Bestmedbart

Jeg tar et kjønnsfag dette semesteret der jeg har en professor som er kjønnsforsker (som mange professorer på kjønnsstudier er). Denne elskverdige professoren skulle forklare for at to tekster på pensum er skrevet av samme person, dette ga seg nemlig ikke selv da hun sto listet under et kvinnenavn og et mannsnavn. 

Ok så en dame har altså hatt et mannsnavn før, greit å sifra så vi skjønner at det er samme person.

Det som ikke er greit er å omtale henne med pronomene “han”. Det som er enda mindre greit er å le nervøst når jeg påpeker det opplagt transfobiske i denne handlingen. Og når denne professoren topper det hele med en liten filosofisk utredning over hvorvidt dette “kjønnsbyttet” bare var et resultat av en 40-årskrise som tok litt av, ja da kjenner jeg at lysten på å bli kjønnsforsker nesten forsvinner helt. 

Så kom jeg på at jeg seff skal bli kjønnsforsker, jeg skal bare bli en bra en i stedet for en transfob ureflektert en.

Skeive folk pleier ofte å kjenne en del andre skeive folk.

Heterofile folk pleier å kjenne mange heterofile folk.

Jeg ble spurt om hvorfor skeive folk alltid klumper seg sammen.

Vi gjør ikke det, men noen ganger er den heterofile-verden skikkelig kjip. Folk får gjerne tro at de ikke er homofobe, transfobe eller upassende, men det stemmer ikke alltid.

Du trenger ikke slenge dritt for å få folk til å føle seg utenfor, annerledes, feil, mindre verdt, dårligere, annenrangs, merkelige osv. All markering av “oss” som “annerledes” fra “dere” er potensielt slitsomt. Noen ganger er det deilig å være steder der man ikke er merkelig eller rar. Selv om det kryr av heteroer som ikke gjør at “vi” føler oss annerledes. 

Hver gang jeg må svare på et spørsmål om mitt kjønn som jeg ikke kan stille deg, hver gang jeg må forklare hvordan jeg puler, hvem jeg var før, hvem jeg er nå, hvem jeg puler, hvilken identiet de jeg puler har. Det er ikke nødvendigvis ment som et angrep, men det krever likefullt mitt forsvar. Jeg må ha et svar, og det bør helst både være informativt, litt kritisk i forhold til hvorfor det blir stilt og på samme tid må jeg passe på så du ikke føler deg kjip. Det er mitt sosiale ansvar å passe på sånn at du ikke blir lei deg fordi jeg ble støtt..

Så noen ganger, bare sånn innimellom er det digg å slippe unna heterofile cisfolk. Dere har jo all verdens mulighet til å slippe unna oss, om dere vil da. Kanskje vi er like slitsomme som dere. Jeg får dere jo til å måtte tenke på masse sånne kropp, kjønn og seksualitet ting, forstår om det  er litt slitsomt :)

Jeg mener ikke kjønn som kropp. Kropp er kropp og det er relevant, når man lager barn. Det bare har ikke noe med kjønn å gjøre.

Så her er et spørsmål jeg må besvare titt og ofte:

Om verden ikke hadde hatt noen forventninger til deg basert på hvordan tissen din ser ut, ville du likevel “bytta kjønn”?

Jeg spør tilbake. Om verden ikke hadde hatt noen kjønna forventninger til deg, ville du da kledd deg som du kler deg, sminka deg som du sminker deg, likt de folka du liker, knulla de menneskene du knuller, gått på den måten du går, snakka på den måten du gjør, kalt deg selv de tinga du kaller deg, barbert deg der du barberer deg, klipt håret ditt som du klipper det, farga håret ditt som du farger det, lagd de lydene du lager når du puler.

Nei, ikke jeg heller. :)

Vi gjør alle det samme, jeg bare gjør noe annet enn det som forventes av meg, men det gjør du også, ikke hel tiden kanskje, men noen ganger. Og jeg gjør forresten plutselig masse som forventes av meg, men noen ganger gjør jeg ikke det.

Response of the World Professional Association for Transgender Health to
the Proposed DSM 5 Criteria for Gender Incongruence

The World Professional Association for Transgender Health (WPATH)

Rettningslinjer for hvordan man burde behandle trans* folk og kjønns avvisere ol. 

Og om du bare vil se på hotte menn (ca her jeg mista konsentrasjonen)

å utlevere meg selv.

Jeg titteleirer meg for tiden som jobbsøker. Jadda det betyr at jeg ikke jobber, men jobber med å søke jobber. Dette er ikke et forsøk på å fortelle at jeg har skrevet 150 drittgode jobbsøknader uten å få jobb. Jeg har skrevet noen jobbsøknader, og så har jeg søkt på temmelig mange jobber. Jeg bare orker ikke å skrive flere søknader.

