Category Archives: gutter

Hvem er jeg?

Neida dette er ikke et tilfelle av filosofisk-søndags-fylleangst på en onsdag. Dett er et klassisk tilfella av prokastinering (det å utsette noe å gjøre noe annet i stedet)

Innimellom får jeg mailer i min bestmedbar innboks. Det er svært hyggelig, for som et hvert vellykket selskap ønsker jeg tilbakemelding på mitt arbeid og vil gjerne gi kunden det kunden vil ha. Så om du klarer å se bort ifra det faktum at jeg ikke tjener ei krone, er dette en riktig så bra liten bedrift.

Altså jeg fikk en mail fra et menneske som lurte på om ikke jeg kunne si noe mer om meg selv, sånn rent utover det at jeg er en transmann og alt det tullet der, som jeg jo strengt tatt har masa om lenge nok.

So here we go, eller som ingen sier på norsk, så her går vi

Jeg heter Luca og er 25 år gammel (dette kan du lese i den lille boksen på høyre side her, så dette er egentlig ren avskrift)

Det var en gang en vinterkveld, av typen 31.januar nittenåttisju. Min mor (hjerte til henne) lå i en eller annen seng og fødte meg. Den senga var på et sykehus i Trondheim. Når unger blir født så har det seg slik at først kommer ungen og så kommer bursdagskaka, også kalt morkaka, ut. Denne vinterkvelden kom det en unge, men fasan ikke noen kake. Og uten kake blir det ikke fest, så min mor måtte ta masse dop for å få opp humøret. Dopet ble gitt til henne av noen leger (jeg oppfordrer selvfølgelig ikke til bruk av ulovlige rusmidler for å oppnå kake-lykkefølelse). Og så kom kaka og alt var bra. Muttern fikk beskjed om at jeg var en jente, det dreit muttern i for hun var høy som et fjell. Hun var faktisk så høy at hun ikke forsto at hun hadde fått en unge til før det hadde gått 3-4 timer. Jeg var kid nummer 4 i rekka, så det er ikke så rart at hun kom litt ut av tellinga.

Dette var i alle fall begynnelsen på det som skulle bli en overmåtelig lykkelig barndom. (ja jeg er ironisk på hensyn på den derre barndommen). Jeg var et hyperaktivt lite barn med hvite krøller. Det beste jeg visste om her i verden var hvitløkspetta lammelår med fløtegratinerte potet og når jeg ble stor ville jeg bli sivilingeniør. (Jeg prøver her å illustrere hvilken veslevoksen pretensiøs drittunge jeg var.)

I mitt første hjem (som var grønt og hadde sjørøverskute i hagen og en egen 100 centimetersskog) bodde jeg sammen med min mor, min far og den yngste av min brødre. De to eldste brødrene hadde visstnok blitt lagd av noe materie fattern ikke hadde noe med, og det lærte jeg at het halv-bror. Det synes jeg var temmelig merkelig for både jeg og yngstebruttern var under 1,5 meter høye, mens de to andre var nesten 2 meter høye.

I mitt andre hjem(som var brunt og hadde loft med nisser på) bodde jeg med muttern, bruttern og en katt som het Rupert. Rupert har jeg skrevet et innlegg om før. Det kan du lese her, det innlegget vil også gi deg en relativt grei innsikt i hvorfor jeg har slik en føkka og ødelagt kjønnsidentitet.

På skolen var jeg bråkete, urolig, plagsom, oppsternazi, vrang og veldig, veldig flink. (sånn utenom i Norsk og andre sånne språkfag). Jeg var kjip mot jentene fordi jeg synes de var søte og så var jeg kjip med en hel haug med andre folk også. Det kan være jeg var himla misstilpass, men jeg gidder ikke unnskylde meg. Jeg var en drittunge!

