Tag Archives: mann

Jeg gir deg litt Butler (neste innlegg) og litt kjærleik til et annet menneske.

Noen ganger i livet innser man at man var ung nettopp, og andre ganger så innser man at man er ung her og nå. For ung til å forstå. Med ung mener jeg at man bare så vidt har begynt på en tankerekke. Noen tanker er veldig store og må tenkes mange ganger. Spesielt de tankene som bryter med alt du lærte at var sant.

Jeg ble kjønna. Det skjedde sikkert på en ultralyd eller kanskje da jeg ploppa ut av min mor. jente sa dem! Greit nok om de bare sa det den ene gangen, men de fortsatte å gjenta det. Ikke bare gjentok de at jeg var en jente, de satte det orden i sammenheng med et hav av egenskaper, situasjoner, attributter  forventninger og dermed skapte de en fiktiv logikk.

Men uten kjennskap til verden som jeg var (som alle er når de blir født) så godtok jeg jo sannheten. Det er ingen grunn til å tro at folk lyver om verden, og verden kunne potensielt sett ut som hva som helst. Det er ingenting her som er selvsagt eller opplagt. Alt bygger på logikker og grunnlaget for logikken må du lære, men noen ganger lærer du at ting bare er sånn. Og så tror du at ting som «er sånn» er det samme som at det er logisk. For eksempel at folk som man antar at produsere eggceller kalles jenter. SÅNN ER DET. Ingen logikk

Jeg lærte at det er riktig å alltid dele alle mennesker inn i kategoriene gutt/jente eller kvinne/mann. Det gir seg ikke selv. Jeg måtte for eksempel lære at gutt er et ord man bruker som små mennesker som blir menn seinere. Fordi det ikke finnes noen logikk i at gutter skal bli menn etterpå, eller seinere når de er ferdige med å være gutter. Sier du til en kid at jenter blir menn når de blir store så er ikke det mer eller mindre logisk enn at gutter blir menn når de blir store.

og så møtte jeg noen mennesker jeg ikke klarte å plassere, men verden fortalte meg at det alltid finnes en fasit. De finnes et svar på hva dette mennesker er.

Så traff jeg mitt første menneske som var det; altså et menneske.(ja du tror kanskje at alle jeg hadde møtt frem til da var mennesker, joda sant nok, men de var først og fremt kvinner,menn,gutter og jenter) Kroppen og jussen og medisinen gir ingen fasit. fasiten eksisterer ikke .Mennesket forsto jeg da som menneske,(en enkel operasjon i mitt hode, vanskeligere i noens hode) men jeg forsto ikke det mennesket sa eller symbolikken i det mennesket gjorde.Og jeg trodde det var vesenforskjellig fra det andre mennesker gjorde.

Jeg tenkte at noen har en fasit og andre ikke.  Jeg forsto ingenting, men det så befriende ut, det så ut som løsningen på alt og begynnelsen på slutten på alt samtidig. Jeg kjente et umiddelbart behov for å forstå, utforske og grave. Ikke i den antatte fasiten, ikke i kroppen, biologien, medisinen og jussen, men i det som betyr noe.

Og så innså jeg at det gjelder for alle, det finnes ingen fasit, ingen mal, ingen original  ingenting. Og i ingenting er jeg veldig fri. Fasiten i spørmålet om hva folk er bygger på en ide om at det finnes en original. Altså en konkret form ideen «mann» inntar som kan bygger på noe konkret virkelig og sant. Det mest konkrete jeg kan se at «mann» frembringer er en ide. Ideer er jo særs flyktige saker.

Jaja, lang historie kort: Jeg begynte å lese deilig kjønnsteori og annet filosofisk snadder. Og jeg vil alltid være takknemlig ovenfor Caro, fordi Caro er et menneske.

India

På torsdag drar jeg til India

Jeg har selvfølgelig tenkt å fortelle om hvordan min første passkontroll med «mannlig» utseende og «kvinne» i passet går.

Ellers har jeg er fantastisk prosjekt som jeg begynte for et par dager siden. Jeg har ikke tenkt å barbere meg før jeg kommer hjem. Bilder blir lagt ut 7.april. Håper på no ordentlige pubertale saker i trynet.

det var alt for nå. ha det bra BLOGGEN  ;)

movember in mars here I come

Representing vs. minoritetsstress

Først et radiointervju med meg og Remi. Ser du bort ifra at jeg snakker litt vel mye om sex så er resten jævla bra. Sex er vel også bra, sånn når jeg tenker meg om

Så over til noe annet. Jeg tilhører en minoritet og det fører til to ting når jeg uttaler meg i media. 1. Jeg føler meg ansvarlig for å klare å få alles synspunkter,følelser og ståsted inn i 3 setninger  noe som selvfølgelig er umulig. Spesielt når jeg får spørsmål som går direkte på meg som person og ikke på den gruppen jeg er en del av.