Jeg kaster opp av å juge om meg selv.  Jeg vil kvelde mine personlige egenskaper. Jeg er ikke kvalifisert. Jeg har ikke relevant erfaring. Jeg brenner ikke for kassa på Rema eller den jæævla bedriften din jeg vil bare jobbe! 8 timer hver dag, takk! Hva som helst, spiller ingen trille. Og når du gir deg totalt faen i hva du gjør så er det ikke så himla lett å late som om du gjør det på en søknad, spesielt uten å surre seg inn i 40 tonn meg kvalme klisjeer. 

Det er ikke noe vits for en fyr som meg å skrive at jeg er positiv. Herrejemini jeg er jo verdens sureste fyr og jeg er det utover hele jævla internett. Og så er jeg trans, det er jeg også over hele jævla internett.

Lat som om jeg har sendt deg en søknad og så tenker du “jaja kanskje jeg skal google den unge, trivelige, positive, pålitelige, presise, arbeidsomme og lærevillige mannen”

Luca Dalen Espseth

Luca Espseth

Jeg ville ikke ansatt meg selv. Og det er ikke akkurat tidens jobbsøknad. 

Imitasjon og kjønnsulydighet 

Jeg liker ordet kjønn bedre enn gender. Rett og slett fordi det er et helt utrolig ustabil ord. Ingen veit hva det inneholder og “alle” er enige i at det er umulig å si hva det inneholder. “gender” (ræva oversatt til sosialt kjønn i norske teskter) er et ord folk tror de veit innholdet av. Det er selvfølgelig ikke noe mer eller mindre innhold i ordet “gender” enn i ordet “kjønn”. Men jeg foretrekker da altså kjønn.

Butler:

“Jeg husker likevel ganske godt da jeg for første gang leste i Ester Newtons mother camp: female impersonators in America at “drag” ikke er en imitasjon eller kopi av et forutgående sant kjønn:ifølge Newton iscenesetter “drag” parodieringen struktur som ethvert kjønn forutsetter. “drag” er ikke å ble av og på seg et kjønn egentlig tilhørende en annen grupper, for eksempler en ekspropriasjons- eller approprisasjons-handling, og som går ut ifra at sosialt kjønn er den rettmessige  egenskapen ved biologisk kjønn, at “maskulin” hører sammen med “menn”, og “feminin” hører sammen med “kvinner”. Det finnes ikke noe “korrekt” kjønn, et sosialt kjønn som stemmer mer overens med et biologisk kjønn enn et annet, noe som på en måte er dette biologiske kjønns kulturelle egenskap. Overalt hvor en forståelse av det “korrekte” gjør seg gjeldene, er det alltid utelukkende ukorrekt innført som virkningen av er påbudt system. “drag” konstituerer den verdslige måten kjønn er appropriert, dramatisert, påkledd og utført på; det medfører at all kjønnsliggjøring er en slags parodiering og tilnærming. Hvis dette er sant, syns det som om det ikke finner et opprinnelig eller primært kjønn som “drag” imiterer, men at kjønn er en slags imitasjon, en imitasjon der det ikke finnes en original, det er faktisk en slags imitasjon som nettopp avstedkommer forestillingen om en original som en virkning og konsekvens av imitasjonen selv. 

(…)

La oss derfor på nytt vurdere den homofobiske anklage om at “dragqueens” og “butches” og “femmes” er imitasjoner av det heteroseksuelt virkelige. “imitasjon” bærer her med seg betydningen “avledet” eller “sekundær”, en kopi av en original som i seg sel er opphav til alle koier, men som i seg selv er en kopi av ingenting. 

meg: Heterofilien som original er avhengig av homofilien for å manifestere seg som original i forhold til homofilien som kopi. Dermed er heterofilien avhengig av homofilien for å fremstå som original, og dermed må homofilien komme før heterofilien fordi den (heterofilien) ikke kan eksistere uten å vise hva den er motsetningen til eller hva den ekskluderer. Og dermed kommer homofilien først , altså er den angivelige kopien originalen til den angivelige originalen som dermed bare bli en kopi og vi står igjen med ingenting, eller et system som er avhengig av at vi hele tiden gjør kjønn, seksualitet osv på en viss måte så ingen mister grep om ideen, men ideen skapes i det vi gjør kjønnet eller seksualiteten  så ideen bygger på ideen. 

Om du fortsatt ikke har opplevd en overveldende lykke og frihetsfølelse vil jeg anbefale deg å lese det en gang til..