Tag Archives: transmann

India

På torsdag drar jeg til India

Jeg har selvfølgelig tenkt å fortelle om hvordan min første passkontroll med «mannlig» utseende og «kvinne» i passet går.

Ellers har jeg er fantastisk prosjekt som jeg begynte for et par dager siden. Jeg har ikke tenkt å barbere meg før jeg kommer hjem. Bilder blir lagt ut 7.april. Håper på no ordentlige pubertale saker i trynet.

det var alt for nå. ha det bra BLOGGEN  ;)

movember in mars here I come

Noen tanker om dokumentaren på p3.no/dokumentar

Jeg fikk en lang og trivelig mail noen dager etter at dokumentaren jeg og Remi lagde ble lagt ut på P3
 
Først: Er en kategorien kjønn nødvendig? Her mener jeg sosialt/kulturellt kjønn, ikke om man har testikler eller eggstokker. Trenger samfunnet deles opp i to (eller flere) kategorier som alle skal plasseres i? Jeg tror at den sosiale inndelingen i kjønn er unødvendig, eller i hvert fall sterkt overvurdert. Den fører til alle slags rare forestillinger som at noen er bedre egnet til fysisk krevende arbeid, ikke fordi de er sterke, men fordi de er menn. Eller at de som er født med eggstokker automatisk er bedre egnet som omsorgspersoner enn de uten.
Jeg er helt enig. Det finnes forskjeller på kroppene til folk, men det er langt derifra til en kategorisk inndeling av verden i to kategorier som anses for å være vesensforskjellige fra hverandre. Dette systemet fører ikke med seg noe godt for noen.
 
Med dette i bakhodet (og med respekt for at du er deg selv): Hvorfor er det viktig for deg at samfunnet skal oppfatte deg som en mann? Anerkjenner du ikke med dette samfunnets behov for å dele inn personer i kjønn? Er det å skifte kjønn en «lett» utvei på problemet at samfunnet trenger å vite om du er mann eller kvinne? Jeg skriver «lett» i hermetegn for jeg tror på ingen måte at det å undergå kjønnsbekreftende
behandling er lett. Poenget mitt er at i et idealsamfunn burde det ikke være nødvendig å ha et visst utseende for å bli anerkjent som den man er. Er dette naive spørsmål? Jeg vet at det er lett for meg som cismann å mene at det ikke har noe å si hvilket kjønn andre oppfatter meg som.
 
 
Jeg mener at alle mennesker som hevder å være et kjønn både anerkjenner  bekrefter, produserer og reproduserer et kjønnet system som jeg i utgangspunktet finner begrensende, forenklende og meget problematisk. Jeg gjør ikke dette i noen større grad en mennesker som er cis, det blir bare lagt merke til i større grad. Noen som i seg selv et er bevis på hvor for gitt vi tar sammenhengen mellom kropp og kjønn, en sammenheng som definitivt ikke er gitt. Det er ingen logisk sammenheng mellom testikler som anatomisk struktur og ordet mann (samme hva du måtte legge i det, utover testiklene, og noe mer enn testikler må man nødvendigvis legge i det eller hadde man bare sagt testikler).
Så jeg er altså et «offer» for eller en «produsent» av et kjønnet system. Jeg synes vi alle kollektivt skal ta avstand fra dette systemet, men det er ikke noe man kan forvente at enkeltmennesker vil eller klarer. Så du kan godt kalle utveien min lett, men da vil jeg føye til to ting, den ene er at det ikke er lett (som du korrekt påpeker) den andre er at mitt behov for å endre kroppen min og leve i den kjønnsrollen jeg lever i oppleves som helt ektefølt, slik som alle andre mennesker behov oppleves som ektefølte. Det er vanskelig å si noe om hva som kommer innenfra og hva som er påført utenfra, men innimellom spiller det ingen rolle fordi følelsen er den samme. 
 
Handler da transseksualitet om noe mer enn det kosmetiske (utseendet)? Og i så fall hva? Går det an å være født i en kropp med feil kjønn i et samfunn som ikke skiller i sosialt kjønn (der det ikke finnes jente-/gutteting)? Identitet vil jo da være knyttet til andre og kanskje(?) viktigere kriterier som verdensoppfatning, etikk, personlige preferanser, interesser o.l. Vil det likevel være behov for kjønnsbekreftende behandling, eller vil et slikt (utopisk) samfunn være åpent for at alle kan være den de er uavhengig av utseende?
 
Jeg mener at transseksualisme stikker mye dypere enn det kosmetiske. Av den enkle grunn at kjønn er en gjennomgripe altomfattende kategori som påvirker kropper, mennesker og liv hele tiden.
Jeg skulle gjerne levd i den verden du beskriver ovenfor! Det er en verden så forskjellig fra den jeg lever i at jeg ikke aner om jeg hadde følt og tenkt det samme i den verdenene der som i denne. Det er umulig å si. Men det jeg kan si med sikkerhet er at alle mennesker ville sluppet unna alt stress som er relatert til kjønn, roller, identitet  seksuelt begjær osv og det tror jeg hadde vært fint for oss alle.
Og skulle jeg også i den verden du beskriver hatt et intenst ønske om å tilføre kroppen min testosteron så hadde jeg i alle fall ikke fått like mye oppmerksomhet for det valget som det jeg får i denne verdenene her. 

