Tag Archives: jenter

Når jeg gråter..

mener jeg det! Gråt er et fantastisk menneskelig uttrykk for følelser, eller engasjement og tilstedeværelse i en situasjon. Jeg har ikke grått så mye de siste årene, mye fordi jeg har det bra og litt fordi jeg ikke får topper av østrogen som overtar hjernen min, men mest av alt fordi jeg faktisk har blitt litt hard, ikke av testo, men av all motstanden, alle fordommene og den kampen jeg har kjempet for å få gjøre ting som føles bra for meg.

Jeg gråter nå, og jeg gråt i går. 

I helga hadde skeiv ungdom leir ungdom som identifiserer seg med trans*begrepet, faller inn under trans*paraplyen eller som opplever å ha en kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk som er vanskelig å forene med omverdens forventninger.  

4 dager med sol, nesten 30 flotte kidds i alderen 15-29, natur, foredrag, samtalegrupper, god mat og engasjement. Jeg har aldri opplevd så mye fine mennesker på en plass. Fine mennesker som ønsker å leve, ikke bare overleve. Kidds som kanskje ikke alltid vet hva de vil, men som vet at det som forventes av dem ikke passer dem. Ungdommer som møter ufortjent mye motstand her i livet. 

Vi sitter i en sirkel og en av kidsa forteller litt om hva det har betydd å møte andre i samme eller lignende situasjon, hva det vil si å få kunnskap, felleskap og støtte. Det er da jeg begynner å gråte og det har jeg stort sett gjort siden. Jeg gråter fordi jeg blir rører, sint, stolt, og øm inni meg.

Det er faen meg på tide at vi lager en verden der unger slipper å møte uoppnåelige forventninger knyttet opp mot kroppene sine, det spiller ingen rolle om det er kjønn, skjønnhetsidealer, kroppsstørrelse eller hva faen, gi kiddsa noe som ligner på reell frihet!

Jeg er veldig glad for at jeg bare slett litt over gjennomsnittet mye emd kjønn og kropp i tenårene, de tvar jaggu nok av andre ting å slite med. 

Så til dere som er lærer, voksne, foreldre, søsken, onkler, tanter eller hva faen dere er. Respekter kiddsa, de har ikke bare funnet på en fiks ide om å hater «sitt» «kjønn» og sin kropp. De gjør ikke dette fordi det er gøy eller kult, for det er ikke gøy eller kult, i alle fall ikke når man er en kid. Men det kan bli gøy og kult, men da trenger vi litt støtte, eller i det minste å ikke bli motarbeida på alle plan. 

Til kidsa, takk for en super helg og takk for at dere gir meg lyst til å kjempe videre så verden kan bli en bra plass å leve i. For alle!

Hater du kjønn, eller hater du ditt kjønn?

Kjønn er et gjennomgripende samfunnsystem som er basert på antagelse om rolle i potensiell en befruktning. Altså vi har en ide om at de finnes to distinkt forskjellige mennesketyper, der den ene produserer egg den andre produserer sædceller. 

Forestille deg en verden der vi deler inne mennesker etter hvem som er over 165 og hvem som er under. Det er helt rimelig å anta at det finnes fysiske forskjeller på folk over og under 165.Kanskje tjener folk over 165 mer penger enn de under, kanskje de er bedre på skolen, kanskje de får oftere pult, kanskje de er mindre deprimerte.

Ingen har statistisk testa etter disse forskjellene.Og dermed har ingen sett dem og ingen bryr seg

Fakta er ikke noe man finner, det er noe man velger. Ønsker du fakta om mennesker med penis så ser du etter det. Folk ser etter fakta om mennesker med penis hele tiden. Ser du etter fakta om mennesker over 165 så ser du etter det, du vil også finne fakta, du kan også front det som beviser, vitenskapelig, fundamentalt  riktig og ikke minst viktig for hvordan vi forstår verden og organiserer samfunnet. Ingen ser etter fakta om folk over 165..

Noen prøvde seg på forskjellen mellom såkalte «raser» innenfor menneskearten. Det blir tilbakevist som irrelevant av de aller fleste pluss at den genetiske forskjellen på folkegrupper i, fra et biologisk ståsted, ikke er stor nok til at det er mulig å bruke et begrep som «raser» om mennesker. Tenk litt på det mens jeg fyller inn følgende fakta: Den genetiske forskjellen mellom to kjønn av samme art vil alltid være mindre enn den genetiske forskjellen på raser innen samme art. Så forskjellen mellom genetiske «kvinner» og «menn» er altså mye mindre enn mellom folkegrupper (som ikke engang kan kalles raser) og så kan vi slenge på at vi deler 98,7% av vårt genmateriell med sjimpanser…. Tegner dette er bilde av hvor ubetydelige de genetiske forskjellen på folk med innovertiss og utovertiss er?

