Tag Archives: trans

Kjære foreldre

Jeg blir lei meg og fortvila av alle de henvendelsene jeg får fra unge trans folk og folk med kjønnsidentitetstematikk. Jeg har få eller ingen plasser å henvise de til. Men mest av alt blir jeg lei meg fordi så mange av dem har foreldre som ikke forstår, ikke gidder å respektere eller generelt ikke gjør en innsats for å støtte, respektere, forstå barna sine og utdanne seg selv på tematikken.

Denne informasjonsbrosjyren er på engelsk, men den gir en grei innføring i trans og kjønnstematikk som kan passe godt for foreldre.

Dette er en blogg av en bra fyr som også har skrevet en bok om å være forelder til en trans-kid

Så til foreldrene:

Du ønska deg kanskje ikke en kid som er «rar» og «unormal», men det er kanskje fordi du ønsker det beste for ditt barn. Kanskje du skulle ønske at ungen din var som alle andre så den/han/hun slipper å få så mye motstand og vanskeligheter i livet. Tanken er fin, men det funker ikke å foreandre,helbrede,forme,fornekte eller tvinge barn og unge til å føle annerledes rundt kjønn og sekualitet enn det de gjør. 

Det beste du som forelder kan gjøre er å prøve å forstå, støtte, og vise kjærlighet. Kjærlighet er å vise barna dine at du er der for dem. Du skal være der selvom resten av veden sier at alt de gjør er feil og dumt. Det er din oppgave å være den støttende havnen de kan komme hjem til når verden spytter dem i ansiktet. Det er nok av normer, regler og folk som kommer til å fortelle dine kids at det de gjør og føler er feil, de trenger virkelig ikke enda en person som avviser dem.

Å føle at man er en gutt eller en jente er noe de aller fleste gjør. noen føler ikke noe som helst rundt kjønn og andre føler varierende ting over tid. Alt er like normalt og greit.

For ungen din vil det være veldig viktig med din støtte, kanskje faktisk livsviktig. Den gjennomsnittelige levealderen for trans-folk i USA er 23 år. Anslag sier at over 2/3 av alle folk med kjønnsidentietstematikk har prøvd å ta sitt eget liv. Å tenke tanken «jeg er en mann» fører ikke til at du vil ta livet ditt, det er en konsekvens av motstanden de møter fra omverdenen.

Respekter ungen din. Hør på det barnet ditt sier. Om du ikke forstår så prøv. les om det på internett!

Det kan være vanskelig med navn og pronomen, men prøv! om ungen din vil kalles Gunnar og han så vil ikke det ønske gå over om du sier «hun» og Karianne. Det vil bare såre barnet ditt og føre dere lenger fra hverandre.

Bare prøv! ungen din kommer ikke til å forandre seg samme hva du gjør, støtt barna dine! Det er det som er jobben din! 

 

Jeg er tøffere enn toget

Men noen ganger vil jeg bare grine.

Jeg vil grine for de trans*kvinnene som blir ekskludert fra kvinnefellesskapet. 

Jeg vil grine for alle de folka som blir drept og voldtatt hvert år fordi de er trans

Jeg vil grine for alle de menneskene som ikke orker mer av dette livet.

Jeg vil grine for alle de som mister sin familie fordi de er se selv.

Jeg vil grine fordi jeg ikke orker å få mer shit slengt etter meg.

Jeg vil grine fordi folk tror det er greit å si «jeg kunne aldri pult en mann uten pikk» til meg.

Jeg vil grine fordi folk tror jeg tilhører en eller annen slags 3.kjønns kategori på tross av at jeg er en av de mennene i Norge som har sagt flest ganger at jeg er mann i media.

Jeg vil grine fordi jeg ikke gleder meg til å reise på ferie til India, jeg gruer meg til passkontrollen.

Jeg vil grine fordi jeg får 180 i puls av å gå inn i herregarderoben på SATS, fordi jeg er livredd for at noen skal kaste meg ut.

Jeg vil grine fordi jeg ikke har noen plass å sende alle de kidsa som kommer til med med sine problemer.

Så da griner jeg litt. 

 

Min venninne Christine gjesteblogger om det å være transkjønnet jente.

Hei! Jeg heter Christine og er en 24(snart 25) år gammel jente, og er transkjønnet. I korte trekk betyr det at jeg tar steg, hormonelt og kanskje kirurgisk, for å rette opp kroppen min til å matche det indre bildet jeg har av meg selv. Jeg burde kanskje jogge litt også, men pytt pytt.

