Category Archives: fylla

Hvem er jeg?

Neida dette er ikke et tilfelle av filosofisk-søndags-fylleangst på en onsdag. Dett er et klassisk tilfella av prokastinering (det å utsette noe å gjøre noe annet i stedet)

Innimellom får jeg mailer i min bestmedbar innboks. Det er svært hyggelig, for som et hvert vellykket selskap ønsker jeg tilbakemelding på mitt arbeid og vil gjerne gi kunden det kunden vil ha. Så om du klarer å se bort ifra det faktum at jeg ikke tjener ei krone, er dette en riktig så bra liten bedrift.

Altså jeg fikk en mail fra et menneske som lurte på om ikke jeg kunne si noe mer om meg selv, sånn rent utover det at jeg er en transmann og alt det tullet der, som jeg jo strengt tatt har masa om lenge nok.

So here we go, eller som ingen sier på norsk, så her går vi

Jeg heter Luca og er 25 år gammel (dette kan du lese i den lille boksen på høyre side her, så dette er egentlig ren avskrift)

Det var en gang en vinterkveld, av typen 31.januar nittenåttisju. Min mor (hjerte til henne) lå i en eller annen seng og fødte meg. Den senga var på et sykehus i Trondheim. Når unger blir født så har det seg slik at først kommer ungen og så kommer bursdagskaka, også kalt morkaka, ut. Denne vinterkvelden kom det en unge, men fasan ikke noen kake. Og uten kake blir det ikke fest, så min mor måtte ta masse dop for å få opp humøret. Dopet ble gitt til henne av noen leger (jeg oppfordrer selvfølgelig ikke til bruk av ulovlige rusmidler for å oppnå kake-lykkefølelse). Og så kom kaka og alt var bra. Muttern fikk beskjed om at jeg var en jente, det dreit muttern i for hun var høy som et fjell. Hun var faktisk så høy at hun ikke forsto at hun hadde fått en unge til før det hadde gått 3-4 timer. Jeg var kid nummer 4 i rekka, så det er ikke så rart at hun kom litt ut av tellinga.

Dette var i alle fall begynnelsen på det som skulle bli en overmåtelig lykkelig barndom. (ja jeg er ironisk på hensyn på den derre barndommen). Jeg var et hyperaktivt lite barn med hvite krøller. Det beste jeg visste om her i verden var hvitløkspetta lammelår med fløtegratinerte potet og når jeg ble stor ville jeg bli sivilingeniør. (Jeg prøver her å illustrere hvilken veslevoksen pretensiøs drittunge jeg var.)

I mitt første hjem (som var grønt og hadde sjørøverskute i hagen og en egen 100 centimetersskog) bodde jeg sammen med min mor, min far og den yngste av min brødre. De to eldste brødrene hadde visstnok blitt lagd av noe materie fattern ikke hadde noe med, og det lærte jeg at het halv-bror. Det synes jeg var temmelig merkelig for både jeg og yngstebruttern var under 1,5 meter høye, mens de to andre var nesten 2 meter høye.

I mitt andre hjem(som var brunt og hadde loft med nisser på) bodde jeg med muttern, bruttern og en katt som het Rupert. Rupert har jeg skrevet et innlegg om før. Det kan du lese her, det innlegget vil også gi deg en relativt grei innsikt i hvorfor jeg har slik en føkka og ødelagt kjønnsidentitet.

På skolen var jeg bråkete, urolig, plagsom, oppsternazi, vrang og veldig, veldig flink. (sånn utenom i Norsk og andre sånne språkfag). Jeg var kjip mot jentene fordi jeg synes de var søte og så var jeg kjip med en hel haug med andre folk også. Det kan være jeg var himla misstilpass, men jeg gidder ikke unnskylde meg. Jeg var en drittunge!

En dag på ungdomskolen var det en fyr som kalte meg jævla lesbe, så jeg kalte ham et stygt ord som begynner på N og rimer på pigger. Da ble jeg utvist fra skolen i tre dager. Heldigvis slapp denne fyren å bli utvist, han var det jo reelt synd på. Det var ca da jeg fant ut to ting om verden: Den er kjip og urettferdig.

Jeg fikk ytterligere bekreftet mine misstanker om denne verden gjennom flere episoder der lærerne fortalte meg at det ikke var normalt at jenter snakket høyt om onani i klassen. Jeg mente det var veldig normalt å svare høflig på spørsmål, så når Lars lurte på om jeg hadde runka i går så svarte jeg som sant var at «jadda det hadde jeg, ikke bare en gang men 3!» Lars var ikke dårligere han, men det var selvfølgelig helt normalt for han, og unormalt og skammelig for meg.

