad. Freaks and geeks besto av skolens outlaws. Vi hadde minimalt med status, klærne våre var enten for små eller fulle av hull. Jeg digga konseptet, jeg skulle faen ikke tilpasse meg et system som pissa meg i tryne. Da vi skulle velge sentralstyret til skolen stilte alle de kjekke gutten opp i silkebokser for å imponere damene. Så jeg tok av meg buksa foran hele skolen og så måtte jeg til rektor. Han lukta fyll og hadde helsetrøye, gullskjede rundt halsen. Han kunne fortelle meg enda litt mer om hva som passer seg for jenter og gutter.

Så fløyt jeg gjennom videregående på en bølge av øl og damer. Den bølgen traff land med et kraftig smell etterfulgt av kjærlighetssorg og et vitnemål som glimret med sitt fravær.

I ordentlige gammeldager, altså før år 2000, opererte man i den norske skolen med et karaktersystem som gikk fra Lg via Ng-G-M til S. Forkortelsene står henholdsvis for LITE godt, NOE godt, GODT, MEGET Godt, til SÆRS godt. Dette gjaldt selvfølgelig ikke for karakterene i orden og adferd: Disse gikk bare fra LITE godt til GODT. Du lurer kanskje på hvorfor? Svaret er enkelt, ingen har meget eller særs god orden og adferd. Det er en umulighet for unge mennesker. Heldigvis hadde vi er skolesystem som tok hensyn til dette.

Jeg tror jeg er en av få elever som har gått igjennom hele ungdomskolen og videregående meg GODT i orden og LITE GODT i adferd samtlige semester. Jeg var en dritt, en oppsternazzzi dritt som alltid kom tidsnok, leverte oppgavene i tide og som aldri skulka. Jeg var alltid på skolen, for på skolen fantes det et hav av muligheter for overskridelse av grenser og trakassering av lærere. Ja for jeg hadde helst slutten å trakassere medelever, jeg var smart nok til å se hvor makta lå og at makta var ond.

Etter ett år på folkehøgskole fullførte jeg videregående og tok realfagkompetanse. I to år dreiv jeg rundt i Oslos gater, mens jeg drakk rødvin og trodde jeg var en kul bohem eller noe. Livet mitt var fylt av håp og dyp, intens kjærlighet.

Det virkelige voksenlivet pusta meg i nakken. Den såkalte realiteten innhentet meg og jeg mista kjærligheten og fikk en bachelor i biologi. En eller annen gang i alt dette bytta jeg navn og begynte på det prosjektet som opptar mesteparten av mitt liv.

Så skrev den unge mannen SKAM på ryggen og lot det være hans stolthet. For all stolthet har sitt opphav i skammen og all skam er stolthet.

Advertisements

Kidsa spør meg om kjønn og legning

Her svarer jeg på spørsmål ungdommer har om kjønn og seksualitet på NRK sine nettsider

 

Kirken

Alle veit vi at statskirken har en litt spesiell stilling i vårt land. Det er en grunn til at det heter statskirke, eller det er det egentlig INGEN god grunn til, men det betyr i allefall at vi alle blir snik-kristna fra vi blir født. Fra vugge til grav følger denne kirka deg og sniker seg inn i fødsel, skole, høytider, hjemmet ditt, undervisningen din, giftemål, alle andre serimonier og til slutt din død.

Alle mennesker som blir født i Norge meldes inn i statskirken hvis en eller fler av forelderne er medlemmer, dette skjer uavhening av om man blir døpt eller ikke. Så må man aktivt melde seg ut. Det kan man gjør fra man er 15 år, eller med samtykke fra foreldre. For å ikke fortsatt betale skatt til statskirka må du melde deg inn i et annet trossamfunn.

Kirka har fått en del krtikk for denne praksisen (på lang nær nok, om du spør meg) Men den har i allefall begynt å sende ut brev til alle sine medlemmer med gjevne mellomrom, eller sa jeg alle?! I så fall så mente jeg det ikke! Det finnes nemlig en gruppe mennesker som man aktivt IKKE sender brev til og det er udøpte ungdommer mellom 15 og 18

Altså mennesker som er livssyns-myndige, men som ikke er døpt. Er det tilfeldig at de velger å ikke aktivt gjøre disse oppmersome på at de er medlemmer av statskirken?

NEPPE

Karma

Elsk ELSK!

Jeg tror ikke på Karma, men litt smisking har aldri skadet noen. Så nå slår jeg på alle mine religiøse tendenser (det finnes to av dem, den ene går ut på at jeg tror jeg fåt vite alt jeg ikke vet når jeg dør og at det finnes en mulighet for å be om unnskyldning etter at man er dø)

Bjørn Ivar Honne, jeg aner ikke hvem du er, du aner ikke hvem jeg er. Du vil aldri få vite mer om meg enn at jeg er nr 14. Men jeg ber deg og de høyere maktene som eventuelt finnes om å la nr 14 gli stille forbi. Jeg blir lykkelig for en E, jeg kan kysse bakken du går på for en E. Jeg skal være snill helt frem til jul uten å forvente en eneste julegave om du bare lar meg bestå. Jeg vet det er svært tydelig at jeg ikke leste, at jeg dreit i hele greia, men jeg pressa ut 5 sider for deg. For deg alene skrev jeg en tekst uten mening og sammenheng, sannsynligivs så dårlig at du ler. La latteren ta deg og tenk med medynk på meg. Jeg mente det godt. Verden blir en bedre plass om du lar meg bestå!