 

Greia er, mange tror at mennesker med kjønnsidentitetstematikk fetisjerer det kjønnet og tilhørende stereotypeideal, som de korrigerer kroppen sin til. At man holder akkurat dét kjønnet og tilhørende feminine artikler i så høy status at man ønsker å tilhøre de mest «kvinnelige» av kvinner, eller mest «mannlige» av menn. At jentene hopper rundt i nylon strømper, hæler og kjoler, mens mannfolka eter bark og pisser gråstein. 

Jeg mener at dette ikke stemmer. Selvsagt finnes det mennesker med varierende form for kjønnsidentitetstematikk, som ønsker å være übermacho eller superfemi. Men hadde disse blitt født med en kropp de ikke trengte å korrigere, ville de allikevel vært übermacho eller superfemi. Fordi det er hva de liker og føler seg komfortabel med.

Jeg liker ikke nylon… og er ikke overbegeistret for å ha på meg kjole, stiletthæler går jeg ikke med, vanlige hæler bruker jeg riktignok, men kun de som er gode å gå med.
Jeg liker bil, maskineri, spill, øl og andre «manneting». Klesstilen min er mildt sagt casual og stort sett preget av hva jeg fant i skapet den dagen. Som oftest betyr det olabukse, singlet, topp og no andre greier, om jeg er i humør.
«Men hvorfor kunne du ikke bare forblitt mann?» Blir jeg spurt.
Fordi jeg aldri var en mann, er det enkleste svaret. Kroppen min var ikke riktig når jeg så meg i speilet. Kropp og interesser har ingenting med hverandre å gjøre, men allikevel går det mennesker rundt og tror at det er slik.

Jeg slet lenge med mye av det samme, jeg hadde jo alle disse machointeressene, men allikevel følte jeg meg som jente. Jeg prøvde å være superfeminin, og bruke skjørt, kjole, stilett og interessere meg for mainstream mote og andre gjengse feminine interesser. Jeg knakk sammen i en blanding av latter og skuffelse da jeg så meg i speilet, det var bare ikke meg. Interessene jeg hadde skaffet meg var mildt sagt kjedelige, og jeg savnet blårøyken fra svidde gummidekk. Mote var gørr kjedelig og ga meg ingenting. Men en bakhjulstrekker som kommer sideveis i en tåke av blå røyk mens dekkene hviner, motoren bråker og publikum jubler, det ga meg alt.
Jeg savnet å se hjerneløs actionfilm og diverse andre ting, bare fordi jeg prøvde å oppnå ett stereotypisk, sjåvinistisk ideal… At med kjønn følger det spesifikke klær og visse interesser.

Jeg er ei jente, en smule macho, ja, men kjønnet mitt er uansett jente. På ett tidspunkt måtte jeg selv skjønne at tankegangen jeg hadde før var feil, og noe «gammeldags». 
Transkjønnethet er at ens eget mentale bilde av sin kropp og kjønn, ikke stemmer overens med en ellers grufull kroppslig realitet. Tilhørende interesser er irrelevant i sammenheng.
Strengt tatt burde menneskeheten som rase ha kommet lenger enn å ilegge oppgaver og interesser kun utifra hvilket underliv man er født med. Personlig ser jeg ikke relevansen mellom en kroppsdel man sjeldent ser og hvem man skal være som person.
Det viktigste er uansett å være awesome!^^

Takk til Christine! Dere finne bloggen hennes her 

Sitat

Å bestemme en stemme

Jeg var på 8.mars parolemøtet i Oslo i går. På twitter #8marsOslo kan du se litt hva folk på møte var opptatt av og hvordan det gikk.

Jeg synes generelt at likestillingskampen er for heteronormativ, videre synes jeg personlig at det er på tide å involvere gutta på en annen måte enn før. Men kvinnedagen er og blir kvinnedagen.

På parolemøtet er det bare kvinner som har stemmerett. Dette kan an jo si deg enig eller uenig i. Jeg synes menn også kunne hatt stemmerett, de utgjøre uansett under 10% av de fremmøtte. Men det er en annen diskusjon.