Vi het «freaks and geeks» Navnet hadde vi tatt selv, fordi vi tidlig fikk lære at å bære skammen utenpå gjør deg mindre sårbar. Det stemte ikke, men taktikken funka til en viss grad. Freaks and geeks besto av skolens outlaws. Vi hadde minimalt med status, klærne våre var enten for små eller fulle av hull. Jeg digga konseptet, jeg skulle faen ikke tilpasse meg et system som pissa meg i tryne. Da vi skulle velge sentralstyret til skolen stilte alle de kjekke gutten opp i silkebokser for å imponere damene. Så jeg tok av meg buksa foran hele skolen og så måtte jeg til rektor. Han lukta fyll og hadde helsetrøye, gullskjede rundt halsen. Han kunne fortelle meg enda litt mer om hva som passer seg for jenter og gutter.

Så fløyt jeg gjennom videregående på en bølge av øl og damer. Den bølgen traff land med et kraftig smell etterfulgt av kjærlighetssorg og et vitnemål som glimret med sitt fravær.

I ordentlige gammeldager, altså før år 2000, opererte man i den norske skolen med et karaktersystem som gikk fra Lg via Ng-G-M til S. Forkortelsene står henholdsvis for LITE godt, NOE godt, GODT, MEGET Godt, til SÆRS godt. Dette gjaldt selvfølgelig ikke for karakterene i orden og adferd: Disse gikk bare fra LITE godt til GODT. Du lurer kanskje på hvorfor? Svaret er enkelt, ingen har meget eller særs god orden og adferd. Det er en umulighet for unge mennesker. Heldigvis hadde vi er skolesystem som tok hensyn til dette.

Jeg tror jeg er en av få elever som har gått igjennom hele ungdomskolen og videregående meg GODT i orden og LITE GODT i adferd samtlige semester. Jeg var en dritt, en oppsternazzzi dritt som alltid kom tidsnok, leverte oppgavene i tide og som aldri skulka. Jeg var alltid på skolen, for på skolen fantes det et hav av muligheter for overskridelse av grenser og trakassering av lærere. Ja for jeg hadde helst slutten å trakassere medelever, jeg var smart nok til å se hvor makta lå og at makta var ond.

Etter ett år på folkehøgskole fullførte jeg videregående og tok realfagkompetanse. I to år dreiv jeg rundt i Oslos gater, mens jeg drakk rødvin og trodde jeg var en kul bohem eller noe. Livet mitt var fylt av håp og dyp, intens kjærlighet.

Det virkelige voksenlivet pusta meg i nakken. Den såkalte realiteten innhentet meg og jeg mista kjærligheten og fikk en bachelor i biologi. En eller annen gang i alt dette bytta jeg navn og begynte på det prosjektet som opptar mesteparten av mitt liv.

Så skrev den unge mannen SKAM på ryggen og lot det være hans stolthet. For all stolthet har sitt opphav i skammen og all skam er stolthet.

Kjønnsbekreftende behandling

Jeg har de siste dagene møtt mye motstand på mitt krav om å kunne bytte jurdisk kjønn uten å sterilisere meg. I løpet av knappe 24 timer møtte jeg fire forskjellige mennesker som fortalte meg at de personlig mente at jeg burde steriliseres. Fire mennesker hvis liv jeg aldri ville lagt meg opp i, fire mennesker som syntes at det var helt greit å komme bort til meg, uoppfordret på gaten for å fortelle meg at jeg ikke er no verdt, og at jeg burde steriliseres for å bli en mann. Det hjelper på deres forestilling om meg som mann. Hva betyr det? Hva er det disse menneskene sier?

Jeg synes det er sykt at folk skal ha personlige meninger om mine reproduksjonsorganer. De påberoper seg retten til å mene dette, om min kropp, og de mener det helt uten å vite hvem jeg er, hva kjønnsbekreftende behandling er og betyr, de aner ikke noe om hvordan man utredes og diagnostiseres for å motta behandling.

De bare klarer ikke å tenke utenfor sine små kategorisek bokser. Og når jeg lever utenfor disse boksene, så er jeg ikke noe verdt. Jeg er så lite verdt at andre mennesker skal få bestemme over min kropp, jeg er så lite verdt at jeg ikke burde få barn, jeg er så lite verdt at jeg får lyst til å gråte.

