Tag Archives: sex

Er jeg transkjønnet?

Lurer du på om du er transkjønnet? Jeg tenkte jeg skulle prøve å skrive noen tips til hvordan du kan «finne ut» av det og hva du kan gjøre «med det» om du er trans-something

På samme måte som det ikke finnes en eksakt grense mellom kvinner og menn finnes det ingen eksakt grense mellom de av oss som er ciskjønnet og de som er transkjønnet (ciskjønnet er noe sånt som mennesker som har en kjønnsidentitet som oppleves å samsvare med juridisk og kroppslig kjønn, og som har hatt det slikt hele livet) 

Å være transkjønnet betyr noe sånt som at man opplever sitt kjønn (om man opplever å ha et kjønn) som forskjellig fra det kjønnet man fikk tildelt ved fødselen. Det trenger ikke å være sånn hele tiden og det trenger ikke å være sånn at man hele tiden går rundt å føler seg som et bestemt kjønn. Man kan lett føle seg som ukjønn, kjønnsløs, mennekser, gutt, jente, femi, macho og hva du enn måte finne på å kalle din følelse av å «være» noe i forhold til kjønn.

Så hva du «er» eller hva du ikke er må du finne ut av selv. Du har de tikke travelt, du må ikke bestemme deg for en ting, det er lov å forandre mening eller forståelse av seg selv. Det er lov å tenke seg godt om, men det er også lov å bre hoppe i det. Hopper man i det og finner ut at det ikke passer deg så hopper du bare av igjen. Ingenting er noe problem, men noen ting kan bli problematisk fordi vi lever i en verden som tidvis er kjiip. Men det er himla mange fine mennesker i denne verden som ikke bryr seg om hva du er, hva du har mellom beina osv, mennesker som elsker deg og som vil gjøre det du ber dem og sånn at du skal føle deg bra.

Så noen ting man kan tenke på

Vil jeg bli mann eller dame når jeg blir stort?

Liker jeg at folk haller meg han/hun/hin/han best?

Liker jeg kroppen min?

Hvilke deler av kroppen min liker jeg ikke og hvorfor?

Hva kunne gjort kroppen din enklere å leve med?

Hva vil du helst bli kalt av vennene dine?

Føler du selv at du må være enten jente eller gutt?

Føler du at det er viktig å bestemme seg nå?

Hva er du redd for, andre eller deg selv?

Jeg har ingen fasit. Jeg ønsker bare at alle skal reflektere litt over kjønn, kropp, roller, forventninger og adferd. Hva er du komfortabel med?

Fortsettelse følger pluttselig…

 

 

Representing vs. minoritetsstress

Først et radiointervju med meg og Remi. Ser du bort ifra at jeg snakker litt vel mye om sex så er resten jævla bra. Sex er vel også bra, sånn når jeg tenker meg om

Så over til noe annet. Jeg tilhører en minoritet og det fører til to ting når jeg uttaler meg i media. 1. Jeg føler meg ansvarlig for å klare å få alles synspunkter,følelser og ståsted inn i 3 setninger  noe som selvfølgelig er umulig. Spesielt når jeg får spørsmål som går direkte på meg som person og ikke på den gruppen jeg er en del av.

2. Mange andre som kan sies å på en eller annen måte tilhøre samme gruppe som meg, eller lignende grupper som lett kan forveksles med eller sammenlignes med «min» gruppe, føler at jeg representerer dem. Det vil si at hver gang jeg sier noe dumt, eller noe de ikke føler representerer dem så føler de seg stressa. 

Til dette vil jeg si to ting. Jeg trenger ikke å representere andre enn meg selv. Når jeg uttaler meg på vegne av Skeiv Ungdom er jeg alltid innenfor vår til en hver tid gjeldene politikk. Om du føler at jeg representerer deg, men ikke gjør det på en måte som du liker, så er det ikke mye jeg får gjort med det. Jeg prøver å fronte en sak, både på vegne av meg selv og andre. Noen ganger vil jeg bruke ord, språk og formuleringer som ikke favner alle. Det beklager jeg, men realiteten er den at «vi» er en like variert og mangfoldig gruppe som «alle andre». Det vil si at det er umulig for meg å representere alle.

