Bestmedbart

For noen dager siden postet Harry Benjamin Ressurssenter HBRS denne på sine nettsider. Det er et kort utdrag fra begynnelsen på en artikkel som tar for seg utviklingene av språket som har blitt brukt for å beskrive transpersoner og språket transpersoner har brukt for å beskrive seg selv.
http://www.hbrs.no/eksterne-nyheter/tracking-transgender-the-historical-truth/
HBRS er en organisasjon som ikke bruker trans-relaterte begreper for å beskrive mennesker som opplever å være enn annet kjønn enn de de ble tildelt etter fødsel. De mener også tydelig at det er vesensforskjeller på hva slags identiet og behov folk i denne gruppen har. HBRS jobber eksplisitt for mennesker som har en binære kjønnsidentitet og som ønsker å gjennomgå sin behandling ved NBTS, de har til og med vedtektsfestet at de støtter NBTS. HBRS bruker i stedet for trans, de medisinske termene «kjønnsinkongruens» «kjønnsdysfori» og det gamle frasen «født i feil kropp» som også har sitt opphav fra ciskjønna medisinere som beskrev trans og homofili
Jeg spør meg selv om HBRS har lest denne artikkelen før de posta den…Det er nemlig en artikkel som på en god måte oppsummerer en lang og pågående utvikling av språket brukt for å beskrive transfolk. Den viser tydelig hvordan medisinen har forsøkt å beskrive oss, ofte på nedsettende og sykeliggjørende måtens, mens vi har utviklet et språk som føles rett for våre individuelle opplevelser og vårt miljø som helhet. Den peker helt tydelig på det faktum at transpersoner, uavhenging av om de er binære eller ikke-binære, om de lever fulltid som et kjønn eller deltid som et kjønn, eller hva slags kjønnsbekreftende behandling de ønsker, trenger og har gjennomgått, har felles interesser.
Artikkelforfatteren skriver følgende:
«It should be noted that the rejection of Benjamin’s terminology occurred within the context of a trans community that clearly valued unity while rejecting uniformity. It’s clear that the various parts of the trans population regularly worked together. The trans community had been using trans as a simple umbrella term since the mid-1970s. Whether it called itself the gender community, the TV/TS community, the paraculture or the transgender community the intent has always been the same: the recognition of the various types of trans populations who share some common issues and who could work together for common cause. Examples of efforts to cultivate unity (not uniformity) abound throughout the 70s, 80s, and 90s from practically all aspects of the trans community.
Thus I, like Christine Jorgensen and many transsexuals before me, am a proud transgender woman.»

Meld deg inn! Spre ordet?

https://zubarus.com/znewmember.php?publisherId=727

https://trans-express.lgbt/post/621249695544721408/norwegian-trans-man-makes-some-important?is_related_post=1

Jeg er en transperson, jeg skal ikke måtte svare for hva enkelte transpersoner på Twitter har sagt til Rowling. Det er en ikke-debatt. 
Reaksjonene fra enkelte transfolk blir også aktivt bruk for å svartmale transfolk som gruppe. 

Transpersoner i Norsk offentlighet blir utsatt for ekstreme mengder hets og latterliggjøring. 

Vi ser også at mange kjente transpersoner og trans-organisasjoner har gått offentlig ut og forsvar Rowling og kritisert The Suns spekulative intervju med Rowling sin tidligere partner som utsatte henne for vold. https://www.pinknews.co.uk/2020/06/15/jk-rowling-the-sun-front-page-trans-transgender-open-letter-domestic-abuse/?fbclid=IwAR3UIshLDDlwdArfSmzq-ePQZMcZoTecVzuz9TBAAP3MJMJk-V-n144tAIk

På samme tid må Rowling tåle kritikk, både for den saken hun velger å fokusere på og måten hun gjør det på. 

Jeg ønsker nyanserte diskusjoner om hvordan vi skal innrette samfunnet på en god måte velkommen. 

Men min identitet og min eksistens er ikke en debatt. Du kan ikke «mene» at jeg ikke finnes, at jeg ikke skal ha rettigheter eller at jeg bare får rettigheter om jeg oppfyller noen gitte kriterier som krenker min integritet og kroppslige autonomi.  

JK Rowling er en hvit ciskjønna kvinne som kaller seg feminist. 
Det er for meg helt uforståelig at hun velger å bruke sin plattform, i pridemåneden og i dette historiske øyeblikket på å angripe transpersoner

Rowling hadde en gylden mulighet til å vise at hun er en feminist som forstår hvordan forskjellige former for diskriminering virker sammen og skaper hierarkier mellom mennesker. 

Rowling kunne stilt seg bak Black Lives Matter, et feminists prosjekt, der Rowling som hvit ciskjønna kvinne, med 14 million følger på Twitter, hadde en gylden mulighet til å si at den feministiske kampen må være anti-rasistisk og transinkluderende. 