Man steriliserte jøder og sigøynere, og hele verden har skammet seg i ettertid. Skammet seg fordi man ikke kan si at noen kropper, noen sine geer, noen sin måte å leve livet sitt på er så mye mindre verdt enn de andre måtene at man kan legitimere at de skal steriliseres. Vi kastrerer ikke engang pedofile i dette landet. Så det jeg gjør, den jeg er, livet mitt er mindre verdt, mer moralsk forkasterlig, sykere og mer perverst enn pedofili.

(Jeg synes ikke at pedofile skal steriliseres mot sin vilje, men jeg synes de skal få tilbudet)

Ingen kan se min eggstokker. Jeg føler meg ikke mindre som mann fordi de er der. De hormonene mine eggstokker produserer er fullstendig overkjørt av det testosteronet jeg sprøyter inn i kroppen min. Jeg kan ikke være gravid med det testosteronnivået jeg har i kroppen nå. Jeg har en diagnose som bekrefter at min kjønnsidentitet er reell og ikke et produkt av en eller annen psykose. Jeg mottar behandling, den behanlidngen har som mål å gi meg frihet til å være den jeg er. Det er en behandling som skal gjøre min kropp mer maskulin slik at verden kan se den jeg er. Grunnen til at kroppen min modifiseres er fordi jeg ikke ville følt meg som en dame samme hvor mange timer jeg gikk i terapi. Jeg ville ikke blitt lykkelig av det, jeg er ikke en kvinne og jeg ønsker heller ikke å være en, føle meg som en eller se ut som en. Eggstokker har faktisk ikke noe med saken å gjøre. Om eggstokker gjorde meg til en kvinne hadde jeg ikke følt meg som en mann.

 

 

 

Ting staten bestemmer

Jeg har et litt abivalent forhold til staten. Jeg er oppvokst i et sosialdemokrati og er en heldig liten jævel sånn i verdenssammenheng. Jeg kjenner folk som sjelden tenker over hva velferdstaten betyr for dem, folk som klager og bråker over alt staten bestemmer. Det er sant at staten bestemmer mye av folks liv, men så gir staten også mye tilbake. Og om du bestemmer deg for å drite i å bidra til samfunnet (av politiske eller late grunner) så støtter jaggu den samme staten opp under ditt ufruktbare forsøk på å være rebelsk. Det er kanskje det som er problemet, folk klarer ikke å gjøre opprør fordi staten er som en omsorgsfull tenåringforeldre. Den setter pris på opprører, på ytringfriheten og de søte små borgerne som protesterer. Så staten fortsetter å gi dem ukelønn og satser på at den gode grunnleggene oppdragelsen skal føre til at de på sikt tar til fornuften og finner seg ordneltig arbeid. Som oftest funker det. Staten er en smart faen.

For tiden skal jeg skrive oppgave i økologi, det resulterer i at jeg tilbringer mye tid på nettaviser. Jeg er en aktiv motstander av å få med meg en viss rettsak så da må jeg bruke litt tid på å finne nyheter som jeg synes er spennende. Nyhetene i seg selv er forresten som oftet teiet, men kommetarfeltene er fantastiske. Det er få ting som fasinerer og forferder med mer enn folk meninger.

Når man følger kommentarfeletene får man et slags inntrykk av hva massene mener, tror jeg da. De folkene jeg henger med mener svært lite av det som kommer opp under saker på dagbladet.no, men noen mener det i allefall og det er spennende for meg å se på hva folk mener. Jeg har oppdaget en gruppe mennesker som jeg karakteriserer som klagere, de klager på alt og det de klager mest på er «overformynderiet». Som er staten, staten som griper inn i deres liv å forlanger at de betaler skatt og at de planlegger når på døgnet de vil kjøpe spriten sin og at den samme spriten skal være på et prisnivå som gjør at de ikke blir alkoholikere over natta.

Disse menneskene, som jeg er grunnleggende og dypt uenig i er festlige folk. De motsier nemlig seg selv temmelig ofte. Feks misstenker jeg at det er de samme mennesker om mener at jeg ikke kan være en mann fordi jeg har eggstokker og i neste sekund skriker de opp om at staten ikke kan bestemme hvorvidt de skal ødelegge kroppene sine med billig sprit og røyk. Altså skal de få lov å rasere sine egne kroppes, men jeg må min side ikke skal ha bestemmelsesrett over min. Jeg finner det meget interesant. Hvis staten ikke skal gripe inn i folks privatliv så må jo det bety at jeg kan velge mitt kjønn helt selv. Men det er vist forskjell på det de kaller frie valg og biologisk determinerte greier.

