Bestmedbart

Jeg vet ikke helt når jeg ble en mann.

Det var nok en slags glidende overgang.

Jeg tror det er slik det er for mange menn.

Mann er ikke en tilstand som bare plutselig dukker opp.

Du blir ikke mann over natten,

det er en glidende overgang.

Da jeg ble født tenkte alle at jeg var en jente.

Etter jente følger kvinne

Før mann kommer gutt

Jeg ble en mann

Jeg vet ikke hvorfor.

Hvorfor er heller ikke et viktig spørsmål for meg.

Før var jeg en jente og nå er jeg en mann. 

Det viktige spørsmålet for meg er hvilken type mann jeg vil være.

Jeg vil være en mann som får lov å være mann, uten å ha vært gutt først. 

En mann som får lov til å være mann også når jeg forelsker meg i en annen mann, 

når jeg snakker høyt om at jeg har en livmorhals eller når jeg grin. 

Jeg vil være mann på en måte som føles ekte og ærligfor meg.

Jeg vil være en type mann som ikke trykker andre ned.

En mann som tør å være sårbar.

En mann som tar ansvar når jeg ser menn som trykker andre ned.

Jeg vil være en bra mann. 

Det er lettere sagt enn gjort. 

Det er fortsatt alt for vanskelig for menn å bryte med normer 

og å si ifra til andre menn uten å miste sosial status.

Rommet for å være mann er for trangt og vi har for mye å tape. 

Jeg klarer ikke alltid å skille mellom hva jeg gjør fordi jeg har lyst og hva jeg gjør fordi det forventes av meg,

fordi jeg må være mann på en gitt måte. 

Jenter som er tøffe som barn blir ofte møtt med applaus, mens gutter som er myke blir møtt med hets. 

Folk har mer negative holdninger til skeive menn enn til skeive kvinner.

De har mer negative holdninger til det de oppfatter som «menn i dameklær» enn til det de oppfatter som «damer i mannsklær». 

Vi lever i et samfunn som verdsetter maskulinitet høyt. 

Så høyt at et hvert utrykk for femininitet blir latterliggjort. 

Til og med når vi forsøker å ta avstand fra giftig maskulinitet så gjør vi det ved å feminisere eller latterliggjøre dem som utøver denne maskuliniteten

Som når vi sier at macho cishet menn bare er homofobe eller misogynistiske fordi de er usikre på egen seksualitet, eller at de ikke får pult eller at de sikkert har liten tiss. 

Vi gjør akkurat det samme.

vi utøver den samme giftige maskuliniteten vi kritiser dem for. 

Vi går med på et premiss om at femininitet er dårlig. 

Vi får ikke bukt med giftig maskulinitet ved å utøve den selv. 

Du får ikke macho menn med på laget ved å latterliggjøre dem. 

Maskulinitet har høy status i vårt samfunn.

Jeg har blitt forstått som maskulin kvinne 

og som feminin mann. 

Jeg anbefaler ingen av delene, men det er fortsatt tydelig for meg at maskulinitet blir verdsatt høyt i vårt samfunn

og at det å være mann blir verdsatt høyt i vårt samfunn. 

Du gjør lurest i å være en hvit ciskjønna heterofil og maskulin mann. 

Menn har privilegier, på gruppenivå, men menn er ikke bare menn. 

Vi er også svarte, brune, homofile, funkiser, skeive, feminine, transkjønna, migranter, sexarbeidere, rusbrukere og offer for vold og seksualisert vold. 

Ingen mann er bare en mann, men de fleste menn får alltid være mann. 

Statusen min som mann er noe andre kan ta fra meg

Det gjør maskuliniteten min mer sårbar enn mange andre sin.

Om en mann som er født med penis gjør noe feminint så får han kanskje høre at han er femi (som om det var noe dårlig) 

eller at han er homo (som om det var noe dårlig), 

mens jeg risikerer å bli fratatt selve retten til å være mann.

Det er ubehagelig og det gjør nok at jeg ikke alltid uttrykker meg som jeg helst vil.

Jeg tror andre menn også kan kjenne på det samme. En slags frykt for å feile som mann, en frykt for å bli kalt femi eller homo. 

Selv om vi er femi eller homo, eller når vi veit at det jo ikke er negativt å være det. 

Fortsatt er vi redde. 

Det er hardt å innrømme at noe så hardt som selve maskuliniteten ikke alltid bare er hard.

For noen fremstår det som rart at jeg kan oppleve å være mann, når jeg aldri har vært en gutt. Folk spør meg ofte hvordan jeg kan være sikker på at jeg er mann. 

Hvordan kan noen som helst være sikre på at de er menn? 

For meg er det helt opplagt at jeg er mann, nettopp fordi jeg ble kalt jente i mange år.

Jeg har faktisk prøvd å være noe annet enn mann og det funka dårlig meg. 

