Category Archives: skeiv

Spør meg!

Jeg har en Mail. Den er bestmedbart@gmail.com. Dit kan du sende spørsmål og så svarer jeg her på bloggen min. Praktisk og gøy!

Advertisements

Staten – hva er jeg for deg?

Staten er en institusjon. Den har som oppgave å ta vare på sine borgere mot at de er snille med hverandre og staten. Sånn kort fortalt i alle fall.

Det er temmelig tilfeldig hvilken stat du blir født inn i, om du i det hele tatt får lov å tilhøre en stat. Jeg trakk et eller annet gull-lodd og ble født inn i staten Norge. Det første som skjer når man fødes er at man gjøres til et juridisk objekt. Det finnes to kategorier for juridisk eksistens i Norge og den ene heler «mann» og den andre heter «kvinne».

Det finnes noen kriterier for å tilhøre mann og kvinne. Det er basert på kropper. Disse kroppene har en absolutt eksistens, men det kan ikke kategorisk deles i to utifra kriterier som reproduksjons organer  til det er naturen for kompleks. men man deler uansett folk inn. Det fører i seg selv til temmelig mange feilinndelinger, ikke fordi kroppene til folk er feil, men fordi kriteriene for inndelingen ikke speiler det samfunnet vi faktisk lever i og det mangfoldet av kropper som faktisk finnes.

Jeg er juridisk kvinne. For meg er det feil og fører til at mine rettigheter som borger i Norge blir svekket. Mitt levde kjønn er mann og det burde staten anerkjenne når det var staten som i utgangspunktet tildelte meg feil kjønn. Eller et kjønn basert på feil kriterier, fordi det er ikke alle aspektene ved kjønn (som det eksisterer i vårt samfunn med roller, kjønnsutrykk og identitet  som er synlig mellom beina på babyer.

Staten har også gitt med en diagnose som forteller at det kjønnet jeg fikk tildelt ved fødselen ikke er det kjønnet jeg lever som. diagnosen skal gi meg behandling så jeg kan leve som det kjønnet jeg opplever meg som. Hadde det vært en reel psykisk diagnose hadde jeg fått behandling i form at terapi, ikke hormoner og operasjoner.

Om staten skal betaler min behandling blir en annen sak. Det er, som ved alle andre ting staten betaler for, en sosioøkonomisk vurdering. Det er rett og slett lønnsomt for staten å behandle meg. Så jeg synes staten skal betale, og det er staten enig i. Men det er ikke ensbetydende med at jeg sier at det er min rettighet som borger av denne staten (er man borger av en stat eller en nasjon(nei jeg har ikke tatt mye statvitenskap))

I Norge kan man ikke betale for kjønnsbekreftende behandling selv. Det er fordi staten vil ha oversikt over kjønnet til sine borgen, fordi uten kjønn er vi ikke borgere i det hele tatt. Det betyr at om folk selv vil kastrere seg og betale for det for å endre juridisk kjønn så får de ikke lov. Det er staten som bestemme hvem som får lov til å kastrere seg, og så endre juridisk kjønn. Så kastrering er et krav som stilles til meg for at jeg skal kunne eksistere som borger av dette landet. Kravet i seg selv gir ingen juridisk mening, det gir heller ingen mening i forhold til identitetspapirer, og det er heller ikke fordi staten ikke vil jeg skal bli forelder, for jeg kan både adoptere og blir fosterforelder som alle andre.

Jeg mener staten fraskriver seg ansvar når den nekter meg å være det juridiske mennesker jeg faktisk er. Mitt levde kjønn er mann og det oppstår ikke noe mer, eller blir ektere og mer virkelige om jeg ikke har eggstokker inni magen. Faktisk så er det aldri noen som har sjekket om jeg har eggstokker. Noen tenke bare at fitte=eggstokker=jente som vokser opp til  bli kvinne. Og den logikken er ekstremt mangelfull, den er faktisk så mangelfull at jeg fniser litt når jeg tenker på det. Det finnes da ingen grunn til å tro at eggstokker gir deg lyst til å lage barn og sminke deg, mens du baker kaker og føler fellesskap med andre folk som har fitte og baker kaker.

