Tag Archives: kjønnsidentiet

Når jeg gråter..

mener jeg det! Gråt er et fantastisk menneskelig uttrykk for følelser, eller engasjement og tilstedeværelse i en situasjon. Jeg har ikke grått så mye de siste årene, mye fordi jeg har det bra og litt fordi jeg ikke får topper av østrogen som overtar hjernen min, men mest av alt fordi jeg faktisk har blitt litt hard, ikke av testo, men av all motstanden, alle fordommene og den kampen jeg har kjempet for å få gjøre ting som føles bra for meg.

Jeg gråter nå, og jeg gråt i går. 

I helga hadde skeiv ungdom leir ungdom som identifiserer seg med trans*begrepet, faller inn under trans*paraplyen eller som opplever å ha en kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk som er vanskelig å forene med omverdens forventninger.  

4 dager med sol, nesten 30 flotte kidds i alderen 15-29, natur, foredrag, samtalegrupper, god mat og engasjement. Jeg har aldri opplevd så mye fine mennesker på en plass. Fine mennesker som ønsker å leve, ikke bare overleve. Kidds som kanskje ikke alltid vet hva de vil, men som vet at det som forventes av dem ikke passer dem. Ungdommer som møter ufortjent mye motstand her i livet. 

Vi sitter i en sirkel og en av kidsa forteller litt om hva det har betydd å møte andre i samme eller lignende situasjon, hva det vil si å få kunnskap, felleskap og støtte. Det er da jeg begynner å gråte og det har jeg stort sett gjort siden. Jeg gråter fordi jeg blir rører, sint, stolt, og øm inni meg.

Det er faen meg på tide at vi lager en verden der unger slipper å møte uoppnåelige forventninger knyttet opp mot kroppene sine, det spiller ingen rolle om det er kjønn, skjønnhetsidealer, kroppsstørrelse eller hva faen, gi kiddsa noe som ligner på reell frihet!

Jeg er veldig glad for at jeg bare slett litt over gjennomsnittet mye emd kjønn og kropp i tenårene, de tvar jaggu nok av andre ting å slite med. 

Så til dere som er lærer, voksne, foreldre, søsken, onkler, tanter eller hva faen dere er. Respekter kiddsa, de har ikke bare funnet på en fiks ide om å hater «sitt» «kjønn» og sin kropp. De gjør ikke dette fordi det er gøy eller kult, for det er ikke gøy eller kult, i alle fall ikke når man er en kid. Men det kan bli gøy og kult, men da trenger vi litt støtte, eller i det minste å ikke bli motarbeida på alle plan. 

Til kidsa, takk for en super helg og takk for at dere gir meg lyst til å kjempe videre så verden kan bli en bra plass å leve i. For alle!

Kjære foreldre

Jeg blir lei meg og fortvila av alle de henvendelsene jeg får fra unge trans folk og folk med kjønnsidentitetstematikk. Jeg har få eller ingen plasser å henvise de til. Men mest av alt blir jeg lei meg fordi så mange av dem har foreldre som ikke forstår, ikke gidder å respektere eller generelt ikke gjør en innsats for å støtte, respektere, forstå barna sine og utdanne seg selv på tematikken.

Denne informasjonsbrosjyren er på engelsk, men den gir en grei innføring i trans og kjønnstematikk som kan passe godt for foreldre.

Dette er en blogg av en bra fyr som også har skrevet en bok om å være forelder til en trans-kid

Så til foreldrene:

Du ønska deg kanskje ikke en kid som er «rar» og «unormal», men det er kanskje fordi du ønsker det beste for ditt barn. Kanskje du skulle ønske at ungen din var som alle andre så den/han/hun slipper å få så mye motstand og vanskeligheter i livet. Tanken er fin, men det funker ikke å foreandre,helbrede,forme,fornekte eller tvinge barn og unge til å føle annerledes rundt kjønn og sekualitet enn det de gjør. 

Det beste du som forelder kan gjøre er å prøve å forstå, støtte, og vise kjærlighet. Kjærlighet er å vise barna dine at du er der for dem. Du skal være der selvom resten av veden sier at alt de gjør er feil og dumt. Det er din oppgave å være den støttende havnen de kan komme hjem til når verden spytter dem i ansiktet. Det er nok av normer, regler og folk som kommer til å fortelle dine kids at det de gjør og føler er feil, de trenger virkelig ikke enda en person som avviser dem.

Å føle at man er en gutt eller en jente er noe de aller fleste gjør. noen føler ikke noe som helst rundt kjønn og andre føler varierende ting over tid. Alt er like normalt og greit.

For ungen din vil det være veldig viktig med din støtte, kanskje faktisk livsviktig. Den gjennomsnittelige levealderen for trans-folk i USA er 23 år. Anslag sier at over 2/3 av alle folk med kjønnsidentietstematikk har prøvd å ta sitt eget liv. Å tenke tanken «jeg er en mann» fører ikke til at du vil ta livet ditt, det er en konsekvens av motstanden de møter fra omverdenen.

Respekter ungen din. Hør på det barnet ditt sier. Om du ikke forstår så prøv. les om det på internett!

Det kan være vanskelig med navn og pronomen, men prøv! om ungen din vil kalles Gunnar og han så vil ikke det ønske gå over om du sier «hun» og Karianne. Det vil bare såre barnet ditt og føre dere lenger fra hverandre.

Bare prøv! ungen din kommer ikke til å forandre seg samme hva du gjør, støtt barna dine! Det er det som er jobben din!