Mann vs trang

Du applauderer meg, men bruker fortsatt homo som skjellsord. Du tar deg selv i å lure på hva folk «er» fordi det stresser deg at folk ikke opplagt ser ut til å «være» noe. Du har til og med gjort livet til et kjønnsoverskridende menneske surt fordi du ikke klarer å skjule din egen nysgjerrighet og dragning mot andre menneskers kjønnsorganer.

Du synes det er flott at jeg tør å være meg selv, men du mener at mennesker som Ebsen Esther burde bestemme seg for hva hin er (og du bruker feil pronomen om hin også.) Du har også en klar forestilling om hva det å være seg selv innebærer.

Du synes det er greit å «bytte» kjønn fordi vi fortsatt lever opp til dine forestillinger om at det finnes to kjønn og du godtar blindt et hvert argument av typen «født sånn». Du synes i grunnen synd på oss. Stakkars folk som er født i feil kropp, fanget inne i seg selv. Det må være tøft og vanskelig og jævlig og bla bla

Du synes det er tøft at jeg går ut i verden og krever min plass, ikledd siste skrik fra Carlings sin herreavdeling. Men du fniser forsatt av menn i strømpebukse og du ville aldri spurt meg om jeg blir kåt av å ha på mannebokser, du ville sannsynligvis ikke lurt engang.

Du tror det å være heterofil mann for meg en et steg videre fra å være lesbe. For selv om du vet bedre så tror du at lesber er små maskuline tingester som liker jenter og dermed lik så godt kunne vært gutter.

Man kan ikke lik så godt være noe som helst, det strider mot all sunn fornuft.

Det å like jenter er ikke ensbetydende med å være mann. Lesber føler seg ikke som menn.

Verden består ikke av to kategorier der den ene blir penetrert og den andre penetrerer!

Du synes jeg blir kjekkere og strammere for vær dag som går, men vi vet begge at du aldri ville hatt sex med meg. Det er en taus enighet om det faktum at jeg ikke er et attråverdig seksuelt objekt for 90 % av befolkningen.

Jeg betrakter meg selv som et nisjeobjekt, hvis du først liker det jeg har å tilby har du skutt gullfuglen for vi vokser ikke på trær. Men denne selvironiske tonen mot min egen kropp er sannsynligvis ikke helt sunn. Jeg ønsker ikke å være som dere for dere har ikke gjort noe godt for verden, men jeg ønsker ikke å stille finne meg i at jeg er frik heller. En frik som lever opp til samfunnsnormene. jeg er ikke en frik, dere der friker!

Du synes menn med leppestift er utagerende og teite, du tror ikke på at et menneske kan føle behov for visse typer adferd uten at det er seksuelle motvier eller ønske om oppmerksomhet som ligger bak.

Har du noen gang stusset over det paradoksale i at jeg ønsker å se helt ut som en «biologisk» mann, en cis-mann, en ikke trans mann, men allikevel forteller hele verden at jeg har eggstokker?

Du kan jo tenke litt på hva du tror grunnen er, og så kan jeg fortelle deg at du tar feil.

Advertisements

17 responses to “Mann vs trang

  1. Hei og hopp :)
    Syns det er umåtelig tøft av deg å være så åpen om alt. Og nei, dette er ikke den klassiske «Åååh, så tøff du er som tørr altsåå….» talen som jeg har hørt nå i omtrent ett år selv. Jeg mener altså at jeg takker deg for at du skinner litt lys på situasjonen så mange andre i landet går igjennom.

    For joda, jeg var «gutt» før selv og har hørt alle mulige spørsmål og uttallelser om modighet :)
    Man kan aldri helt leve forbi det at man er trans, men man kan -definitivt- passe rett inn i kjønnsrollen som er riktig for seg selv, Og absolutt ingenting slår følelsen man får når man ser seg i speilet for fem-hundrede gangen i uka en gang og merker at man ikke lenger ser trekkene i seg selv som man hatet :)

    Så joda, Stå på og nyt livet, Hilsen lille meg. :)

  2. Det er ikke lett å endre reaksjonsmønsteret sitt, som bygger på innsosialiserte holdninger. Vi kan kun endre oss ved å bli bevisste på det som skurrer. Derfor er det bra at du kaster lys over hyklerisk og paradoksal oppførsel.

    Jeg vil også si at du er tøff. Kanskje blir du oppgitt over enda et slikt utsagn, og jeg kan forstå det, ettersom jeg har himlet innvendig med øynene over slikt selv (selv om jeg, som cis-jente, har fått disse kommentarene på ting som ikke kan måle seg opp mot den typen tøffhet du utviser).

    Men jeg vil presisere at du faktisk er en brøytebil i det du gjør når du gjør det så åpent. Du tar støyten og brøyter vei for andre som kommer etter deg. Og dét er både verdifullt og tøft. Brøytebilene er helt nødvendige for at det skal gå fremover.