Det er over 15 år siden jeg kom ut som mann. Nå er jeg 35 og rimelig trygg i meg selv, og i konseptet mann. Slik har det ikke alltid vært og om jeg kunne møtt meg selv som 20 åring er det noen ting jeg gjerne skulle fortalt meg selv:

– Du er en mann fordi det føles sånn ut inni deg

Du trenger ingen andre til å fortelle deg at du er mann. 

 

– Ikke ta avstand fra det å være kvinne ved å være nedlatende mot kvinner.

 

– Alle menn har forskjellige kropper, du må ikke ha penis eller være 180cm høy for å være en mann.

 

– Du har lov til å elske kroppen din, selv om den ikke er en typisk mannekropp.

 

– Det som gjør vondt nå går over og jeg lover at du kommer ut på andre siden som en mann det er verdt å respektere. 

 

 

Og til alle andre menn:

Ikke le når folk drar en vits om homofile.

Si ifra når kompisen din er utagerende rasist. 

Ikke vær stille når en mann snakker om hvor full den dama han hadde sex med i helga var.

Si ifra når menn snakker ned andre mennsmaskulinitet. 

Si ifra, de fleste er enige med deg.

Vær den mannen som tør.

Det er noen ganger vanskelig å være mann. 

Det blir ikke lettere av at samfunnet ikke oppfordrer menn til å snakke om det som er vanskelig. 

Noen menn blir vanskelige å ha med å gjøre

av at det er så vanskelig å snakke om hvor vanskelig det er å være mann.

Snakk med disse mennene. 

Jeg vet ikke når vi ble menn

Det var en slags glidende overgang

Jeg vet ikke når vi ble så dårlige menn

Det var vel også en slags glidende overgang

Hvorfor lytter vi ikke til kvinner?

Hvorfor tenker vi at «homo» er et skjellsord?

Hvorfor klemmer vi ikke hverandre?

Hvorfor forsvarer vi menn som seksuelt trakasserer andre?

Hvorfor prøver vi ikke å være bedre menn?

Du blir ikke en bra mann over natten

Det er en glidende overgang

Hva slags mann har du lyst til å være?

I dag er det 5 år siden «lov om endring av juridks kjønn» trådde i kraft. 5 år siden Norge sluttet å kastrere transpersoner før vi fikk endre juridisk kjønn.

I dag er det 5 år siden «lov om endring av juridisk kjønn» trådde i kraft. Det betyr at det er 5 år siden Norge sluttet å kreve at transpersoner kastrerte seg for å kunne endre juridisk kjønn.

Det var en stor seier for norske transpersoner. Endelig fikk også vi et minimum av råderett over egen kropp.

Hurra for det!

Så kommer det noen meget viktige MEN.

Staten Norge nekter å ta ansvar for at de satte opp et vilkår for å endre juridisk kjønn som bryter med menneskerettighetene. For å endre juridisk kjønn måtte man få diagnosen transseksualisme av Riksen og gjennomgå kastrering, alternativt kunne kan betale for kastering i utlandet selv og få denne «godkjent» når man kom tilbake til Norge. Over 500 transpersoner har gjennomgått kastering i Norge under forhold som gjør det umulig å avgi et fritt og informert samtykke. Kastrering gjennomført uten et fritt og informert samtykke er mildt sagt en alvorlig krenkelse av individets frihet, rett til privatliv og kroppslige autonomi.

Staten har blitt saksøkt for å ha satt opp dette vilkåret som fratar transpersoner råderett over egen kropp. Men de sakene ser ikke ut til å vinne frem i Norsk rettssystem. Så om det ikke er staten som har gjort noe klanderverdig ved å sette opp dette vilkåret, hvem er det da som har gjort noe galt?For kom ikke her å fortell meg at det ikke er noen som har ansvar eller skyld her!

Om staten faktisk ikke har skylda så peker jeg på Riksen! På Rikshospitalet jobber fortsatt mange av de som var med på å utføre mange av disse kastraksjonsinngrepene. Hva kunne de gjort? Om staten frasier seg ansvaret og mener at de bare gjorde det medisinerne mente var rett, så er det medisinerne som må bære ansvaret. Det var riksen staten rådføre seg med da vilkåret om kastrering ble innført. Det var riksen som utføre inngrepene og som bekreftet ovenfor staten at deres pasienter nå hadde «endret kjønnsstatus» og dermed kunne få endre juridisk kjønn.

Så riksen kunne gjort følgende: De kunne sagt i fra til norske myndigheter om at det ikke fantes noen medisins grunn for å kreve kastrering. De kunne sagt i fra til norske myndigheter om at det var en stor byrde for transpersoner å ikke selv kunne velge når vi skulle endre juridisk kjønn. De kunne sagt i fra om at mange pasienter forsøke å motsette seg kasteringen. De kunne også bare slutta å kastrere oss! De kunne sendt bekreftelser til staten på at vår «kjønnsstatus var endret» uten å kastrer oss først. De kunne gått offentlig ut å sagt i fra om at denne praksisen var forkastelig. De gjorde ikke noe av dette.