Altså. Det er et faktum at min kropp ser ut som den gjør, og det er begrenset hva man kan endre ved den kroppen  Det er også et faktum at jeg eksisterer som en mann i dette samfunnet. Jeg lever og leses konsekvent som mann og da er det faktisk utrolig mye mer avgjørende for virkeligheten enn eventuelle indreorganer jeg måtte ha eller ikke ha. Det går ikke et skille på mann og kvinne ved tilstedeværelsen av eggstokker. Det er temmelig opplagt for alle.

Spør en mann hvorfor han er mann. Tror du noen kommer til å svare «fordi jeg ikke har eggstokker vel»?

 

 

Hvem er jeg?

Neida dette er ikke et tilfelle av filosofisk-søndags-fylleangst på en onsdag. Dett er et klassisk tilfella av prokastinering (det å utsette noe å gjøre noe annet i stedet)

Innimellom får jeg mailer i min bestmedbar innboks. Det er svært hyggelig, for som et hvert vellykket selskap ønsker jeg tilbakemelding på mitt arbeid og vil gjerne gi kunden det kunden vil ha. Så om du klarer å se bort ifra det faktum at jeg ikke tjener ei krone, er dette en riktig så bra liten bedrift.

Altså jeg fikk en mail fra et menneske som lurte på om ikke jeg kunne si noe mer om meg selv, sånn rent utover det at jeg er en transmann og alt det tullet der, som jeg jo strengt tatt har masa om lenge nok.

So here we go, eller som ingen sier på norsk, så her går vi

Jeg heter Luca og er 25 år gammel (dette kan du lese i den lille boksen på høyre side her, så dette er egentlig ren avskrift)

Det var en gang en vinterkveld, av typen 31.januar nittenåttisju. Min mor (hjerte til henne) lå i en eller annen seng og fødte meg. Den senga var på et sykehus i Trondheim. Når unger blir født så har det seg slik at først kommer ungen og så kommer bursdagskaka, også kalt morkaka, ut. Denne vinterkvelden kom det en unge, men fasan ikke noen kake. Og uten kake blir det ikke fest, så min mor måtte ta masse dop for å få opp humøret. Dopet ble gitt til henne av noen leger (jeg oppfordrer selvfølgelig ikke til bruk av ulovlige rusmidler for å oppnå kake-lykkefølelse). Og så kom kaka og alt var bra. Muttern fikk beskjed om at jeg var en jente, det dreit muttern i for hun var høy som et fjell. Hun var faktisk så høy at hun ikke forsto at hun hadde fått en unge til før det hadde gått 3-4 timer. Jeg var kid nummer 4 i rekka, så det er ikke så rart at hun kom litt ut av tellinga.

Dette var i alle fall begynnelsen på det som skulle bli en overmåtelig lykkelig barndom. (ja jeg er ironisk på hensyn på den derre barndommen). Jeg var et hyperaktivt lite barn med hvite krøller. Det beste jeg visste om her i verden var hvitløkspetta lammelår med fløtegratinerte potet og når jeg ble stor ville jeg bli sivilingeniør. (Jeg prøver her å illustrere hvilken veslevoksen pretensiøs drittunge jeg var.)

I mitt første hjem (som var grønt og hadde sjørøverskute i hagen og en egen 100 centimetersskog) bodde jeg sammen med min mor, min far og den yngste av min brødre. De to eldste brødrene hadde visstnok blitt lagd av noe materie fattern ikke hadde noe med, og det lærte jeg at het halv-bror. Det synes jeg var temmelig merkelig for både jeg og yngstebruttern var under 1,5 meter høye, mens de to andre var nesten 2 meter høye.

I mitt andre hjem(som var brunt og hadde loft med nisser på) bodde jeg med muttern, bruttern og en katt som het Rupert. Rupert har jeg skrevet et innlegg om før. Det kan du lese her, det innlegget vil også gi deg en relativt grei innsikt i hvorfor jeg har slik en føkka og ødelagt kjønnsidentitet.

På skolen var jeg bråkete, urolig, plagsom, oppsternazi, vrang og veldig, veldig flink. (sånn utenom i Norsk og andre sånne språkfag). Jeg var kjip mot jentene fordi jeg synes de var søte og så var jeg kjip med en hel haug med andre folk også. Det kan være jeg var himla misstilpass, men jeg gidder ikke unnskylde meg. Jeg var en drittunge!