    • Fint svar!
      Jeg ble skrudd sammen som en brøytebil, det er derfor jeg ikke synes at jeg selv er tøff. Men jeg håper jo at min vei skal gjøre andres vei enklere.

  3. Jeg vet ikke helt om jeg forstår dette innlegget riktig, men er det et forsøk på å ta et oppgjør med politisk korrekthet?

    Sånn som jeg gjør det, handler dette kun om en ting; nemlig å være seg selv. På en måte er du tøff, som tørr å ta et oppgjør med alle som skal mene noe, men jeg håper det bare preller av deg. En ting er jeg helt sikker på, det er mange som liker deg for den du er, og det er faktisk de som teller. Hva folk som ikke liker deg tenker om deg, betyr mindre. Drit i dem.

    Også, til slutt: Opplever du oppriktig nysgjerrighet og spørsmål som slitsomt, og skulle ønske de ikke var der? Selv vet jeg at jeg kan være nysgjerrig, men vet liksom ikke helt hvor grensa går. Alle mennesker har fordommer, det har også jeg. Men når man er klar over dem, går det an å spørre seg ut av dem, og det er det jeg gjør. Om jeg møter noen som tilhører en gruppe jeg har stereotypiske oppfattninger av, stiller jeg spørsmål til vedkommende (så fremt vedkommende synes det er greit) for å kunne utfordre mine egne fordommer.

    Det er vanskelig å se hvert eneste menneske som et enkeltindivid, og ikke som en representant for en gruppe. Men det betyr ikke at man ikke skal prøve.

    • Jeg har ingen problemer med politisk korekkthet, jeg mener mer at folk tror dem er politisk korrekte, men så viser det seg at de ikke er det alikevel.
      Jeg opplever en del spørsmål som slitsomt. Det er ikke pga nysgjerrigheten i seg selv, det er bare hyppigheten av tilfelle der jeg blir spurt om ting. Det er 3-5 ganger hver dag der noen spør meg de samme spørsmålene. Det blir kjedelig i lengden. Jeg føler innimellom at jeg ikke blir kjent med andre mennesker og at samtalene jeg har ikke er utviklende for meg.

      Det er greit å stille spørsmål for slik skaper man dialog og forståelse. Men å lure på hvordan tissen min ser ut eller hvordan jeg har sex er ikke relevant for forståelse og toleranse.

  4. Det skulle selvsagt stå: «sånn som jeg ser det» ikke «gjør det»

  5. Den første setningen: «Du applauderer meg, men bruker fortsatt homo som skjellsord» er nesten skremmende treffende. Får jeg låne den? :)

  6. Kjempefint, og takk for svar.

    Jeg skjønner veldig godt hva du mener med siste setning, men også med hyppigheten. Det er mange spørsmål jeg har _lyst_ til å stille mennesker med annen legning en meg, eller som har tatt uvanlige valg i forhold til kroppen sin. Jeg lurer for eksempel på hvordan det er å være forelska i en med samme kjønn. Som mann er det et spørsmål som opptar meg mye, og det er kroppene våre og hvor vakre de er. Jeg mener rent objektivt at kvinnekroppen er vakrere en mannekroppen, og har spurt både jenter og gutter om dette spørsmålet. Men jeg har aldri turt å spørre en homofil, for eksempel, fordi jeg er redd for at det skal oppfattes som om jeg egentlig prøver å si at han er heterofil. Det har, som du sikkert skjønner, ingenting med det å gjøre.

    Og jeg sitter sikkert på noen av de spørsmålene du synes er slitsomme noen ganger også. Det er klart man lurer. Når åpenheten uteblir, tar fordommene overhånd. Men samtidig handler det jo også om respekt. Det er derfor jeg lar vær å spørre. Samtidig er folk forskjellige, noen synes det er helt greit å snakke ut om alt mulig, mens andre synes det er ukomfertabelt. Noen vil ikke definere identiteten sin ut i fra hverken kjønn eller seksuell legning, noe jeg forstår veldig godt. Hvorfor det regjerer en allmenn oppfatning om at alle homofile menn skal være feminine og pysete er et godt eksempel. Det finnes jo et hav av forskjellige måter å være heterofil mann på, hvorfor skal alle homofile være like? Hvorfor skal akkurat hvem du blir forelska i, eller hvem du vil ligge med, ha noe å si for hvem du er som menneske?

    Jeg synes det er dritbra at du skriver denne bloggen, og er åpen om deg og din prosess. Det er tøft gjort av deg, og etter å ha lest kommentarene på p3, ble jeg oppriktig trist.

    Så handler det også om fiksering på kropp og identitet som et enhetlig fenomen. Er fokuset i seg selv uheldig? Betyr virkelig kropp og kjønn så mye?

  7. Godt innlegg – eksepsjonell bruk av ordet attråverdig.

  8. Driver å tar igjen på blogglesingsfronten og vil bare si at dette var glimrende og treffende skrevet! Og så håper jeg at du ikke er altfor opptatt med studier og kjendistilværelse, sånn at vi kanskje sees en dag ;-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s