Stortingen har også vedtatt at de ikke skal si unnskyld for denne praksisen og at de heller ikke vil opprette en enkelt tilgjengelig erstatningsordning for mennesker som har måttet gjennomgå kastering for å endre juridisk kjønn. Noen må ta ansvar! Så kommer det et men til. Loven fungerer ikke godt nok! I dag er det slik at staten Norge velger selv når de skal legge vårt juridisk kjønn til grunn når de vurderer våre rettigheter, eller om de skal legge det kjønnet vi ble tildelt ved fødsel til grunn når de vurderer våre rettigheter. Det gjør staten konsekvent på en måte som er til ulempe for transpersoner.

Når vi får barn så legger de vårt tildelte kjønn til grunn, noe som fører til at transpersoner blir registrert som «mor» på tross av å være mann, eller som «far» på tross av å være kvinne.

Om en transmann som er juridisk mann er gift med en ciskvinne, kan han ikke la sin kone bære frem sine egg. Dette på tross av at dette er en mulighet for gifte ciskvinner. Plutselig er det ikke vårt tildelte kjønn som legges til grunn, men vårt juridiske kjønn.

Om en transkvinne fryser ned sæd, endrer juridisk kjønn og vil bruke denne sæden til å gjøre sin ciskjønna kone gravid, får hun ikke automatisk lov til dette.

Når en juridisk mann tar celleprøve får ikke gynekologen refusjon fra staten fordi juridiske menn tydeligvis ikke trenger å ta celleprøver.

I Norge er også tilgang til abort regulert av en lov som bruker ordet «kvinne». Ordet er ikke et problem, men jeg frykter altså at juridiske menn som blir gravide ikke har samme tilgang på abort som juridske kvinner som blir gravide.

Jeg stoler ikke på at staten ivaretar våre rettigheter og vår kroppslige autonomi.

Staten må ta ansvar og gjennomgå alle lover som bruker kjønna ord og sørge for at også mennesker som er trans/har endra juridisk kjønn har rettigheter som er i tråd med deres identiet og deres reproduktive kapasitet.

Dette er bare to av mange eksempler på at staten Norge IKKE bryr seg om transpersoner sine rettigheter! Du tenker kanskje at vi som jobba med dette burde vært tydeligere på hva vi faktisk trengte og hva vi ikke var fornøyd med før loven ble vedtatt.

Til det har jeg to ting å si:

1. Før 1.juli 2016 ble norske transfolk kastrerte under forhold som ikke muliggjør noe fritt og informert samtykke. Når hver dag uten «lov om endring av juridisk kjønn» er en dag der enda en transperson risikerer å bli kastrert, så haster det. Det haster så mye at ingen av oss hadde tid til å flikke på detaljer.

2. Svært mange i Norge synes det var helt geit at kastrasjon var et krav for å kunne endre juridisk kjønn. Selv om «bare» 13 stemte i mot loven var det på ingen måte gitt at vi hadde det norske folk og våre politikere i ryggen.

Jeg kan ikke moralsk forsvare å sette barn inn i denne verden

Vi oppfordres til å føde flere barn.
Vi blir bedt om å føde barn inn i en verden som har blitt ødelagt av boomers. Og hvorfor trenger vi flere barn? Jo, for å sikre boomersene sin alderdom. Disse folka som sitter på nedbetalte hus de kjøpte for en halv årslønn en gang på 70-tallet.
De som håver inn like mye i pensjon som jeg tjener med mastergrad etter 5 år i arbeidslivet. De skal vi redde gjennom å føde flere arbeidre og leve i isolasjon i over et år.

Skulle gjerne gjort det altså, men jeg VIL IKKE.

Mine foreldre tilhører en generasjon som tror vekst i økonomi og bedring av alles levekår er en naturlov. Det er det ikke! De er en dessertgenerasjon som ikke har løfta en finger for sine barn, sine barnebarn og alle kommende generasjoner. Og før du går helt #notallboomers, har jeg bare å en ting å si:
mange nok til at verden har blitt ulevelig! Mange nok av dem er onde kapitaliser uten empati!

Det er umoralsk å føde barn inn i denne verden!
Vi kommer ikke til å redusere Co2 utslippene våre raskt nok, vi kommer ikke til å redusere de på en rettferdig måte som refordeler verden ressurser.
Om jeg hadde fått barn ville de i sin levetid måttet leve i et Norge der de kan velge mellom å gå til grunne sammen med resten av verden eller bygge en mur rundt sitt eget land og prøve å være selvberga i et selvutslettende helvete, der de hver dag må leve med vissheten om at folk dør som en direkte konsekvens av deres overlevede.
Ikke ulikt den måtende deres besteforeldre valgte å leve sitt liv på.
Dere kan ikke på alvor mener at vi skal føde barn inn i denne verden?
Jeg er livredd og jeg har ingen tro på at noen kommer til å klare å fikse det. Økonomien vår kommer til å kollapse. Alle vet at hverken Olje eller Oslos boligpriser faktisk gir noen et livsgrunnlag. Den globale oppvarmingen får så mange forskjellige fatale konsekvenser at summen av de alle er utenfor vår fatteevne.
Ja og forresten så har det noe å si for meg at alle vil tvinge meg til å bli omtalt som mor om jeg føder barn.