Nå vet alle at det finner en hel haug med mennesker som ikke kan eller vil reprodusere. Og det finnes et hav av måter å reprodusere på som ikke innebærer å overføre sæd til en vagina veg hjelp av en penis. Så hvorfor er fortsatt dette antatte skillet så jævla viktig?

De fleste av oss driter i hva slags tiss alle andre har store deler av tide (vi burde i alle fall det) Folk reproduserer i svært korte øyeblikk i løpet av et liv. Noen vil kanskje si at graviditet er en lit mer omfattende opplevelse eller gjøren, men dog kanskje ikke nok til at det er viktig å fortelle små barn (ofte med innovertiss) at de er jenter, og at jenter skal like rosa og at de skal være dydig, lydige, flinke, snille, omsorgsfulle, rolige, ikke-voldelige, fromme, søte, pene, sexy, deilige  innyndende, sjarmerende, lunefulle, kompliserte, vanskelige, hemmelighetsfulle, sjenerte, beskjedne ja og et hav av andre ting jeg føler dette samfunnet forteller barn med innovertiss at de skal være.

Jeg mener at kjønnsidentitet er en måte å beskrive, plassere og fortelle om seg selv i en verden. En verden som orienterer etter illusjonen av kjønn hele tiden. Det er rett og slett umulig (svært vanskelig) for et menneske å orientere seg som menneske uten å ta hensyn til dette syke kjønnssystemet vi er en del av, produserer og reproduserer hele tiden. Det er helt seriøst en sjuk sjuk verden, vi bare ser den ikke fordi vi er pressa inn i den fra første sekund. Noen protesterer, enten fordi de føler fortellingen om sitt kjønn ikke er en fortelling om dem, eller fordi de blir dårligere behandla enn andre mennesker på grunn av hva slags tiss de har. 

Jeg emner en maktubalanse mellom kategorier er umulig å unngå. Om kvinner og menn hadde akkurat de samme rollene i et samfunn, de samme muligheten  de samme forventningene og alt generelt var helt likt. Hva hadde da vært vitsen med å kalle seg mann? Hvorfor sortere 100 hvite sauer i to grupper for så å slippe dem inn på det samme jævla jordet…

Historien om at man er en mann blir meningsløs om orden mann ikke inneholder noe. Så kan du godt si at det inneholder en betydning, for eksempel betydningen penis. Ja da kunne de med penis opplyse om at de hadde penis de gangene det er relevant (feks i reproduksjon, og egentlig bare da) Men menn kaller seg menn hele tiden. hele tiden går vi rundt å kjønner oss selv, kjønner andre, forklarer oss selv, andre, roller, systemer og verden utifra kjønn . Denne udefinerbare ideen (eller illusjonen) basert på denne antagelsen om rolle i reprodkusjonsøyeblikket.

Så hvorfor gir kjønn mening for oss? Nettopp fordi de fleste av oss ikke evner å forklare oss selv utifra ikke kjønnet systemer,begreper, ideer og erfaringer. Jeg synes det er sjukt at ikke flere reflekterer over meningsløsheten i dette systemet. Systemet det er ikke basert på en dritt, men faen så mye dritt som er basert på det.

I går innså jeg at jeg ikke hata kjønnet «kvinne» jeg hater kjønn generelt. hele jævla dritt systemet  Det er diskriminerende og undertrykkende i sin natur! Det er meningsløst og hemmer oss alle. Ikke kom å fortelle meg at du aldri har tilpasset deg en eneste kjønnet forventning i ditt liv. Ikke fortell meg at du ikke hadde fått krampe om noen hadde kommet å tatt fra deg din identitet, din historie, din måte å forklare deg selv på. For guds skyld behold identiteten, har en selv jeg, så skal ikke si noe. Men innse i alle fall meningsløsheten i det hele.

 

 

 

Sitat

Å bestemme en stemme

Jeg var på 8.mars parolemøtet i Oslo i går. På twitter #8marsOslo kan du se litt hva folk på møte var opptatt av og hvordan det gikk.

Jeg synes generelt at likestillingskampen er for heteronormativ, videre synes jeg personlig at det er på tide å involvere gutta på en annen måte enn før. Men kvinnedagen er og blir kvinnedagen.