En dag på ungdomskolen var det en fyr som kalte meg jævla lesbe, så jeg kalte ham et stygt ord som begynner på N og rimer på pigger. Da ble jeg utvist fra skolen i tre dager. Heldigvis slapp denne fyren å bli utvist, han var det jo reelt synd på. Det var ca da jeg fant ut to ting om verden: Den er kjip og urettferdig.

Jeg fikk ytterligere bekreftet mine misstanker om denne verden gjennom flere episoder der lærerne fortalte meg at det ikke var normalt at jenter snakket høyt om onani i klassen. Jeg mente det var veldig normalt å svare høflig på spørsmål, så når Lars lurte på om jeg hadde runka i går så svarte jeg som sant var at «jadda det hadde jeg, ikke bare en gang men 3!» Lars var ikke dårligere han, men det var selvfølgelig helt normalt for han, og unormalt og skammelig for meg.

Vi het «freaks and geeks» Navnet hadde vi tatt selv, fordi vi tidlig fikk lære at å bære skammen utenpå gjør deg mindre sårbar. Det stemte ikke, men taktikken funka til en viss grad. Freaks and geeks besto av skolens outlaws. Vi hadde minimalt med status, klærne våre var enten for små eller fulle av hull. Jeg digga konseptet, jeg skulle faen ikke tilpasse meg et system som pissa meg i tryne. Da vi skulle velge sentralstyret til skolen stilte alle de kjekke gutten opp i silkebokser for å imponere damene. Så jeg tok av meg buksa foran hele skolen og så måtte jeg til rektor. Han lukta fyll og hadde helsetrøye, gullskjede rundt halsen. Han kunne fortelle meg enda litt mer om hva som passer seg for jenter og gutter.

Så fløyt jeg gjennom videregående på en bølge av øl og damer. Den bølgen traff land med et kraftig smell etterfulgt av kjærlighetssorg og et vitnemål som glimret med sitt fravær.

I ordentlige gammeldager, altså før år 2000, opererte man i den norske skolen med et karaktersystem som gikk fra Lg via Ng-G-M til S. Forkortelsene står henholdsvis for LITE godt, NOE godt, GODT, MEGET Godt, til SÆRS godt. Dette gjaldt selvfølgelig ikke for karakterene i orden og adferd: Disse gikk bare fra LITE godt til GODT. Du lurer kanskje på hvorfor? Svaret er enkelt, ingen har meget eller særs god orden og adferd. Det er en umulighet for unge mennesker. Heldigvis hadde vi er skolesystem som tok hensyn til dette.

Jeg tror jeg er en av få elever som har gått igjennom hele ungdomskolen og videregående meg GODT i orden og LITE GODT i adferd samtlige semester. Jeg var en dritt, en oppsternazzzi dritt som alltid kom tidsnok, leverte oppgavene i tide og som aldri skulka. Jeg var alltid på skolen, for på skolen fantes det et hav av muligheter for overskridelse av grenser og trakassering av lærere. Ja for jeg hadde helst slutten å trakassere medelever, jeg var smart nok til å se hvor makta lå og at makta var ond.

Etter ett år på folkehøgskole fullførte jeg videregående og tok realfagkompetanse. I to år dreiv jeg rundt i Oslos gater, mens jeg drakk rødvin og trodde jeg var en kul bohem eller noe. Livet mitt var fylt av håp og dyp, intens kjærlighet.

Det virkelige voksenlivet pusta meg i nakken. Den såkalte realiteten innhentet meg og jeg mista kjærligheten og fikk en bachelor i biologi. En eller annen gang i alt dette bytta jeg navn og begynte på det prosjektet som opptar mesteparten av mitt liv.

Så skrev den unge mannen SKAM på ryggen og lot det være hans stolthet. For all stolthet har sitt opphav i skammen og all skam er stolthet.