Og her sitter jeg, sperra inne. Redusert til en fødemaskin som ikke får lov å gjøre noe annet enn å gå på jobb. Og hvem gjør jeg det for? For å redde en generasjon som ødela jordkloden vår. Jeg tar ansvar, slik ingen generasjoner før meg har gjort.

Jeg skal ikke føde barn.

Ja, det er transfobt å si at bare kvinner har mensen.

Jeg legger til grunn at transfobi er et begrep med lignende betydning og bruksområde som homofobi. Det er slik ordet blir brukt og for gjennomsnitts mennesker i Norge er det nok lettere å forstå transfobi om man sammenligner det med homofobi, fordi folk i Norge ofte har lært seg å gjenkjenne homofobi når de ser det. 

Om du heller vil lytte til meg og Aleksander Sørlie snakke om transfobi fremfor å lese en tekst om det anbefaler jeg podcasten Trans Norway

Transfobi er kulturelt produsert og irrasjonell frykt for transpersoner. 

Nei det betyr ikke nødvendigvis at du blir fylt av redsel om du ser en transpersoner, men det kan manifester seg i frykt for å være i samme rom som transpersoner, frykt for at transpersoner skal skade folk eller frykt for at transpersoner skal ta fra deg rettighet, friheter eller muligheter i ditt liv. Frykten for at vi skal bli fler eller mer synlige er også et typisk eksempel på transfobi. 

I tillegg vil transfobi dekke andre ting enn frykt.  
Som fordommer– altså forventinger (ofte negative, men de må ikke være det) om hvordan transpersoner som gruppe er når det kommer til utseende, meninger, adferd og følelser. 

Manglende empati og omsorg for transpersoner fordi de er trans. 
En grunnleggende ide eller tanke om at transpersoner er annerledes og dårligere en cispersoner. 

Transfobi som begrep dekker alt av adferd, uttalelser og strukturer som gir mer rom til cisfolk, mer tillit til cisfolk og mer forståelse for, og tro på cisfolk sitt kjønn. 

I tillegg vil et allerede transfobt samfunn, som det vi lever i, også føre til (intendert eller uintendert) usynliggjøring, umenneskeliggjøring, sykeliggjøring, annerledesgjøring og mistenkeliggjøring av transpersoner. 

De fleste mangler selv den mest grunnleggende kunnskap om transpersoner, det i seg selv er kun mulig fordi samfunnet er gjennomgående transfobt. 

Om du nekter eller er motvillig til å ta i mot informasjon, innhente informasjon eller lytte til transfolk, ja da er du også transfob. 

Heldigvis er det å være transfob noe man kan slutte med, det kan gå over, det kan være en fase 

Transfobi manifesterer seg i alle deler av samfunnet.
I språket vi bruker, intrusjonene våre, lærebøker, måten vi bygger bygninger på osv osv.
Også i lovverk ser vi transfobi. Vi har loversom usynliggjør oss, lovverk som gir cispersoner større frihet, fler rettigheter og mer annerkjennelse.

Et ekstremt eksempel på transfobi i lovverket vil være en lov som gjør det mulig å sette transfolk i fengsel fordi vi er trans, et mindre ekstremt, men lik fult transfobt eksempel vil være å tvinge transpersoner som blir foreldre til å bli register som far/mor på tvers av sin identitet, ønsker og/eller juridiske kjønn. 
Å kreve at transpersoner kastrere seg er et annet ekstremet eksempel, noe mindre ekstremt, men transfobt eksempel: Å ikke ha noe juridisk kjønn for ikke-binære transpersoner.

Som du ser er jeg, og alle andre transfolk fullstendig i stad til å differensiere mellom mild, moderat og ekstrem transfobi. Det er ikke å vanne ut begrepet når jeg kaller både en moderat form for transfobi og en ekstrem form for transfobi for transfobi. 

I hverdagen blir transfolk ofte utsatt for mobbing, forfølgelse, vold og diskriminering som gjør det vanskelig å gå på skole, ta utdanning, få seg en jobb, bruke offentlige tilbud som svømmehaller og bibliotek, føle seg generelt trygg, være generelt trygg, få id-papirer som virker eller få tilgang til god helsehjelp. Denne listen er på ingen måte uttømmende. 