En dag på ungdomskolen var det en fyr som kalte meg jævla lesbe, så jeg kalte ham et stygt ord som begynner på N og rimer på pigger. Da ble jeg utvist fra skolen i tre dager. Heldigvis slapp denne fyren å bli utvist, han var det jo reelt synd på. Det var ca da jeg fant ut to ting om verden: Den er kjip og urettferdig.

Jeg fikk ytterligere bekreftet mine misstanker om denne verden gjennom flere episoder der lærerne fortalte meg at det ikke var normalt at jenter snakket høyt om onani i klassen. Jeg mente det var veldig normalt å svare høflig på spørsmål, så når Lars lurte på om jeg hadde runka i går så svarte jeg som sant var at «jadda det hadde jeg, ikke bare en gang men 3!» Lars var ikke dårligere han, men det var selvfølgelig helt normalt for han, og unormalt og skammelig for meg.

Vi het «freaks and geeks» Navnet hadde vi tatt selv, fordi vi tidlig fikk lære at å bære skammen utenpå gjør deg mindre sårbar. Det stemte ikke, men taktikken funka til en viss grad. Freaks and geeks besto av skolens outlaws. Vi hadde minimalt med status, klærne våre var enten for små eller fulle av hull. Jeg digga konseptet, jeg skulle faen ikke tilpasse meg et system som pissa meg i tryne. Da vi skulle velge sentralstyret til skolen stilte alle de kjekke gutten opp i silkebokser for å imponere damene. Så jeg tok av meg buksa foran hele skolen og så måtte jeg til rektor. Han lukta fyll og hadde helsetrøye, gullskjede rundt halsen. Han kunne fortelle meg enda litt mer om hva som passer seg for jenter og gutter.

Så fløyt jeg gjennom videregående på en bølge av øl og damer. Den bølgen traff land med et kraftig smell etterfulgt av kjærlighetssorg og et vitnemål som glimret med sitt fravær.

I ordentlige gammeldager, altså før år 2000, opererte man i den norske skolen med et karaktersystem som gikk fra Lg via Ng-G-M til S. Forkortelsene står henholdsvis for LITE godt, NOE godt, GODT, MEGET Godt, til SÆRS godt. Dette gjaldt selvfølgelig ikke for karakterene i orden og adferd: Disse gikk bare fra LITE godt til GODT. Du lurer kanskje på hvorfor? Svaret er enkelt, ingen har meget eller særs god orden og adferd. Det er en umulighet for unge mennesker. Heldigvis hadde vi er skolesystem som tok hensyn til dette.

Jeg tror jeg er en av få elever som har gått igjennom hele ungdomskolen og videregående meg GODT i orden og LITE GODT i adferd samtlige semester. Jeg var en dritt, en oppsternazzzi dritt som alltid kom tidsnok, leverte oppgavene i tide og som aldri skulka. Jeg var alltid på skolen, for på skolen fantes det et hav av muligheter for overskridelse av grenser og trakassering av lærere. Ja for jeg hadde helst slutten å trakassere medelever, jeg var smart nok til å se hvor makta lå og at makta var ond.

Etter ett år på folkehøgskole fullførte jeg videregående og tok realfagkompetanse. I to år dreiv jeg rundt i Oslos gater, mens jeg drakk rødvin og trodde jeg var en kul bohem eller noe. Livet mitt var fylt av håp og dyp, intens kjærlighet.

Det virkelige voksenlivet pusta meg i nakken. Den såkalte realiteten innhentet meg og jeg mista kjærligheten og fikk en bachelor i biologi. En eller annen gang i alt dette bytta jeg navn og begynte på det prosjektet som opptar mesteparten av mitt liv.

Så skrev den unge mannen SKAM på ryggen og lot det være hans stolthet. For all stolthet har sitt opphav i skammen og all skam er stolthet.