Nå vil jeg vie resten av denne blogginnlegget til noen grupper som jeg ikke alltid representerer (fordi jeg ikke tilhører disse gruppene) Grunnen til at jeg velger å uttale med om «dem» nå er at mange blandet oss sammen.

Jeg er jævlig for at alle mennesker skal kunne velge å definere seg som de vil, eller ikke definere seg. Ingen mennesker skal behøve å være noe de ikke føler de er. Ingen mennesker skal måtte representere eller snakke på vegne av andre.

Grupper nr 1. Mennesker som har diagnosen F64.0 og som ønsker seg full kjønnsbekreftende behandling fordi det er det som føles riktig for dem. Disse menneskene identifiserer seg ofte ikke med begreper innenfor trans* spekteret. De beskriver sin situasjon annerledes enn meg, og kanskje er den også annerledes. De kan ofte bruke ord som «født i feil kropp» og lignende. De er ofte opptatt av å få leve som helt vanlige kvinner og menn. Et ønske jeg både forstår og identifiserer meg med. (grunnen til at jeg ikke bruker samme retorikk som «dem» er i hovedsak at jeg føler det ekskluderer mange folk uten tilgang til behandling og folk som ikke ønsker full pakke. Pluss at jeg synes trans* ord er enkle å bruke i politisk kamp og trans* retorikk gir logisk mening for meg.)

gruppe nr 2 trans*kvinner. Jeg snakker ikke så mye om trans*kvinner. Dette tar jeg selvkritikk på og jeg lover å blogge mer om livet og problemene til kvinner i samme situasjon som meg. Noe av det jeg har innsett er at trans*kvinner mye oftere enn trans*menn blir diskriminert og får shit av folk. Trans*kvinner har ofte mindre mulighet enn trans*menn til å «passere». Noe som kan gjøre det vanskeligere å gli inn i den «normale» massen med «normale» folk.

gruppe nr 3 etniske minoritet. Jeg er blank, hvit, middelklasse med liberale foreldre. Jeg er altså overmåtelig privilegert og overser ofte grupper med færre eller andre privilegier enn meg selv. Det vil jeg prøve å gjøre noe med

Gruppe nr 4 folk uten diagnose som ikke får medisinsk hjelp. Dette er mennesker som ikke får statsstøtta hjelp. Noe som gjør at man kan føle seg avvist og mistrodd. Dette er også en gruppe som må betale for sin egen behandling, om de i det hele tatt får tilgang til den. Videre må de reise til utlandet og betale for kastrering selv om de ønsker å endre juridisk kjønn. 

gruppe nr 5. Folk som ikke ønsker behandling, men som likefullt er trans. Dette er folk som ofte sliter med at mennesker ikke bruker riktig pronomen og navn ol. Jeg passerer som mann og dermed blir det lett for folk å godta at jeg er en. Om man er en mann som ikke ser ut som det folk flest anser for å være «mann» kan man få en del problemer som jeg ikke møter, men som jeg selvfølgelig møtte da jeg levde som mann uten en veldig typisk mannlig utseende.

Dette var noen. Og så et tips til sist: når du leser om ett menneske, så representerer dette mennesket i hovedsak seg selv og ingen andre. Alle andre mennesker som lever som og er menn født med vagina er ikke som meg, de tenker ikke som meg, ser ikke ut som meg, føler ikke som meg, lever ikke mitt liv og er ikke meg.

 

 

 

 

Når du missforstår noe..

Så er det veldig arrogant å hevde at du har rett, selv etter at du har fått missforståelsen oppklart,

Jeg har blitt intervjuet på Gaysir.<—- Det er et ekstremt festlig kommentarfelt som jeg tenke jeg skulle dele med dere. Og når jeg først refererer til andre folk sine meninger så er det jo vanskelig å ikke kommentere på det :)

Her kommer første kommentar i en lang rekke kommentarer som er alt fra hysterisk festlige, til støtende og uendelig triste. Denne faller nok inn under den første kategorien

Man kan faktisk ikke alltid få i pose og sekk. Har man pung eller livmor, og staten sier «hei» keen på å få litt hjelp så du kan få bli det kjønnet du vil?» så er det faen meg frekt å komme og sutre over at du ikke fikk beholde begge deler. En av to må fjernes. Det er ikke sterilisering, det er å renske opp i beddet.