2. Mange andre som kan sies å på en eller annen måte tilhøre samme gruppe som meg, eller lignende grupper som lett kan forveksles med eller sammenlignes med «min» gruppe, føler at jeg representerer dem. Det vil si at hver gang jeg sier noe dumt, eller noe de ikke føler representerer dem så føler de seg stressa. 

Til dette vil jeg si to ting. Jeg trenger ikke å representere andre enn meg selv. Når jeg uttaler meg på vegne av Skeiv Ungdom er jeg alltid innenfor vår til en hver tid gjeldene politikk. Om du føler at jeg representerer deg, men ikke gjør det på en måte som du liker, så er det ikke mye jeg får gjort med det. Jeg prøver å fronte en sak, både på vegne av meg selv og andre. Noen ganger vil jeg bruke ord, språk og formuleringer som ikke favner alle. Det beklager jeg, men realiteten er den at «vi» er en like variert og mangfoldig gruppe som «alle andre». Det vil si at det er umulig for meg å representere alle.

Nå vil jeg vie resten av denne blogginnlegget til noen grupper som jeg ikke alltid representerer (fordi jeg ikke tilhører disse gruppene) Grunnen til at jeg velger å uttale med om «dem» nå er at mange blandet oss sammen.

Jeg er jævlig for at alle mennesker skal kunne velge å definere seg som de vil, eller ikke definere seg. Ingen mennesker skal behøve å være noe de ikke føler de er. Ingen mennesker skal måtte representere eller snakke på vegne av andre.

Grupper nr 1. Mennesker som har diagnosen F64.0 og som ønsker seg full kjønnsbekreftende behandling fordi det er det som føles riktig for dem. Disse menneskene identifiserer seg ofte ikke med begreper innenfor trans* spekteret. De beskriver sin situasjon annerledes enn meg, og kanskje er den også annerledes. De kan ofte bruke ord som «født i feil kropp» og lignende. De er ofte opptatt av å få leve som helt vanlige kvinner og menn. Et ønske jeg både forstår og identifiserer meg med. (grunnen til at jeg ikke bruker samme retorikk som «dem» er i hovedsak at jeg føler det ekskluderer mange folk uten tilgang til behandling og folk som ikke ønsker full pakke. Pluss at jeg synes trans* ord er enkle å bruke i politisk kamp og trans* retorikk gir logisk mening for meg.)

gruppe nr 2 trans*kvinner. Jeg snakker ikke så mye om trans*kvinner. Dette tar jeg selvkritikk på og jeg lover å blogge mer om livet og problemene til kvinner i samme situasjon som meg. Noe av det jeg har innsett er at trans*kvinner mye oftere enn trans*menn blir diskriminert og får shit av folk. Trans*kvinner har ofte mindre mulighet enn trans*menn til å «passere». Noe som kan gjøre det vanskeligere å gli inn i den «normale» massen med «normale» folk.

gruppe nr 3 etniske minoritet. Jeg er blank, hvit, middelklasse med liberale foreldre. Jeg er altså overmåtelig privilegert og overser ofte grupper med færre eller andre privilegier enn meg selv. Det vil jeg prøve å gjøre noe med

Gruppe nr 4 folk uten diagnose som ikke får medisinsk hjelp. Dette er mennesker som ikke får statsstøtta hjelp. Noe som gjør at man kan føle seg avvist og mistrodd. Dette er også en gruppe som må betale for sin egen behandling, om de i det hele tatt får tilgang til den. Videre må de reise til utlandet og betale for kastrering selv om de ønsker å endre juridisk kjønn. 

gruppe nr 5. Folk som ikke ønsker behandling, men som likefullt er trans. Dette er folk som ofte sliter med at mennesker ikke bruker riktig pronomen og navn ol. Jeg passerer som mann og dermed blir det lett for folk å godta at jeg er en. Om man er en mann som ikke ser ut som det folk flest anser for å være «mann» kan man få en del problemer som jeg ikke møter, men som jeg selvfølgelig møtte da jeg levde som mann uten en veldig typisk mannlig utseende.

Dette var noen. Og så et tips til sist: når du leser om ett menneske, så representerer dette mennesket i hovedsak seg selv og ingen andre. Alle andre mennesker som lever som og er menn født med vagina er ikke som meg, de tenker ikke som meg, ser ikke ut som meg, føler ikke som meg, lever ikke mitt liv og er ikke meg.