Ikke alle transfolk rammes like hardt, på samme måte eller like ofte av transfobi. Nyanser i forskjellige former for transfobi vil jeg ikke gå inn på her, men du kan jo raskt tenke på hvor hardt den offentlige debatten rammer transkvinner, hvor usynlige ikke-binære er i debatten eller på hvor ofte du ser eller har sett rasifiserte transfolk, transfolk med funksjonsnedsettelser eller forskjellen på kommentarfeltet under en artikkel om en «passerende» transpersoner som forteller om «prosessen»  sin vs en «ikke-passerende» transpersoner som  fremmer en politisk sak  eller ber  om noe fra majoritetsbefolkningen.  

Siden alle transfolk er trans påvirkes vi også av transfobi som ikke rammer oss personlig. Vi har også et moralsk ansvar for å være særlige solidariske ovenfor transfolk som er forskjellige fra oss selv, spesielt om disse har mindre privilegier enn oss selv. 

Vi lever i en kultur det er helt innafor å lage vitser om eller le av transpersoner. Vi er ofte ikke representert i kulturen, eventuell så blir vi ensidig og negativt representert. 
Det er også slik at mediedebatter handler om cisfolk sine følelser og tanker «om» transfolk, det er grunnleggende problematisk og får i 80% av tilfellende transfobe konsekvenser. 
Vi er allikevel helt avhengige av at cisfolk står opp for oss, både fordi de blir lytta til og  fordi de utgjør flertallet og de som har  makt til å gi eller frata oss rettigheter.  
Det er cisfolk alltid  vil ha  denne  makten  er  også  grunnleggende problematisk fordi transfolk  da  for alltid vil leve på cisfolks nåde. De kan når som helst slutte å like  oss og frata oss rettigheter.  

En hver handling (inkludert det å snakke eller lage en samfunnsinstitusjon) som får det å være trans til å fremstå som mindre ekte eller ønskelig for verden enn cis, er transfobi. 
Noen ganger mer og mindre alvorlig, noen ganger med onde intensjoner og andre ganger ikke. 
Det er like fult transfobi og det er ikke farlig å bruke ordet transfobi om ting som faktisk er transfobt. 

Hvordan gjenkjenne transfobi?

Det første og største som bare må på plass:

Transfolk sitt kjønn er like ekte, naturlig, ønskelig og fint som cisfolk sitt.

Om du faktisk forstår og tror på dette så blir det lettere å gjenkjenne transfobi. 

Så for å finne ut om noe er transfobi gjør du følgende:
Hva skjer om jeg putter en cisperson inn i samme situasjon?

Er utsagnet ekskluderende eller usnyliggjørende for transfolk og vår virkelighet?

Hvilken effekt har dette utsagnet på transfolk og hva er det grunnleggende premisset for det som blir sagt?

Er utsagnet usant eller fremmer det stereotypier om transfolk?

Legger utsagnet til grunn at transfolk sitt kjønn er uekte?

Får utsagnet transpersoner til å fremstå som er problem eller en trussel mot samfunnet eller andre grupper?

Noen eksempler på transfobi:

En transkvinne i en film spilles av en cismann. 

Vi kjører testen:

Hva skjer om jeg putter en cisperson inn i samme situasjon?

Hvor ofte blir ciskvinner på film spilt av cismenn?  Tilnærmet aldri, så hvorfor skjer det her? Cispersoner kan spille transpersoner, men ta  dere sammen og cast kvinner til å spille kvinner. 

Er utsagnet ekskluderende eller usnyliggjørende for transfolk og vår virkelighet?
Ja, det fratar en transpersoner en jobb de kunne hatt og fremstillingen vil ikke bidra til bedre forståelse for transkvinner og deres liv. 

Hvilken effekt har dette utsagnet på transfolk og hva er det grunnleggende premisset for det som blir sagt?

Det grunnleggende premisset er at transkvinner «egentlig» er menn. Det har store negative konsekvenser for transfolk. For en god utdypelse av dette se dokumentaren disclosure som ligger på netflix. 

Er utsagnet usant eller fremmer det stereotypier om transfolk?

Ja det fremmer en stereotyp ide om at transkvinner «egentlig er» eller ligner på menn. Det gir unødig fokus på kjønnsuttrykk fremfor identitet og det fremstiller det som om kvinne er en slags rolle du kan ta på deg og ikke noe du faktisk er. 

Legger utsagnet til grunn at transfolk sitt kjønn er uekte?

Ja

Får utsagnet transpersoner til å fremstå som er problem eller en trussel mot samfunnet eller andre grupper?

Ikke direkte om filmen i seg selv er godt skrevet, men i et debattklima der transkvinner konsekvent fremstilles som menn får det denne konsekvensen når alle som skal se for seg en transkvinne tar utgangspunkt i framstillinger av menn på film. 