Denne personen tror tydeligvis at jeg er født med fult utviklede testikler og eggstokker. Det skal ikke så mye lesning på internett til før man oppdager at det er en umulighet. Det er ingen som blir født med to sette fult utviklede kjønnsorganer. Det finnes derimot mange mennesker som er intersex. Det vil si at de har et biolgisk kjønn som ikke lett lar seg klassifisere som «mann» eller «kvinne». Dette baserer seg selvfølgelig på en lang rekke uklare og diffuse kriterier for hva som er såkalte «menn» og «kvinner». Poenget er at de av oss som er intersex er folk hvis kropper man skal la være i fred om de er friske. Om de ikke fungerer optimalt, eller innehaveren av kroppen ønsker å korrigere eller bekrefte sin kropp som mer entydig «kvinnelig» eller «mannlig» skal man selvfølgelig åpne opp for dette.

Konklusjon: Dette mennesket forstår på ingen måte hva det er snakk om og klarer i tillegg å formulere seg på en måte som er mildt sagt klumset. 

Neste kommentar er også spennende, den mangler litt en rød linje i sine argumentasjoner, men den er absolutt verdt å lese! 

«Menn og kvinner er fundamentalt ulike rent biologisk uansett hvordan man snur og vender på det…Man kan ikke overlate til den enkelte å selv bestemme seg for hvilket kjønn man ønsker å bli betraktet som…
Jeg synes denne sutringen begynner å bli temmelig patetisk…

«Transbetraktningen» er en rimelig form for trakkasering i seg selv både overfor menn og kvinner, fordi man da signaliserer at kjønnstilhørighet som mann har noen tilmålte avgrensninger i likhet med det å være kvinne…Slik er det ikke…
Det høres mest ut som om det er ordene «kvinne» og «mann» som er problemet…Det finnes jo faktisk ingen begrensninger for hvordan man er en kvinne, og hvordan man er en mann…»

Nei, menn og kvinner er ikke fundamentalt forskjellige biologisk uansett hvordan du snur og vender på det. Jeg er biolog, noe jeg ikke tror jeg har til felles med det mennesket som kom med denne brilliante uttalelsen. Det finnes gjennomsnittforskjeller på de kategoriene vi kaller kvinner og menn. Det underbygger ikke det videre argumentene på noen som helst måte. Personen sier jo her selv at det ikke finnes noen regler for hvordan men er kvinne eller mann. Det hele faller som på sin egen urimelighet. 

Videre sier dette mennesker at man ikke selv kan la folk bestemme hvilket kjønn de vil betraktet som. Sant nok, men det er bare fordi folk nesten alltid leser andre mennesker som enten kvinne eller mann. Nå er det slik at jeg ikke bestemmer «hva» som skal se når de ser meg på gata, men det er nå en gang slik at de aller fleste ser en mann når de møter meg. Dette har jeg bevisst valgt å uttrykke gjennom måten jeg kler meg, ter meg og ser ut. (akkurat som alle andre menn også foretar en rekke mer eller mindre bevisste valg som resulterer i at de utrykker «mann» og dermed blir lest som «menn»)

Videre er det nå en gang slik at folk i dette landet har en mulighet (om en noe begrenset) til å få en diagnose som heter f64.0 (transseksualisme) og om de videre lar seg kastrere så får de faktisk lov å bygge juridisk kjønn. Så da har vi faktisk en viss mulighet til å velge selv hvilket juridisk kjønn vi skal ha.

Dette mennesket sier en eneste smart ting. «det later til at det er ordene kvinne og mann som er problemet» Dette er jeg utrolig enig i. Uten disse ordene og alt som knytter seg opp mot dem hadde ikke et eneste menneske i dette landet hatt noe som helst problem med «hva» og «hvem» jeg er. Synd at mennesket som skrev dette ikke forsto hva som egentlig ble sagt.