Advertisements

Din kvinne

Just tell me what you’ve got to say to me

I’ve been waiting for so long to hear the truth

It comes as no surprise at all you see

So cut the crap and tell me that we’re through

Now I know your heart, I know your mind

You don’t even know you’re bein’ unkind

So much for all your highbrow Marxist ways

Just use me up and then you walk away

Boy, you can’t play me that way

Well I guess what you say is true

I could never be the right kind of girl for you

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

When I saw my best friend yesterday

She said she never liked you from the start

Well me, I wish that I could claim the same

But you always knew you held my heart

And you’re such a charming, handsome man

Now I think I finally understand

Is it in your genes?I don’t know

But I’ll soon find out, that’s for sure

Why did you play me this way?

Well I guess what you say is true

I could never be the right kind of girl for you

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

Well I guess what they say is true

I could never spend my life with a man like you

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

I could never be your woman

Jeg har en venn og den vennen har en kid

Jeg har en venn. Da vi var små pleide vi å leke og sånt, men vi var ikke så veldig like. Vi kom fra svært forskjellige familier og var temmelig ulike. Idag lever vi livene våre på svært ulike måter og vi er ikke like en plass. Men vi deler noe, vi deler verdier. Vi er enige om hva som er viktig og riktig her i verden.

Min venn har fått en kid og denne kidden vil jeg gjerne fortelle en liten historier om.

Kidden til min venn, la oss kalle ham Leo, går i barnehagen

I barnehagen til Leo har det begynt en del barn dette året som ikke har kunnet norsk før de begynte. To av de ungene som ikke kunne norsk ble ikke så godt mottatt i barnehagen, flere av de store ungene stengte dem ute og ville ikke leke med dem. Leo går bort til de store ungene og sier «hvis ikke de får leke med dere, vil ikke jeg leke med dere heller!» Så tok han de to nye ungene i hånden og gikk bort mens han sa «La oss gå og snakke vårt egent språk»

En annen gang hadde Leo og Leo sin foreldern gått forbi en dame i byen. Dette var en dame med et kjønnsutrykk som gjorde det tydelig at hun ble født med en kropp som anses som mannlig av vårt samfunn. Leo hadde sett temmelig mye på denne damen, men ikke sakt noe. Etter 4 dager stiller Leo følgende spørsmål til sin forelder «Det er noe jeg har lurt på en stund, er det slik at man kan velge om man vil være dame eller mann når man blir stor?» Leo sin forelder svarte «Ja, det kan man. Man kan alltid velge fritt hvem man vil være. Så om du vil være en jente nå, eller en dame seinere er det opp til deg, du må ikke være en gutt bare fordi du har tissefant» Da fniste Leo godt og sa «Genialt! Det er jo sikkelig bra, at man kan velge det selv»

En annan dag kom Leo hjem fra barnehagen og fortalte om en unge som heter Mia som Leo er forelsket i, og de pleier å kysse. Så lurte Leo på om det var greit at han kysset Emil også, for de pleide nemlig å gjøre det. Leo sin forelder svarte at man kan kysse alle de man er glad i og at noen liker å kysse jenter, mens andre liker å kysse gutter og noen liker å kysse alle. Og at det må man finne ut selv, om man liker en av delene bedre eller om man liker begge dele.

I barnehagen dagen etter hadde Leo gått rett bort til de store guttene og sakt «ja gutter, nå er det bare å kysse, jeg har nemlig lært at om jeg vil så kan jeg kysse både Emil og Mia, for man kysser faktisk dem man vil, ferdig med det.» Og så gikk han rett bort og kyssa Emil på munnen.

lenge leve kidsa! Og lenge leve de forelderne som ser at de ungene forstår og vet er det som er riktig :)

Jeg har en venn.

I grunnen har jeg mange venner, men dette innlegget handler om en spesiell venn. Hun har også et navn og rosa hår. Jeg ønsker meg krøller og sammen skal vi kjøpe oss en rosa ponny med krøller. Det er sikkert fint for en ponny som vokser opp i en menneskefamilie å føle en hvis likhet med sine foreldre.