På parolemøtet er det bare kvinner som har stemmerett. Dette kan an jo si deg enig eller uenig i. Jeg synes menn også kunne hatt stemmerett, de utgjøre uansett under 10% av de fremmøtte. Men det er en annen diskusjon.

På begynnelsen av møtet skriver vi oss inn og får utlevert sakspapirer og en stemmeseddel. Jeg legger merke til at jeg selv, min kompis Emil og en annen mann(her dømt av meg på grunnlag av kjønnsuttrykk) mottar stemmeseddel. Da sekretariatet opplyser om at det bare er kvinner som har stemmerett rekker jeg hånden i været og spør hvordan kvinner blir definert. Jeg føler at stemningen i salen blir litt lattermild og at noen ser på meg med et «kan du slutte å kverulere  blikk. Jeg overser dette og spør igjen. De sier at de som har fått stemmeseddel har stemmerett.

I min verden betyr det at man definerer kjønn på grunnlag av kjønnsuttrykk  Det synes jeg er problematisk på mange måter, men det som var festlig her var den mannen som etter all sannsynlighet var cis-kjønna som hadde fått stemmeseddel.

Det ble påpekt at flere menn i salen hadde  fått stemmeseddel, så da sier de at «alle som definerer seg som menn legger fra seg stemmeseddelen» Greit, dette kan jeg leve med. Jeg legger fra med stemmeseddelen og ser frem imot en spennende debatt.

Så er det noen som påpeker at selvdefinering og identitet ikke har noe med sakne å gjøre. Det er personnummer og juridisk kjønn som bestemmer. Jeg plukker opp stemmeseddelen min, for jeg har kvinnelig personnummer og dermed stemmerett.

Så skal de telle opp antallet stemmeberettigede og den opptellingen gjør de på grunnlag av de navnene folk skrev seg inn med. Det er jo ytterst problematisk for da definerer man kvinner som mennesker med kvinnenavn. Jeg heter Luca, det er kjønnsnøytralt og jeg fikk aldri klarhet i om jeg endte opp med eller uten stemmerett.

Så er det en kvinne bak med som opplyser meg om at hun mener jeg har en «i pose og sekk» innstilling, fordi jeg tror at jeg som mann kan komme hit og stemme. Jeg forklarer følgende:

Jeg stemmer ikke på parolemøte fordi jeg tenker at jeg burde få lov til det. Jeg er en mann og mener at jeg ikke skal ha stemmerett en plass der bare kvinner har stemmerett. Jeg gjør det i solidaritet med mine trans-søstre: De kvinnene jeg kjenner som ikke har stemmerett fordi de har mannlig personnummer  Jeg stemmer for å sette fokus på en praksis som er ekskluderende, en kvinnekamp som ikke lenger favner alle kvinner. En kvinnekamp som ekskluderer en svært utsatt og sårbar gruppe med kvinner. Det holder bare ikke mål.

I løpet av møtet ble altså kjønn bestemt utifra mange forskjellige kriterier, først var det utseende (kjønnsuttrykk) så gikk man over på identitet  for så å la det være personnummer som bestemmer før man til slutt lot det koke ned til hvem som har kvinnelig navn. Alle i Norge får lov å hete Anna om de vil.

Hva er en kvinne? Svaret er så uendelig enkelt. Det er ikke opp til deg å definere kvinner, kvinner klarer fint å definere seg selv. Føler du at du er en kvinne er du en kvinne.

Jeg er en mann. Min stemme går ut i solidaritet med de kvinnene som ikke engang tør  møte opp på slike eventer fordi de risikerer å bli utestengt, uthengt og få spørsmål stilt ved sin kropp og identitet.

Trans*kvinner er også kvinner!

Noen tanker om dokumentaren på p3.no/dokumentar

Jeg fikk en lang og trivelig mail noen dager etter at dokumentaren jeg og Remi lagde ble lagt ut på P3
 
Først: Er en kategorien kjønn nødvendig? Her mener jeg sosialt/kulturellt kjønn, ikke om man har testikler eller eggstokker. Trenger samfunnet deles opp i to (eller flere) kategorier som alle skal plasseres i? Jeg tror at den sosiale inndelingen i kjønn er unødvendig, eller i hvert fall sterkt overvurdert. Den fører til alle slags rare forestillinger som at noen er bedre egnet til fysisk krevende arbeid, ikke fordi de er sterke, men fordi de er menn. Eller at de som er født med eggstokker automatisk er bedre egnet som omsorgspersoner enn de uten.
Jeg er helt enig. Det finnes forskjeller på kroppene til folk, men det er langt derifra til en kategorisk inndeling av verden i to kategorier som anses for å være vesensforskjellige fra hverandre. Dette systemet fører ikke med seg noe godt for noen.
 