Eksempel to

En transmann på fest komme ut som trans og får kommentaren «jøss, jeg hadde ikke trodd du var trans, du ser jo så kjekk» 

Vi kjører testen:

Hva skjer om jeg putter en cisperson inn i samme situasjon? 
Da kan vi for eksempel se for oss følgende scenario: Cismann1 sier «her om dagen var jeg hos legen og måtte få testiklene mine undersøkt, det var ganske flaut» 
Cismann2: «Jøss, jeg hadde ikke trodd du var cis, du er jo så kjekk!»
Plausibelt scenario? Neppe. 
Om det skjedde, synes du cismann1 skal ta i mot dette «komplementet» og takke? NEI!

Det er ikke fordi det er slemt å anta at noen er trans, det er fordi det er kjipt, på generelt grunnlag å si at folk ikke ser ut som det de er og at de burde være glade for at de ikke gjør det. Det gjelder cis som trans, homo som hetero. 
Cisfolk ser ikke ut på en spesifikk måte, det er ikke noe mål å se ut som cis og det å se ut  som en mann er på ingen måte ekvivalent til å se ut som cis. 

Er utsagnet ekskluderende eller usnyliggjørende for transfolk og vår virkelighet?
Ja, det fratar transfolk retten og muligheten til å være trans og å se ut som vi vil. Det tydeliggjør at «passering» er noe transfolk burde drive med og at cisfolk liker oss best da. 

Hvilken effekt har dette utsagnet på transfolk og hva er det grunnleggende premisset for det som blir sagt? Ja det grunnleggende premisset er forklart ovrer og effekten er at transfolk føler seg dårlig, eventuelt føler seg bra med en kjip bismak 

Er utsagnet usant eller fremmer det stereotypier om transfolk?

Ja det fremmer stereotypier om hvordan kvinner, menn, cis og trans ser ut. 

Legger utsagnet til grunn at transfolk sitt kjønn er uekte?

Ja

Får utsagnet transpersoner til å fremstå som er problem eller en trussel mot samfunnet eller andre grupper?

Ikke som en trussel, men vår mulighet til å passere blir automatisk vår verdig som mennesker og om vi ikke passerer ville det vært et «problem», enten for oss, personen forran oss eller samfunnet som helhet. 

Eksempel tre

En person sier «bare kvinner kan få mensen» 

Vi kjører testen:

Hva skjer om jeg putter en cisperson inn i samme situasjon? 
Da sier jeg: «bare menn kan få mensen»

Det ser vi med en gang at er faktisk feil, vi vet at også andre kjønn man få mensen og at ikke alle menn får mensen. På samme tid vet vi at utsagnet «noen menn får mensen» er sant, for sånn er verden 

Er utsagnet ekskluderende eller usnyliggjørende for transfolk og vår virkelighet?
Ja, det fratar transkvinner som ikke har mensen mulighet til å være kvinner.

Det fratar også ciskvinner som ikke har mensen retten til å være kvinne. 
Det usynliggjør fullstendig ikke-binære både de med og uten mensen. 
Og det plasserer menn med mensen som kvinner. 

Hvilken effekt har dette utsagnet på transfolk og hva er det grunnleggende premisset for det som blir sagt?

Det grunnleggende premisset og ønske (med noe rom for å tolke konteksten det blir sagt i)

Er å tydelig sette grenser for hvem som får lov å være kvinner eller menn. Det fratar ikke-binær muligheten til å være noe kjønn, da mensen=kvinne og ikke-mensen=mann. Da finnes det ikke noe rom for ikke-binære i det hele tatt. 

Det har selvfølgelig negative effekter. 
Så er det ingen som her sier at ikke mange kvinner har mensen eller  at mensen ikke er en typisk (altså ofte forekommende) kvinne-greie. Det er det, men utsagnet er  likefult usant og transfobt. 

Er utsagnet usant eller fremmer det stereotypier om transfolk?

Utsagnet er usant. Ikke alle kvinner har mensen og ikke alle som har mensen er kvinner. Det er usant og det brukes aktivt for å være kjip med transfolk. 

Legger utsagnet til grunn at transfolk sitt kjønn er uekte?

Ja

Får utsagnet transpersoner til å fremstå som er problem eller en trussel mot samfunnet eller andre grupper?

Ikke som en trussel i seg selv, men det settes ofte i en kontekst der transfober prøver å påstå at transfolk vil gjøre det ulovlig å si ordet kvinne. 
Vi har ikke tenkt å gjøre det ulovlig, men vi forbeholder oss retten til  å fortelle deg at utsagnet er usant, vi forbeholder oss retten til å  gjennomskue din dårlig skjulte transfobe agenda og vi nekter å la dere utslette våre kropper og erfaringer. Og vi fratar ikke ciskvinner med mensen hverken deres erfaringer eller kropper. 

Dette var tre tilfeldige eksempler. Jeg råder deg til å bruke testen selv. Om du lurer på om noe er transfobt og ikke klarer å  bruke testen (det trengs litt øvelse for å  omstille hjernen fordi   vi er  så hardt indoktrinert inn i en binær cis-verden.) så er det bare å si ifra så kan jeg bistå! 