Min venn studerer noen fryktelig maskuline greier som handler om datamaskiner og ingeniørting. Hun er en av få kvinner på sitt studie. Jeg vil tro at det er vanskelig å være en kjønnsminoritet, egentlig vet jeg at det er vanskelig.

Hun pleier å fortelle meg festlige historier om ting som skjer i hennes studiehverdag, historier som får meg til å takke meg selv for at jeg ikke ble født med penis. Menn født med penis risikerer nemlig å kunne si de tingene som blir sakt i de følgende historiene.

Min venn sitter sammen med sine studiekamerater og klager over at ingen på gruppa hennes gjør noe på det prosjektet de snart skal levere inn. Gruppa består av noen menn og henne. En kompis som prøve å finne en løsning på hennes sammarbeidsproblem foreslår følgende løsning: «Du kan jo være litt luremus, flørte med dem så kanskje de prøver å imponere deg ved å faktisk gjøre noe»

Min venn overhører en guttegjeng som snakker om det å bli samboer med dama. En av guttene kommer med et svært godt råd til de andre: «Pass på å ikke gjøre så mye husarbeid, da setter du lista lavt og hun blir kjempeglad om du faktisk gjør noe»

Min venn går i 2.klasse og sitter på forelesning. En av guttene spør den mannlige professoren (som hadde undervis 1.klassen tidligere på dagen) om hvordan dame-situsjonen er. Professoren svarer følgende: «joda den er bra, jeg kan ta hu på første rad så kan du ta hu på andre»

De fleste menn burde hatt litt bedre kompetanse og kanskje litt erfaring med hvordan det er å være kvinne. Kvinner kunne også hatt godt av å være menn et par dager. Desverre er det bare slike som meg som er så priviligerte at vi har fått oppleve begge dele. Du trenger ikke å ha vært dame for å innse at disse situasjonene er helt håpløse, men om alle hadde tenkt litt mer på menneskene rundt seg så hadde kanskje slike ting aldri blitt sakt.

 

Menn og andre mennesker.

Vi er en gruppe på seks personer som sitter rundt et bord og diskutere fordommer, våre egne og andres. Diskusjonen sklir over i en historie ballade fra virkeligheten. Den ene av de jeg deler bort med forteller at hennes familie har en familie-venn som er transvestitt. Han er en mann som noen ganger kler seg om og påtar seg et kvinnelig kjønnsutrykk. Denne personen, som i hovedsak opptrer i mannsutrykk drikker ofte kaffe hjemme hos denne familien, men de drikker aldri kaffe hjemme hos hun/hin/han.

Dette begrunner de to mennen i huset (hun jeg snakker med sin bror og far) med at de ikke vil besøke en mann som pluttselig kan vise seg å være en dame. Det ville de finne støtende og svært ubehagelig. De påberopte seg også retten til å avvise denne menneske når hun er i dameutrykk. Dette skal vist vi andre anse som en av deres grunnleggende rettigheter her i livet.

Jeg orker ikke engang å tenke på hvor avvis, aleine, utstøtt og desperat søkende etter bekreftelse jeg hadde følt meg om mine venner konsekvent avvise en viktig del av min person og identitet. Jeg forstår ikke hvordan man kan være et medmenneske med så lite respekt for andre menneskers liv.

Jeg forstår i det hele tatt svært lite for tiden. Den verden jeg lever i blir bare rarere og rarere.

 

I dag

I dag er en dag.

Litt rusten etter en lang pause.

På jobben i dag fikk jeg og min venn Cecilie i oppgave å flytte ti benker opp på et lasteplan. Vi tok naturlig nok tak i hver vår ende og begynte å bære benk nummer en. Jeg ble gående baklengs mens en av benkens mange jernstenger dasket meg lett på leggen. Det har vært ca 25 grader ute idag og etter 7 myke dask på leggen blei jeg jævla sint. Sånn sint som man blir når små biter av et eller annent ikke passer sammen og man får lyst til å kaste alt i veggen. Desverre var det jeg holdt en benk, og den nærmeste veggen var en  fredet ruinmur fra middelalderer, så jeg måtte ty til andre midler for å bli kvitt mitt sinne.