Med dette i bakhodet (og med respekt for at du er deg selv): Hvorfor er det viktig for deg at samfunnet skal oppfatte deg som en mann? Anerkjenner du ikke med dette samfunnets behov for å dele inn personer i kjønn? Er det å skifte kjønn en «lett» utvei på problemet at samfunnet trenger å vite om du er mann eller kvinne? Jeg skriver «lett» i hermetegn for jeg tror på ingen måte at det å undergå kjønnsbekreftende
behandling er lett. Poenget mitt er at i et idealsamfunn burde det ikke være nødvendig å ha et visst utseende for å bli anerkjent som den man er. Er dette naive spørsmål? Jeg vet at det er lett for meg som cismann å mene at det ikke har noe å si hvilket kjønn andre oppfatter meg som.
 
 
Jeg mener at alle mennesker som hevder å være et kjønn både anerkjenner  bekrefter, produserer og reproduserer et kjønnet system som jeg i utgangspunktet finner begrensende, forenklende og meget problematisk. Jeg gjør ikke dette i noen større grad en mennesker som er cis, det blir bare lagt merke til i større grad. Noen som i seg selv et er bevis på hvor for gitt vi tar sammenhengen mellom kropp og kjønn, en sammenheng som definitivt ikke er gitt. Det er ingen logisk sammenheng mellom testikler som anatomisk struktur og ordet mann (samme hva du måtte legge i det, utover testiklene, og noe mer enn testikler må man nødvendigvis legge i det eller hadde man bare sagt testikler).
Så jeg er altså et «offer» for eller en «produsent» av et kjønnet system. Jeg synes vi alle kollektivt skal ta avstand fra dette systemet, men det er ikke noe man kan forvente at enkeltmennesker vil eller klarer. Så du kan godt kalle utveien min lett, men da vil jeg føye til to ting, den ene er at det ikke er lett (som du korrekt påpeker) den andre er at mitt behov for å endre kroppen min og leve i den kjønnsrollen jeg lever i oppleves som helt ektefølt, slik som alle andre mennesker behov oppleves som ektefølte. Det er vanskelig å si noe om hva som kommer innenfra og hva som er påført utenfra, men innimellom spiller det ingen rolle fordi følelsen er den samme. 
 
Handler da transseksualitet om noe mer enn det kosmetiske (utseendet)? Og i så fall hva? Går det an å være født i en kropp med feil kjønn i et samfunn som ikke skiller i sosialt kjønn (der det ikke finnes jente-/gutteting)? Identitet vil jo da være knyttet til andre og kanskje(?) viktigere kriterier som verdensoppfatning, etikk, personlige preferanser, interesser o.l. Vil det likevel være behov for kjønnsbekreftende behandling, eller vil et slikt (utopisk) samfunn være åpent for at alle kan være den de er uavhengig av utseende?
 
Jeg mener at transseksualisme stikker mye dypere enn det kosmetiske. Av den enkle grunn at kjønn er en gjennomgripe altomfattende kategori som påvirker kropper, mennesker og liv hele tiden.
Jeg skulle gjerne levd i den verden du beskriver ovenfor! Det er en verden så forskjellig fra den jeg lever i at jeg ikke aner om jeg hadde følt og tenkt det samme i den verdenene der som i denne. Det er umulig å si. Men det jeg kan si med sikkerhet er at alle mennesker ville sluppet unna alt stress som er relatert til kjønn, roller, identitet  seksuelt begjær osv og det tror jeg hadde vært fint for oss alle.
Og skulle jeg også i den verden du beskriver hatt et intenst ønske om å tilføre kroppen min testosteron så hadde jeg i alle fall ikke fått like mye oppmerksomhet for det valget som det jeg får i denne verdenene her. 

 

Representing vs. minoritetsstress

Først et radiointervju med meg og Remi. Ser du bort ifra at jeg snakker litt vel mye om sex så er resten jævla bra. Sex er vel også bra, sånn når jeg tenker meg om

Så over til noe annet. Jeg tilhører en minoritet og det fører til to ting når jeg uttaler meg i media. 1. Jeg føler meg ansvarlig for å klare å få alles synspunkter,følelser og ståsted inn i 3 setninger  noe som selvfølgelig er umulig. Spesielt når jeg får spørsmål som går direkte på meg som person og ikke på den gruppen jeg er en del av.

