Markus

Jeg heter Luca, men en gang i tiden het jeg Markus (nei det var ikke jentenavnet mitt). Jeg var storebror når vi lekte mor-far og barn. I barnehagen min hadde vi en skinnjakke som jeg gikk med, jeg tror aldri jeg har følt meg så kul, selvsikker og tøff som når jeg var Markus med skinnjakka. Jentene var søte og jeg ville ha dem i armkroken. Jeg ville vel også flere ting med de jentene, men det var jeg vel litt for ung til å sette ord på.

Jeg husker en gang jeg lekte med en venn, jeg hadde stappa en sokk ned i trusa så jeg hadde en fin penisbul, vi lå og koste og jeg presset mitt unverliv mot hennes. Dette er mitt første minne av meg selv som et seksuelt vesen. Jeg var så kåt som en 6-åring kan få blitt.

Denne gutten ble borte i ganske mange år, men nå er han på vei tilbake.

Jeg kom på at jeg het Markus før idag. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke valgte det navnet, men det kan være et snev av feighet i det, eller et snev av kjønnsskeivhet. Jeg er en mann, men jeg liker å utfordre mennesker oppfatning av hva det vil si å være mann og kvinne. Jeg vil at folk skal forstå at jeg er en mann, eventuelt være i tvil. Luca er et fint og kjønnsnøytralt navn som jeg har blitt veldig glad i. Men Markus vil nok alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte.

(tipper de 3-4 kompisene jeg har som heter Markus synes dette er stas)