 

Representing vs. minoritetsstress

Først et radiointervju med meg og Remi. Ser du bort ifra at jeg snakker litt vel mye om sex så er resten jævla bra. Sex er vel også bra, sånn når jeg tenker meg om

Så over til noe annet. Jeg tilhører en minoritet og det fører til to ting når jeg uttaler meg i media. 1. Jeg føler meg ansvarlig for å klare å få alles synspunkter,følelser og ståsted inn i 3 setninger  noe som selvfølgelig er umulig. Spesielt når jeg får spørsmål som går direkte på meg som person og ikke på den gruppen jeg er en del av.

2. Mange andre som kan sies å på en eller annen måte tilhøre samme gruppe som meg, eller lignende grupper som lett kan forveksles med eller sammenlignes med «min» gruppe, føler at jeg representerer dem. Det vil si at hver gang jeg sier noe dumt, eller noe de ikke føler representerer dem så føler de seg stressa. 

Til dette vil jeg si to ting. Jeg trenger ikke å representere andre enn meg selv. Når jeg uttaler meg på vegne av Skeiv Ungdom er jeg alltid innenfor vår til en hver tid gjeldene politikk. Om du føler at jeg representerer deg, men ikke gjør det på en måte som du liker, så er det ikke mye jeg får gjort med det. Jeg prøver å fronte en sak, både på vegne av meg selv og andre. Noen ganger vil jeg bruke ord, språk og formuleringer som ikke favner alle. Det beklager jeg, men realiteten er den at «vi» er en like variert og mangfoldig gruppe som «alle andre». Det vil si at det er umulig for meg å representere alle.

Nå vil jeg vie resten av denne blogginnlegget til noen grupper som jeg ikke alltid representerer (fordi jeg ikke tilhører disse gruppene) Grunnen til at jeg velger å uttale med om «dem» nå er at mange blandet oss sammen.

Jeg er jævlig for at alle mennesker skal kunne velge å definere seg som de vil, eller ikke definere seg. Ingen mennesker skal behøve å være noe de ikke føler de er. Ingen mennesker skal måtte representere eller snakke på vegne av andre.

Grupper nr 1. Mennesker som har diagnosen F64.0 og som ønsker seg full kjønnsbekreftende behandling fordi det er det som føles riktig for dem. Disse menneskene identifiserer seg ofte ikke med begreper innenfor trans* spekteret. De beskriver sin situasjon annerledes enn meg, og kanskje er den også annerledes. De kan ofte bruke ord som «født i feil kropp» og lignende. De er ofte opptatt av å få leve som helt vanlige kvinner og menn. Et ønske jeg både forstår og identifiserer meg med. (grunnen til at jeg ikke bruker samme retorikk som «dem» er i hovedsak at jeg føler det ekskluderer mange folk uten tilgang til behandling og folk som ikke ønsker full pakke. Pluss at jeg synes trans* ord er enkle å bruke i politisk kamp og trans* retorikk gir logisk mening for meg.)

gruppe nr 2 trans*kvinner. Jeg snakker ikke så mye om trans*kvinner. Dette tar jeg selvkritikk på og jeg lover å blogge mer om livet og problemene til kvinner i samme situasjon som meg. Noe av det jeg har innsett er at trans*kvinner mye oftere enn trans*menn blir diskriminert og får shit av folk. Trans*kvinner har ofte mindre mulighet enn trans*menn til å «passere». Noe som kan gjøre det vanskeligere å gli inn i den «normale» massen med «normale» folk.

gruppe nr 3 etniske minoritet. Jeg er blank, hvit, middelklasse med liberale foreldre. Jeg er altså overmåtelig privilegert og overser ofte grupper med færre eller andre privilegier enn meg selv. Det vil jeg prøve å gjøre noe med

Gruppe nr 4 folk uten diagnose som ikke får medisinsk hjelp. Dette er mennesker som ikke får statsstøtta hjelp. Noe som gjør at man kan føle seg avvist og mistrodd. Dette er også en gruppe som må betale for sin egen behandling, om de i det hele tatt får tilgang til den. Videre må de reise til utlandet og betale for kastrering selv om de ønsker å endre juridisk kjønn. 

gruppe nr 5. Folk som ikke ønsker behandling, men som likefullt er trans. Dette er folk som ofte sliter med at mennesker ikke bruker riktig pronomen og navn ol. Jeg passerer som mann og dermed blir det lett for folk å godta at jeg er en. Om man er en mann som ikke ser ut som det folk flest anser for å være «mann» kan man få en del problemer som jeg ikke møter, men som jeg selvfølgelig møtte da jeg levde som mann uten en veldig typisk mannlig utseende.

Dette var noen. Og så et tips til sist: når du leser om ett menneske, så representerer dette mennesket i hovedsak seg selv og ingen andre. Alle andre mennesker som lever som og er menn født med vagina er ikke som meg, de tenker ikke som meg, ser ikke ut som meg, føler ikke som meg, lever ikke mitt liv og er ikke meg.