Hva gjør du om noen sier at du har gjort noe transfobt?

Det er ikke farlig å bli kalt transfob eller å få beskjed om at det du sier eller gjør er transfobisk. Transfobi derimot er meget farlig. 
Når du får beskjed om at du sier eller gjør transfobiske ting så kan du spørre om en forklaring (du kan IKKE kreve en forklaring, og om du får en må du ta i mot denne) eller du kan lese deg opp selv og finne ut hvorfor det du sa var transfobt.  
Det kan hende du ikke er enig i at det du sa eller gjorde var transfobt, da går du bare videre i livet fordi du har ikke tatt skade av å bli kalt transfob.
Om du, i en debatt om transfobi og hvilke fatale følger det får for transfolk sine liv presterer å sentrere dine egne følelser og «frykt» for å bli kalt transfob, så er du en del av problemet. 

Det er en vesensforskjell på å bli kalt transfob å bli utsatt for transfobi. Det verste som kan skje om du faktisk ikke har sagt/gjort noe transfobt, er at du får litt vondt inni deg. Et lett ubehag du som voksen burde klare fint å håndtere uten å gå i hverken kjelleren eller forsvar. Om du faktisk sier eller gjør noe transfobt og dermed har blitt adressert på det helt korrekt, ja da burde det få konsekvenser for deg. 

Det samme gjelder for transfobi. Du blir ikke nekta å ytre deg, du får ikke livet ditt ødelagt og du har ikke blitt dypt og personlig krenka om noen forteller deg at det du sier og gjør er transfobt. Og ja, det kan finnes forskjellige meninger om hva som er transfobi, men det er også latterlig å sentrere debatten rundt «grenselandet» for hva forskjellige mennesker vil anse som transfobi. Du er også teit om du bruker 5 timer på nettet for å finne den ene transpersoner som også er enig med deg. Det finnes transfobe transfolk og de skal du ikke bruke som forsvar for dine dårlige holdninger. 
Da tar du nok en gang fokus vekk fra den massive transfobien som unektelig rammer alle transfolk hardt. 
Når vi har fjerna 90% av den groveste transfobien i samfunnet, da kan vi ha en nyansert samtale om hvorvidt det er transfobt å tildele barn et juridisk kjønn ved fødsel. Før det er din jobb som cisperson, som våre undertrykkere å tilegne deg kunnskap, jobbe med dine empatiske evner, lytte og bekjempe transfobi. Det er ikke vanskelig å finne transfobi du kan bidra til å bekjempe. 

Eksplosiv økning og sosial smitte

For dere som følger den legendariske «transdebatten» har det lenge vært klart at den har gått over stokk og stein.
Transfolk bli anklaget for å være halliker, homofobe og misogynistiske av helt uforståelige grunner.
Det er mange anklager og konspirasjonsteorier om transfolk som gruppe jeg ikke orker å tilbakevise fordi premisset er så søkt og trans-fiendtlig at det halve hadde vært nok.

Det er ikke slik at jeg bare kan si «alle homofile vil drepe kongen» og så forlange at alle homofile skriver 200 kronikker det de motbeviser denne absurde påstanden.

Det er slik det for tiden føles ut for transfolk som deltar i det offentlige ordskiftet. I det øyeblikket vi har brukt 4 timer på å tilbakevise en absurd påstand med velformulerte svar som inneholder faktiske kildehenvisninger, så kastes en ny og minst like absurd påstand mot oss igjen.

Dagens påstand er altså at det å være trans kan smitte gjennom sosial omgang og bruk av sosiale medier.
Ingen har klart å komme opp med en plausibel forklaring på hvordan dette skulle gått til, forskning som understøtter denne påstanden eller noe som helst annet som gir noe mening.
Et par mennesker har sagt at antallet transfolk har økt etter at vi fikk internett og at mange transfolk kjenner andre transfolk og har oppsøkt forum for transfolk på nett.

Du skal ikke være særlig skarp for å forstå at transfolk selvfølgelig ønsker å snakke med andre transfolk og bruker nettet til dette, da vi er ytterst få og de færreste av oss er så heldige av vi bare tilfeldigvis kjenner 20 transfolk vi kan snakke med disse tingene om. Du trenger heller ikke å være særlig skarp for å forstå at økt synlighet, flere rettigheter og sosiale anerkjennelse gjør at flere transfolk kommer ut og lever åpent som trans.

Så stemmer det at antallet åpne transfolk og antallet transfolk som oppsøker helsevesen har økt, og målt i prosent ser den økningen stor ut. Men for alle som har hatt litt matte på skolen så vet vi godt at en økning fra 2 til 6 ser dramatisk ut i prosent, men faktisk ikke dreier seg om så mange mennesker. Transfolk utgjør fortsatt under 0.5% av befolkningen også etter denne mye omtalte «dramatiske» økningen. Om det skal være hold i en påstand om at det å være trans er en smittsom og trendy epidemi , må det faktisk være en større andel av befolkningen som slenger seg på trenden!
Om 0,3% av norske ungdommer er på TikTok så kan vi ikke påstå at TikTok er en stor og omfattende trend blant ungdommer…

Å be transfolk om å «bevise» at trans ikke kan smitte er omtrent like saklig som når alternativbevegelsen roper at alle andre har ansvaret for å bevise at (sett inn aluminisumsfoliehatt eller hva som helst annet humbug) ikke virker!