Arbeid er en lek, jobbe gjør deg glad og sprek.

Jeg tok tak i benk nummer to og løfta hele shiten over hue, så traska jeg sint avgårde til dette jævla lasteplanet, ga benken til Cecilie slik at hun kunne stabøle den pen oppå benk nummer 1. Benk nummer 3 så på dette tidspunktet jævla redd ut. Det blei jeg selvfølgelig glad for. Frykten i benkens ansikt frydet meg.

I ruinen (ja for jeg var i en ruin) satt det et hvitt heterofilt kjærestepar med et hvitt barn som så ut som det både var biologisk deres og født med penis. Men hva faen veit jeg om det, i mitt neste liv skal jeg ikke anta noe av det foregående.

Den største av dem (den som så ut som en mann) sa til den minste (dette barnet jeg antar at har penis) at han skulle se på meg. Se på mannen, sa han. «Se hvor sterk han er»

Jeg kunne slått ham. Men det hadde vært dumt, fordi han fortjener jo å kunne ytre seg like mye som meg. Og i tillegg forringer en dom for legemsbeskadigelse livskvaliteten min relativt drastisk. Aj, jeg glemte det lille mennesket. Ja, altså de små menneskene er ofte litt sarte og det kunne sikkert blitt litt redd om jeg begynte å kaste benker på det store mennesket som det lille mennesket sannsyligvis er veldig glad i.

Om du ikke har mistet tråden for lenge siden så lurer du kanskje på hvorfor jeg blei sint. Så her kommer en forklaring på det.

1. Det var varmt.

2. Jeg var sint fra før.

3. Jeg fikk så uendelig lyst til å ta av meg buksa og vise ham tissen min, eller i det minste si «jeg har fitte» eller «jeg er en jente». Det er ikke sant at jeg er en jente, men om han hadde settt tissen min ville han nok ansett meg for å være en jente. Og dermed ville hele hans verden falt i grus. Og noen ganger, nå jeg ikke kan slå folk (som er alltid) så liker jeg å la deres verden falle. Så står jeg igjen, midt i ruinene av deres forestillinger og ler.

(Før jeg poster et innlegg blir jeg bedt om å kategoriserer det. Jeg kan velge mellom så mange kategorier jeg selv vil (det er bare at jeg må lage dem selv da) Jeg står også fritt til å kombinere så mange kategorier jeg bare vil. Jeg kan godt kategoriserer et innlegg som natt og dag, kuk og fitte osv om jeg selv vil det. Men så lenge jeg kategoriserer dem skaper, forsterker og godtar jeg at de er vesensforksjellige fra hverandre og at denne forskjellen kansje gir grunnlag for en liten smule forskjellsbehandling. Jeg skulle helst unngått det, men velger å se mellom fingrene med det. Det er uansett bare konstruerte tekster bygget på konstruerte ord. Menneskene burde man fortsatt prøve å unngå å kategorisere for mye, de kan bli både syke og lei seg av det)

 

 

Min forståelse av kjønn

Kjønn er alt og ingenting. Ubetydelig og det viktigste i mitt liv.

Jeg er biolog. Jeg er transkjønnet. Jeg mener at kjønn er sosialt konstruert.

Jeg mener at verden er ekte (på en måte). Ting eksisterer. Jeg har en kropp. Den er forskjellig fra alle andre kropper. Men hvordan den ser ut, hvordan atomene og molekylene i min kropp er satt sammen kan umulig bestemme noe så komplekst som mine tanker rundt min egen eksistens, men den påvirker det helt klart. Det er selvfølgelig min hjerne som muliggjør disse tankene. Men pråket, tanken og forståelsen av verden har blit skapt av et samspill mellom meg og verden. Min forståelse av ordet kjønn er sosialt konstruer, fordi språket jeg bruker er en sosial kontrkuskjon. Dermed blir alt jeg tenker begrenset av det samme språket.