På begynnelsen av møtet skriver vi oss inn og får utlevert sakspapirer og en stemmeseddel. Jeg legger merke til at jeg selv, min kompis Emil og en annen mann(her dømt av meg på grunnlag av kjønnsuttrykk) mottar stemmeseddel. Da sekretariatet opplyser om at det bare er kvinner som har stemmerett rekker jeg hånden i været og spør hvordan kvinner blir definert. Jeg føler at stemningen i salen blir litt lattermild og at noen ser på meg med et «kan du slutte å kverulere  blikk. Jeg overser dette og spør igjen. De sier at de som har fått stemmeseddel har stemmerett.

I min verden betyr det at man definerer kjønn på grunnlag av kjønnsuttrykk  Det synes jeg er problematisk på mange måter, men det som var festlig her var den mannen som etter all sannsynlighet var cis-kjønna som hadde fått stemmeseddel.

Det ble påpekt at flere menn i salen hadde  fått stemmeseddel, så da sier de at «alle som definerer seg som menn legger fra seg stemmeseddelen» Greit, dette kan jeg leve med. Jeg legger fra med stemmeseddelen og ser frem imot en spennende debatt.

Så er det noen som påpeker at selvdefinering og identitet ikke har noe med sakne å gjøre. Det er personnummer og juridisk kjønn som bestemmer. Jeg plukker opp stemmeseddelen min, for jeg har kvinnelig personnummer og dermed stemmerett.

Så skal de telle opp antallet stemmeberettigede og den opptellingen gjør de på grunnlag av de navnene folk skrev seg inn med. Det er jo ytterst problematisk for da definerer man kvinner som mennesker med kvinnenavn. Jeg heter Luca, det er kjønnsnøytralt og jeg fikk aldri klarhet i om jeg endte opp med eller uten stemmerett.

Så er det en kvinne bak med som opplyser meg om at hun mener jeg har en «i pose og sekk» innstilling, fordi jeg tror at jeg som mann kan komme hit og stemme. Jeg forklarer følgende:

Jeg stemmer ikke på parolemøte fordi jeg tenker at jeg burde få lov til det. Jeg er en mann og mener at jeg ikke skal ha stemmerett en plass der bare kvinner har stemmerett. Jeg gjør det i solidaritet med mine trans-søstre: De kvinnene jeg kjenner som ikke har stemmerett fordi de har mannlig personnummer  Jeg stemmer for å sette fokus på en praksis som er ekskluderende, en kvinnekamp som ikke lenger favner alle kvinner. En kvinnekamp som ekskluderer en svært utsatt og sårbar gruppe med kvinner. Det holder bare ikke mål.

I løpet av møtet ble altså kjønn bestemt utifra mange forskjellige kriterier, først var det utseende (kjønnsuttrykk) så gikk man over på identitet  for så å la det være personnummer som bestemmer før man til slutt lot det koke ned til hvem som har kvinnelig navn. Alle i Norge får lov å hete Anna om de vil.

Hva er en kvinne? Svaret er så uendelig enkelt. Det er ikke opp til deg å definere kvinner, kvinner klarer fint å definere seg selv. Føler du at du er en kvinne er du en kvinne.

Jeg er en mann. Min stemme går ut i solidaritet med de kvinnene som ikke engang tør  møte opp på slike eventer fordi de risikerer å bli utestengt, uthengt og få spørsmål stilt ved sin kropp og identitet.

Trans*kvinner er også kvinner!

Spørsmål

jeg leste deler av bloggen din, og du kommer med mange interessante refleksjoner.
Noen transpersoner bruker pronomenet «hin» , som er et nøytralt kjønnspronomen.
Hva tenker du om det pronomenet?
jeg hadde faktisk aldri hørt om det inntil en venn, som er transperson, fortalte meg det.

Jeg synes hin eller hen som kjønnsnøytralt pronomen er flott. Det er ikke alle mennesker som er enten jente eller gutt hele tiden, og da er det fint å kunne bruke et pronomen som ikke sier så mye om kjønn.
 
Hvordan var det for deg å endre navn Luca ?

Jeg blei glad da jeg endra navn. Jeg likte ikke å ha et jente-navn. Luca er et fintnavn som jeg raskt ble vandt til. I begynnelsen var det litt rart, litt som å bli en ny person, men nå føler jeg er Luca er meg og at jeg er den samme som alltid
respekterte folk det?

Alle respeterer navnet mitt, i begynnelsen var det noen som sleit litt, men det var bare av gammel vane. Det gikk raskere for alle å endre navn enn pronomen.
endret du etternavn også?

Jeg la til mi mors etternavn. Så nå har jeg både min mors og min fars etteravn