HBRS – hva vil dere?

For noen dager siden postet Harry Benjamin Ressurssenter HBRS denne på sine nettsider. Det er et kort utdrag fra begynnelsen på en artikkel som tar for seg utviklingene av språket som har blitt brukt for å beskrive transpersoner og språket transpersoner har brukt for å beskrive seg selv.
http://www.hbrs.no/eksterne-nyheter/tracking-transgender-the-historical-truth/
HBRS er en organisasjon som ikke bruker trans-relaterte begreper for å beskrive mennesker som opplever å være enn annet kjønn enn de de ble tildelt etter fødsel. De mener også tydelig at det er vesensforskjeller på hva slags identiet og behov folk i denne gruppen har. HBRS jobber eksplisitt for mennesker som har en binære kjønnsidentitet og som ønsker å gjennomgå sin behandling ved NBTS, de har til og med vedtektsfestet at de støtter NBTS. HBRS bruker i stedet for trans, de medisinske termene «kjønnsinkongruens» «kjønnsdysfori» og det gamle frasen «født i feil kropp» som også har sitt opphav fra ciskjønna medisinere som beskrev trans og homofili
Jeg spør meg selv om HBRS har lest denne artikkelen før de posta den…Det er nemlig en artikkel som på en god måte oppsummerer en lang og pågående utvikling av språket brukt for å beskrive transfolk. Den viser tydelig hvordan medisinen har forsøkt å beskrive oss, ofte på nedsettende og sykeliggjørende måtens, mens vi har utviklet et språk som føles rett for våre individuelle opplevelser og vårt miljø som helhet. Den peker helt tydelig på det faktum at transpersoner, uavhenging av om de er binære eller ikke-binære, om de lever fulltid som et kjønn eller deltid som et kjønn, eller hva slags kjønnsbekreftende behandling de ønsker, trenger og har gjennomgått, har felles interesser.
Artikkelforfatteren skriver følgende:
«It should be noted that the rejection of Benjamin’s terminology occurred within the context of a trans community that clearly valued unity while rejecting uniformity. It’s clear that the various parts of the trans population regularly worked together. The trans community had been using trans as a simple umbrella term since the mid-1970s. Whether it called itself the gender community, the TV/TS community, the paraculture or the transgender community the intent has always been the same: the recognition of the various types of trans populations who share some common issues and who could work together for common cause. Examples of efforts to cultivate unity (not uniformity) abound throughout the 70s, 80s, and 90s from practically all aspects of the trans community.
Thus I, like Christine Jorgensen and many transsexuals before me, am a proud transgender woman.»