1. Bevisbyrden i denne saken ligger selvsagt på de som hevder at trans «smittet». Om du mener og tror at trans er noe som smitter sosialt så må du fremvise dokumentasjon på dette eller i alle fall komme opp med en noenlunde sammenhengende og plausibel forklaring på hvordan det skulle gå for seg. Helst en faktisk hypotese som kan testes

2. Det å være trans er ikke en sykdom, det er et helt naturlig forekommende fenomen. For å tenke at trans er noe som kan smitte må du ha en grunnleggende forståelse av at trans er noe negativt og sykelig som kan overføres mellom mennesker gjennom sosial kontakt.

3. Tenker cispersoner faktisk at deres kjønn er så skjørt og lettpåvirkelige at det å bli eksponert for eksistensen av transfolk faktisk kan få dem til å tvile på hvem de er? Dette er som når folk tenke at barn ble homofile om det fantes homofile lærere eller de fikk lov til å pynte seg.

4. Det finnes faktisk reelle og håndfaste bevis på at trans ikke kan smitte. For at trans skal kunne smitte må vi legge til grunn at det er mulig å endre noens kjønnsidetet gjennom ytre stimuli av noe slag.
Så, hell i uhell, transfolk (og homofile) har opp igjennom historien blitt utsatt for massive forsøk på «konvertering». Det vil si at leger, psykologer, familiene våre og andre aktivt har forsøkt å endre vår kjønnsidentitet.
Dette har blitt gjort gjennom enormt sosial press (vold, tap av skoleplass, tav av venner og relasjon til foreldre, ekstrem diskriminering, tap av jobb og selvfølgelig begrensa mulighet til å leve som vi vil gjennom bruk av navn, pronomen, klær osv)
Det har også vært gjort omfattende forsøk på å gi transfolk «terapi» for å endre vår kjønnsidetet, den «terapien» har inkludert aversjonsterapi (fremprovosere oppkast hos skeive menn som ser på skeiv porno, elektriske støt mens man har på klær man liker osv). Samtaleterapi der man påfører skam, skyld og forteller folk at de er syke og må endre seg. Og ymse «behandlingsopplegg» du selv kan forestille deg hvor fornedrende har vært.
Også legene har deltat aktivt her med lobotomi og hormonell behandling. Folk har feks tenkt at transkvinner bare har for lavt testosteronnivå og dermed føler seg som kvinner, så har man tvunget dem til å innta testosteron for å forsøke å endre identitet deres.
DET HAR ALDRI FUNKA! Du kan ikke endre noens kjønnsidentitet. Ikke engang om du prøver sikkelig hardt og målretta.
Er det ikke da litt søkt å tro at folk skulle endre kjønnsidetet av ås nakke med 4 transfolk og se en film på nettet?

5. «sosial smitte» er et begrep disse folka har henta fra psykologien og det beskriver blant annet fenomener der man ser at antallet selvmord går opp når media dekker selvmord. Spesielt gjelder dette om man dekker metoden i detalj. Dette stemmer altså, men er på ingen måte overførbart til trans. «Sosial smitte» når det kommer til selvmord handler altså om at mennesker som allerede er suicidale kan få lavere terskel for å gjennomføre forsøk om det skrives mye om selvmord og konkrete metoder for selvmord i media. Det er altså ikke slik at mennesker som ikke har selvmordstanker plutselig får det av at noen skriver om selvmord.
Du endrer ikke plutselig kjønnsidetet av å lese om en transperson.

6. Om det skulle stemme at flere folk tenker på kjønn nå enn før, og dermed oppsøker helsetilbudet, så er det ikke negativt og vi må selvfølgelig lage et helsetilbud som skal hjelpe folk til å finne ut om de er trans og om de trenger og ønsker kjønnsbekreftende behandling. Det er helt uproblematisk.

7. Om det å være trans skulle vært en kul trend som mange vil slenge seg på uten å egentlig være trans så burde det medført noen fordeler å være trans. Jeg er godt fornøyd med å være trans jeg, men det er altså ikke slik at det å være trans gir noen umiddelbare fordeler her i livet. Tvert i mot, kommer du ut som trans må du tåle sykeliggjøre, diskriminering, hets og trakassering. De færreste ville gjort det om det ikke faktisk var sånn at transfolk er trans.

Så, transfolk er trans og det smitter ikke. JEEZ!

Takk til Viljar Eidsvik for inspirasjon og innspill :)