Mann er et ord. Det betyr forskjellige ting for alle. For ca halvparten av alle som snakker norsk er ordet mann noe de er eller identifiserer seg med. (Siden ordet mann ikke er det samme på alle språk så vil også betydningen forandres. Språk er kulture og kultur er forksjellig og den redefineres hele tiden og vi skaper den på nytt hele tiden.) Siden også «jeg», «er» og «en» er ord, og dermed utsatt for den samme udefinerbae tilværelsen vil setningen «jeg er en mann» betyr ca 1000 forskjellige ting. Og uansett hvor mange mennesker du får til å forklare den setningen så vil alle forklaringene også være bygd opp av språk i samspill med det mennesket som benyter språket.

Vi kommer altså ikke til å bli enige om en definisjon av mann. Vi kan jo prøve:

En mann er en person som har penis. (helt urimelig å anta en et mann slutter å være mann om man kutter av pikkens hans, det vil også være å undervurdere gener og følelser)

En mann er en person som har XY kjønnskromosomer.(Det funker dårlig fordi en person kan ha penis, men ikke XY kromosomer. En person kan faktisk ha fitte, føle seg som en dame og ha XY kromosomer.)

En mann er en person som er føler seg hjemme når han sier setningen «jeg er en mann» (jeg kjenner jeg heller mot denne) (denne setningen vil bety forskjellige ting etter som hvem som sier den, når de sier den.)

Alikevel mener jeg at det er flere sider av kjønn enn bare dine egne følelser. For meg er mitt kjønn tredelt, et tredelt samspill.

Ja det finnes forskjellige biologiske kjønn, og jeg vet utmerket godt hvorfor de finnes og hvilken rolle de har i forhold til hverandre. Dette kan du godt kalle naturlig, men siden også de biologiske grensen mellom kjønn er difuse gir ikke biologien et fasist-svar på hva kjønn er. Det å si at ting som er naturgitte har rang forran andre ting blir latterlig. Det er ikke naturlig for mennesker å fly, det er alikevel helt uproblematisk å gjøre det.

Naturvitenskapen tror ofte at den kan trumfe andre vitenskaper. Det kan den ikke. Selvom gener helt klart eksisterer så er de ikke viktigere i mitt liv enn kjønnroller, kjønnroller eksisteres også, bare på en annen måte.

For meg består kjønn av tanker-identitet, kropp-utrykk og rolle-handlinger.

Alle mennesker har en kjønnsidentitet, en forståelse av egent kjønn. Denne forståelsen får vi bekreftet av andre ved at vi passer inn i den fysiske definisjonen av et spesifikt kjønn. (her kan du sikkert fort tenke at penis=mann, men jeg vedder på at du har sett mange menn idag, som du er helt sikker på at var menn, men du så ikke pikken deres). Og så handler det om hvilke hanlinger vi utfører.

Hvilket kjønn andre mennesker tror vi har vil påvirke deres reaksjoner på vår adferd. Derofr vil barn med penis møte andre forventinger enn barn med vagina når de vokser opp. Dette igjen former dine tanker rundt egen kropp og kjønn.

Ingen av disse elementene bestemmer over de andre. Du kan ha penis å føle de som en kvinne, du kan være mann, men se ut som det samfunnet anser for å være en dame. Du kan føle deg som en mann, se ut som en mann, men ha en personlighet og et handlingsmønster som anses for å være kvinnelig. Du kan være hva faen du vil.

Jeg har en mannlig identitet, og et maskulint handlingsmønster (kunne skrevet 5 sider om hva maskulinitet egentlig er). Men jeg har et utseende som gjør at verden forventer at jeg skal føle meg som en dame og oppføre meg som en dame. Det er en uholdbar situasjon å befinne seg i. Så jeg forandrer det. Jeg forandrer mitt kjønnslige spillerom.