Da skal jeg fortelle dere en liten ting; det finnes ikke biologisk determinerte greier og det finnes ikke frie valg.

Ingen velger å røyke, folk må gjerne tro at de velger det, men det er ikke sant. De færresteste begynner å røyke etter fylte 18 år. Om en person som røyker fikk tilbudet om å aldri mer i hele sitt liv ha det minste lyst på en sigg så vil jeg påstå at du er veldig rar om du takker nei. Man røyker fordi man har lyst, og lyst er ikke noe som hører hjemme i et fritt valg. Et fritt valg må kunne tas på et helt objektivt grunnlag og objektivitet i frohold til egen kropp og egne lyster finnes selvsakt ikke.

Dette ble svevende, men poenge mitt er at vi alle burde få frihet under ansvar. Det er fint at noen passer på oss ellers hadde vi vimsa rundt i ørska.

Jeg vil være en mann og du vil være en røyker og det er helt greit for oss begge. Jeg plager ikke deg og du plager ikke meg.

Good day

 

I går lagde jeg en liste over kriterier for min drømmepartner. Listen ble ikke lang, den går som følger: Gode holdninger og verdier. (I dette legger jeg selvfølgelig et hav av egenskaper, men i bunn og grunn er det dette det koker ned til)

 

Samme sted samme tid

Jeg var der. Det husker jeg godt. Hun var der også.

Jeg er ofte plasser der andre er.

Det betyr at jeg og andre opplever det samme. Men vi vet alle at det ikke stemmer. Å være på samme sted til samme tid gir ikke to mennesker det samme inntrykket av verden. Jeg mener ikke det samme om en situasjon som deg, selvom vi begge var der.

Heldigvis har vi kommet opp med en temmelig grei løsning på dette problemet; vi kommuniserer. Vi kommer ofte frem til to virkeligheter som er så lik hverandre at vi konkluderer med at vi har en felles virkelighet.

Så over til det irrasjonelle mennesket (les: meg). Mennesker er ofte villige til å kle seg naken og la andre mennesker slafse på kroppene deres. Er det litt alkohol med i bildet kan man stort sett inngå i denne typen sosial kontakt med hvem som helst (med noen minimumskrav til feks sexorgan og legning)

Så da sitter man (eller står eller ligger) sammen med et menneske man ikke egentlig kan snakke med. Et menneske man ikke kjenner.

Hvordan blir man da enig om hva som egentlig forgår?
Riktig; man blir ikke det.
(jada du kan ha flaks, eller være kresen, slik at du faktisk finner et menneske du kan snakke med)

Dette er grunnen til at historier om sex er så festlige, alt er en eneste stor smørje av misforståelser og (u)delte oppfatninger. Ingen er enige om noen ting og det er gøy!

Jeg tror på et kortvarig liv etter døden. Og dette livet kan du bruke til å finne svaret på alt du lurer på i dette livet.
Jeg skal lese om hvordan de menneskene jeg har vært naken med har oppfattet situasjonen. Jeg gleder meg!

Du tenker kanskje at jeg kan spørre dem nå, i dette livet. Ha! Sier jeg. Alle lyger, spesielt om sex.

Har du noen gang løyet om din opplevelse av sex; enten under eller etter selve «akten»?

Ja, jeg tenkte meg det.

2012 – Et sammendrag

Det er kanskje litt tidlig å kjøre en årsrevy for 2012, men et sammendrag er alikevel på sin plass.

Livet mitt per idag:

Jeg fyller 25 år om 23 dager, den 31.janaur. Jeg er altså en voksen mann med kviser og en stemme som lever sitt egent liv. kroppen min er en dunete opplevelse. Jeg er sulten hele tiden, gidder ikke stå opp og alt jeg tenker på er sexorganer.

Det er tragisk, komisk, fantastisk og patetisk på samme tid. Min 25 års krise er i full gang. Jeg fylles daglig med en nagende følelse av at jeg er misslykket.

25 år gammle menn skal ha bart og jobb, kanskje en kjæreste og han skal glede seg over større ting her i livet enn hår under navlen.