Din kvinne

Just tell me what you’ve got to say to me

I’ve been waiting for so long to hear the truth

It comes as no surprise at all you see

So cut the crap and tell me that we’re through

Now I know your heart, I know your mind

You don’t even know you’re bein’ unkind

So much for all your highbrow Marxist ways

Just use me up and then you walk away

Boy, you can’t play me that way

Well I guess what you say is true

I could never be the right kind of girl for you

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

When I saw my best friend yesterday

She said she never liked you from the start

Well me, I wish that I could claim the same

But you always knew you held my heart

And you’re such a charming, handsome man

Now I think I finally understand

Is it in your genes?I don’t know

But I’ll soon find out, that’s for sure

Why did you play me this way?

Well I guess what you say is true

I could never be the right kind of girl for you

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

Well I guess what they say is true

I could never spend my life with a man like you

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

Kidsa spør meg om kjønn og legning

Her svarer jeg på spørsmål ungdommer har om kjønn og seksualitet på NRK sine nettsider

 

Skeiv Ungdom

Hvem er vi?

Skeiv Ungdom er en partipolitisk og religiøs uavhengig, frivillig organisasjon for ungdom under 30 år. Målgruppa vår er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive og andre som faller utenfor heteronormen eller de tradisjonelle kjønnsbåsene, men alle som støtter organisasjonens formål er velkomne som medlemmer. Skeiv Ungdom jobber på den ene siden rettighetspolitisk for å sikre likeverdige, juridiske rettigheter for målgruppa vår, samtidig er vi en organisasjon som jobber for å skape sosiale tilbud for skeive ungdommer over hele landet.

 

Hvorfor ”skeiv”?

Skeiv Ungdom bruker termen ”skeiv” som en måte å skissere en gruppe av befolkningen som faller utenfor heteronormen og/eller de tradisjonelle kjønnsbåsene. Dette betyr ikke at alle Skeiv Ungdoms medlemmer definerer seg selv som skeiv, men at organisasjonen ønsker å inkludere flere enn de som måtte definere seg som lesbiske, homofile, bifile eller trans (LHBT).

 

Vårt formål

Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. Vi ønsker en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert, og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønn eller sin seksualitet.

Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering.

 

Normkritikk og heteronormativitet

I vår kultur har vi normer som sier at jenter og gutter forventes å være ulike, at man enten er gutt eller jente, og at det naturlige er at gutter blir forelsket i jenter og omvendt. Disse normene gir økonomiske, politiske og sosiale fordeler til de som følger normene og ulemper til de som bryter dem. Dette kalles heteronormativitet, og er begrensende for enkeltindividet, og skadelig for samfunnet.

Heteronormativitet er en viktig maktstruktur i samfunnet som sørger for at ulikheter mellom forksjellige typer kjønn og seksualitet opprettholdes. Heteronormativitet gir videre privilegier til de som faller innenfor normene i samfunnet og diskriminerer de som faller utenom.

Vi vil at normer skal tilpasse seg mennesker, heller enn at mennesker skal tilpasse seg normer.

Du kan lese mer og melde deg inn på www.skeivungdom.no

Og husk, du må ikke «være» skeiv :)

kjønnskasserolle

Kasseroller er fine. I en kasserolle kan du lage mat og når du er mett og kasserollen er tom kan du slå på den og lage masse fin bråkelyd.

Jeg burde nok blogget mer om hvordan det er å bli oppfattet som mann. Realiteten er at et føles meget naturlig og det er en tilstand man fort blir vandt til. Det hender selvfølgelig at folk ikke ser at jeg er en mann, og det hender at folk outer meg.

Jeg er åpen om min fortid og jeg blogger på internett og er i media med jevne mellomrom. Selvom JEG ikke har noe problem med å fortelle folk at jeg er trans har jeg store ploblemer med at DU gjør det. Jeg kan godt sitte på kafe med folk jeg ikke kjenner og si at jeg er trans etter 10 minutter, men jeg hater følelsen av at folk alt viste det fordi noen andre hadde fortalt det.

Selv om en mann på din arbeidsplass er åpent homofil betyr ikke det han han synes det er flott og relevant at det er det første du forteller andre mennesker om ham.

Jeg er et menneske og jeg har svært mange andre kvaliteter enn bare en fitte. De fleste mennesker er uvante med å omgås transpersoner så de henger seg gjerne litt opp i denne med sex-organer. Det kan være litt slitsomt for oss som kanskje hadde lyst til å ha en samtale om bøker, kaffe og været.

Ikke out meg, jeg gjør en ypperlig jobb med å oute meg selv!