Dette er faktisk det første innlegget mitt som heter kjønn, kjenner jeg er lettere overrasket.
Til å begynne med. Alle mennesker har et eller annet forhold til kjønn og seksualitet.
Dette gjelder også dem som avviser kjønn som kategorier og mennesker som er aseksuelle.
Så, alle har altså et kjønn (eller ikke noe kjønn, eller flere kjønn)
Hvorfor må jeg forsvare mitt?
Jeg tvinger ikke cis-menn (menn født med penis) til å forsvare hvorfor de er menn. Jeg anklager dem ikke for å være antifeministiske bare fordi de eksisterer. Jeg holder dem ikke ansvarlig for handlinger begått av andre menn enn dem selv. Jeg lurer ikke på om de knuller som menn. Jeg spør dem ikke hvordan det føles å være en mann, og om jeg spør forventer jeg ikke at de skal ha et svar på det, og om de ikke har et svar på det så annser jeg dem ikke for å være noe mindre mann. Jeg tvinger dem ikke til å forsvare sin klesstil. Jeg mener ikke at de trener bare for å se mer ut som menn. Jeg mener ikke at det å være mann er ensbetydene med å være voldteksforbryter. Jeg anklager ikke menn for å reprodusere tokjønnssystemet. Jeg mener ikke at menn automatisk undertrykker andre.
Hvorfor er dette forskjellig for meg? Hvofor er jeg pluttselig en antifeministsk drittsekk bare fordi jeg har et kjønn. Jeg valgte ikke kjønnet mitt selv. Jeg velger å forandre kroppen min, det er et valg. Men for meg var det ikke et reelt valg. Jeg kunne latt være med det, ca på samme linje som man kan la være å puste. Det funker en stund, men er svært uheldig i lengden.
Jeg bruker temmelig mye av min tid på å forklare folk at jeg er en mann, hvorfor jeg er mann, hva jeg mener en mann er, hva som gjør meg lit enn mann osv. Dette slipper andre menn, selvom de er like mye menn som meg.
Bestmedbart 