Jeg gjør hva som helst kjære Bjørn Ivar Honne, la meg få en E :)

God jul (når skal man egentlig begynne å si det? og ikke minst, når skal man mene det?)

Om du vet noe som helst om biodiversitet i amazonas, domestiseringen av mais eller finkene til Darwin på Galappagos så synes jeg det er dumt at du ikke fortalte det til meg i går :)

 

 

Den tredje Luca et par timer for tidlig

Mine små monster (kan Gaga ha vil jeg også ha!) er sexfikserte. Eller sexorganfikserte. Dere hadde ledd høyt om dere så hvor flinke dere er til å kollektivt trykke svært ofte på mitt innlegg «så ble det pluttselig vanskeligere å argumentere med at kjønnet sitter mellom bena»
Jeg lo i allefall. Nesten samtlige som er innom bloggen min trykker på det bildet. Håper det gjør dere glade og en anelse kåte.
Hvis dere synes det er ekkelt kan jeg trøste meg med at det ikke er min kuk og at dere er teite og svært hardt rammet av et påtvunget kjønnhetsideal (skrivefeil intended).

Bak den tredje Luca sitter dama på treningssenteret mitt. Et tynt glass og noen sosiale koder er alt som skiller knyttneven min og ansiktet hennes.
Hun påberopte seg først retten til å kommentere min venn sin kropp, på en måte som kanskje ikke var ment negativ, men man skal stort sett holde seg for god til å karakterisere mennesker ut ifra kroppsfasong. Så drysset hun et par kvinnelige pronomen oppå meg og vips så kokte jeg. Jeg har kokt helt til nå. Jeg fosskoker faktisk. Det er temmelig langt fra konstruktivt, men jeg har stått på hodet og slått min personlige rekord i armehevninger.
Så nå er rekorden 38 og jeg er like glad (les likeglad)

Holdning over underholdning sa gatas parlament og smarte som dem er hadde dem rett.
Takk til dama bak glasset for at jeg har noe å blogge om, men en bedre holdning hadde vært å foretrekke fremfor underholdningsverdien i hennes noe slurvete omgang med det norske språket.

Jeg slurver med det samme språket, men det skyldes dysleksi ikke inntoleranse, usaklighet, lav IQ og sosial kompetanse som en 2 åring.

Da er det bare 24 dager til julen kan avsluttes
Good night

(hvis jeg skriver ha 3 ganger på min mobil vil den gjerne skrive harsjjakten, man skal passe seg for å le for mye)

Første skoledag

20110906-084520.jpg

Markus og meg på vei til toget. Turen går som vanlig til Ås. Det er over 3 måneder siden sist jeg var på Ås. Det føles nesten som å være en liten kid igjen. Jeg har nypussa sko og blanke ark ned tegneblyanter til i sekken. Jeg skal rette opp alle feilene fra i fjor så jeg kan få det godt i kveld. Kvelden kommer uansett til å bli god.

Man vet at man går på et lite universitet og at man tilbringer for mye tid i kantina nå kantine-damen møter deg med et vennlig «hei, det var godt å se noen kjente fjes»

Det er 6. September og jeg åpner en ny luke i testosteron kalenderen min. Jeg fant kaffe med gamle kjente i luka og det er 23 dager til jeg begynner på testosteron.

Gold day

20110906-085132.jpg

Jeg venter

Jeg venter og jeg venter.

Det er fire uker til jeg skal ta blodprøver, hvis de er i orden begynner jeg på testosteron relativt kort tid etter dette. Da jeg var 13 tok et år en evighet, etterhvert som man blir eldre går tiden fortere. Et semester forsvinner før du rekker å åpne bøkene, en helg er over før du går satt øllet i kjøleskapet og sommern er over før du rekker å få skille.

Dette er pluttselig annerledes, alt tar uendelig lang tid. Hver dag varer en evighet, jeg venter.

Venter på noe godt og sikkert ikke forjeves, men kjedelig er det uansett. Men jeg burde egentlig nyte allt den tid tiden går sakte. Alle ønsker seg en tid som går sakte, så derfor har jeg bestemt meg for å nyte sommeren og øllet og bøkene og livet og ventetiden.

Jeg har forøvrig søkt meg inn på et delstudium i økologisk landbruk. Bare sånn i tilfelle jeg en dag vil realisere drømmen om å kjøpe et småbruk og dyrke min egen mat der.

Man vet jo aldri hvor livet fører en.