2. Mange andre som kan sies å på en eller annen måte tilhøre samme gruppe som meg, eller lignende grupper som lett kan forveksles med eller sammenlignes med «min» gruppe, føler at jeg representerer dem. Det vil si at hver gang jeg sier noe dumt, eller noe de ikke føler representerer dem så føler de seg stressa. 

Til dette vil jeg si to ting. Jeg trenger ikke å representere andre enn meg selv. Når jeg uttaler meg på vegne av Skeiv Ungdom er jeg alltid innenfor vår til en hver tid gjeldene politikk. Om du føler at jeg representerer deg, men ikke gjør det på en måte som du liker, så er det ikke mye jeg får gjort med det. Jeg prøver å fronte en sak, både på vegne av meg selv og andre. Noen ganger vil jeg bruke ord, språk og formuleringer som ikke favner alle. Det beklager jeg, men realiteten er den at «vi» er en like variert og mangfoldig gruppe som «alle andre». Det vil si at det er umulig for meg å representere alle.

Nå vil jeg vie resten av denne blogginnlegget til noen grupper som jeg ikke alltid representerer (fordi jeg ikke tilhører disse gruppene) Grunnen til at jeg velger å uttale med om «dem» nå er at mange blandet oss sammen.

Jeg er jævlig for at alle mennesker skal kunne velge å definere seg som de vil, eller ikke definere seg. Ingen mennesker skal behøve å være noe de ikke føler de er. Ingen mennesker skal måtte representere eller snakke på vegne av andre.

Grupper nr 1. Mennesker som har diagnosen F64.0 og som ønsker seg full kjønnsbekreftende behandling fordi det er det som føles riktig for dem. Disse menneskene identifiserer seg ofte ikke med begreper innenfor trans* spekteret. De beskriver sin situasjon annerledes enn meg, og kanskje er den også annerledes. De kan ofte bruke ord som «født i feil kropp» og lignende. De er ofte opptatt av å få leve som helt vanlige kvinner og menn. Et ønske jeg både forstår og identifiserer meg med. (grunnen til at jeg ikke bruker samme retorikk som «dem» er i hovedsak at jeg føler det ekskluderer mange folk uten tilgang til behandling og folk som ikke ønsker full pakke. Pluss at jeg synes trans* ord er enkle å bruke i politisk kamp og trans* retorikk gir logisk mening for meg.)

gruppe nr 2 trans*kvinner. Jeg snakker ikke så mye om trans*kvinner. Dette tar jeg selvkritikk på og jeg lover å blogge mer om livet og problemene til kvinner i samme situasjon som meg. Noe av det jeg har innsett er at trans*kvinner mye oftere enn trans*menn blir diskriminert og får shit av folk. Trans*kvinner har ofte mindre mulighet enn trans*menn til å «passere». Noe som kan gjøre det vanskeligere å gli inn i den «normale» massen med «normale» folk.

gruppe nr 3 etniske minoritet. Jeg er blank, hvit, middelklasse med liberale foreldre. Jeg er altså overmåtelig privilegert og overser ofte grupper med færre eller andre privilegier enn meg selv. Det vil jeg prøve å gjøre noe med

Gruppe nr 4 folk uten diagnose som ikke får medisinsk hjelp. Dette er mennesker som ikke får statsstøtta hjelp. Noe som gjør at man kan føle seg avvist og mistrodd. Dette er også en gruppe som må betale for sin egen behandling, om de i det hele tatt får tilgang til den. Videre må de reise til utlandet og betale for kastrering selv om de ønsker å endre juridisk kjønn. 

gruppe nr 5. Folk som ikke ønsker behandling, men som likefullt er trans. Dette er folk som ofte sliter med at mennesker ikke bruker riktig pronomen og navn ol. Jeg passerer som mann og dermed blir det lett for folk å godta at jeg er en. Om man er en mann som ikke ser ut som det folk flest anser for å være «mann» kan man få en del problemer som jeg ikke møter, men som jeg selvfølgelig møtte da jeg levde som mann uten en veldig typisk mannlig utseende.

Dette var noen. Og så et tips til sist: når du leser om ett menneske, så representerer dette mennesket i hovedsak seg selv og ingen andre. Alle andre mennesker som lever som og er menn født med vagina er ikke som meg, de tenker ikke som meg, ser ikke ut som meg, føler ikke som meg, lever ikke mitt liv og er ikke meg.