En sann historie fra mitt liv:

I går kveld satt jeg inni et smug og pissa. (Ja, jeg sitter når jeg pisser og ja, jeg pisser offentlig) Så ser jeg at det kommer en jente gående på gata forbi meg, jeg gadd ikke å knipe igjen og sjule hva jeg drev med så jeg pissa bare vidre. Så ser hun på meg og kommer med følgene tilrop «du pisser som ei jente»

Jeg pisser som ei jente! Haha! Den kommentaren gjorde meg uendelig lykkelig. Jeg passerte som mann mens jeg satt på huk og pissa i et smug. Jeg elsker det! Jeg elsker denne jenta.

I det siste har jeg passert som mann oftere og lettere enn før. Jeg ser helt lik ut som før så det handler relativt mye om stemmen min tror jeg. Det er i allefall ikke like opplagt at jeg har eggstokker når jeg åpner munnen lenger. Det er en lettelse, det er ikke lenger flaut å snakke. Selvom jeg ikke er kjent for å være en stille fyr.
Jeg skal blogge mer fremover, så følg med!

Jeg vant forøvrig ikke årets blogg på gaygalla 2012. Det hadde vært festlig å vinne, men da jeg var på showet innså jeg at FabFags ikke er helt min greie. Selvom mange av dem er utrolig hotte!

Lavkarbo og Dagmar

Kødda.

Jeg har ikke vunnet i lotto og tanken på å måtte tjene til livet opphold gjennom ærlig arbeid gjør meg hypp på å korte ned livet til et minimun.

Derfor har jeg kledd meg naken og sprunget ut i stormen men jeg knasker karbohydrater for alle penga.

Håper at det å være en mann skal gjøre at jeg slipper unna noen år, menn lever som kjent kortere enn kvinner.

Andre tiltak for å slippe å tjene så mye penger har vært å drikke litt for mye, røyke litt og pakke i meg enorme mengder snus hver dag. Jeg har vurdert å begynne med dop, men det er temmelig dyrt så der tror jeg vinningen vil gå opp i spinningen.

Ellers er det snart 2012 og jeg er som seg hør og bør deprimert. De som ikke er det burde være det fordi 2012 kommer til å bli dårligere enn 2011. For oss andre finnes det fortsatt et håp om at 2012 skal by på mer morro enn 2011.

Jeg ønsker meg masse penger fordi jeg er født på 80-tallet i verdens rikeste land og det har jeg på ingen måte kommet uskadd fra.

Pengene skal jeg bruke på fettsuging og så skal jeg starte mitt egent pornofilmselskap.

Ellers ønsker jeg meg en skreddersydd dress, masse tatoveringer og alt annet som kan skape et skall jeg kan leve inni. Dypt ulykkelig og ensom.

Jeg pakker sammen livet mitt i svartsekker. Svartsekker er flotte.

 

Ikke dagens antrekk

Jeg tar meg en søndag på en lørdag og for meg innebærer det å sitte i bokseren, så dagens antrekk får vente noen timer.

Igår var det fredag, den begynte trivelig og avslutta også trivelig, men det var no greier der i midten som sugde noe helt grasalt.

Jeg har ikke tenkt å henge ut noen i dette innlegget, selvom det er fristende. Klokkaen 3 i går befant jeg meg utenfor So i Oslo. Dette er et utested der mesteparten av klientellet består av  jenter som liker jenter. Jeg kom i snakk med en dame. Hun omtalte meg med hunnlig pronomen så jeg retta på henne. Hun tok vist ikke helt poenge, noe jeg kan forstå siden jeg befant meg på en «lesbisk» uteplass.

Så stilte hun alle de obligatoriske spørsmålene:

Har du fitte?

Har du tatt operasjonEN?

Er du egnetlig en jente?

Hva heter du EGENTLIG?

Bla bla bla bla

Jeg tror jeg prøvde å svare sånn ca saklig, men noen var vist ikke fornøyd med svaret.

Jeg ba henne drite i mitt kjønnorgan med mindre hun ville bli med meg hjem.

Så klarer denne dama å si det drøyeste noe menneske noensinne har sakt til meg.

Hun spurte meg om jeg hadde sydd igjen fitta mi. Dette spørsmålet stilte hun ikke bare en gang, neida hun sa det mange ganger.

HAR DU SYDD IGJENN FITTA DI?!!!

Jeg husker ikke helt hva jeg svarte på dette helt usannsylig drøye spørsmålet. Men jeg tror jeg spurte henne om hun hadde for vane å spørre folk om slikt og om hun feks pleide å spørre jenter i hijab om det samme.

Ja, jeg gir opp verden og har planer om å tilbringe dagen med en god bok.

 

 

Oh come on, let me define you!