Bare den siste uka har flere melaninrike transkvinner blitt drept i USA. 
Jeg nevner:
Dominique «Rem’Mie» Fells

Riah Milton                         

To blant mange. 

Den anti-rasistiske bevegelsen i USA sin respons på dette er at flere titalls tusen mennesker i helga har tatt til gatene under parolen «Black Trans Lives Matter»

Fordi anti-rasister ser at melaninrike transkjønna kvinner utsettes for en sammensatt form for diskriminering som handler om rasisme, transfobi, homofobi, misogynisme og samspillet mellom disse.

Rowling skrev «Jeg ville marsjert sammen med deg hvis du ble diskriminert fordi du var trans.»

Rowling har ikke nevnt disse kvinnene, Rowling har ikke gått i tog  

Hvor er Rowlings tydelige stemme mot rasisme og transfobi?

Jeg vil se bilder av Rowling i et tog!!! 

Det er ikke noe som heter «Hvis transpersoner blir diskriminert» 

Det er ikke noe som heter «Hvis rasisme finnes»

Spør meg om hvordan transpersoners liv blir gjort vanskelig og mange ganger umulig og hvordan du kan bidra til å endre dette. 

SPRÅKET HUN BRUKER

Rowling fremsetter en rekke påstander som hun argumenterer for at «bare er» biologiske fakta. 

Som utdanna lektor i biologi er det smertefullt å lese hennes utgreiinger om biologi. 

Og for alle som har lest litt historie så er strategien med å bruke tilsynelatende nøytrale biologiske argumenter for å fremme undertrykking så alt for velkjent. 

-For oss som følger med på de miljøene som organiserer seg mot transpersoner er retorikken kjent.

– Det er en aktiv og gjennomtenkt strategi der man hele tiden diskuterer hvordan man kan jobbe mot transkjønna mennesker frihet og rettigheter uten å fremstå som om man grunnleggende sett ikke tror at vi finnes og at vi er likeverdige med ciskjønna personer. 

Rowling har gjennomgått en radikaliseringsprosess, der hennes syn på trans har blitt mer og mer negativt, samtidig som hennes retorikk har blitt mer raffinert.

Rowling skrev etter den originale twitter-posten sin et essay der hun utdyper sitt syn.
I dette Essayet er hennes negative holdninger til transpersoner mer eksplisitte

Hun bruker også argumenter, språk, «forskning» og tilbakevist forskning som sirkuleres hyppig i de miljøene som har satt seg fore å angripe transpersoner rettigheter.

Internasjonalt snakker vi om «anti – gender bevegelsen» og det er et «nytt» samarbeid mellom ytre høyre, kristen-konservative og en liten gruppe feminister.

Les mer om dem her https://www.ottar.se/artiklar/antitrans-allians

 
Dette er krefter som jobber mot transpersoner sine rettigheter, men også mot abortrettigheter og rettigheter for lesbiske og bifile. Jeg vil påstå at det også er tydelige innslag av rasisme og antisemittisme i disse her miljøene. 

De setter minoriteter opp mot hverandre og forsøker å tegne et bilde der transkvinner er en trussel mot andre kvinners sikkerhet.

Klassisk splitt og hersk

Klassisk avsporing av debatten. 

Biologien

Ingen transfolk har sagt at genitalier, kromosomer og hormoner ikke finnes. 

Vi har sagt at det er samfunnet som krever at folk med Y-kromosomer må kalle seg menn, den såkalte biologien krever det ikke. 

Vi har sagt at alle kropper er forskjellige og hva slags kropp du har burde ikke være determinerende for hva slags liv du kan leve.

Vi har sagt at din opplevelse av hvem du er og hvilket kjønn du er, er en viktig og grunnleggende del av din identitet, og noe du har råderett over selv. 

Helt grunnleggende feminisme 101 der altså. 

Transpersoner anerkjenner også fult ut at kvinner som ble registret som kvinner ved fødsel kan erfare deler av verden på en annen måte enn kvinner som ble registrert som menn ved fødsel. 

Det er derfor vi snakker om transkvinner og ciskvinner 

Vi anerkjenner også at mengden melanin i din hud kan påvirke hvordan du erfarer verden som kvinne. Derfor snakker vi om hvite kvinner og melaninrike kvinner. 

Det er en forskjell, men den handler ikke om hvem som er ekte kvinner og ikke!

Feminismen har vært hvit, heterofil og ciskjønna alt for lenge. 

Transkvinner er ikke en trussel mot ciskvinner. 

Ciskvinner kan derimot være en trussel mot transkvinner når de bruker sin stemme til å feilkjønna, diskreditere, diskriminere og marginalisere.

De vil også utgjøre en trussel mot ciskvinner som presenterer maskulint fordi de aktivt ber folk om å police andre kjønn. 

Rowling prøver, som mange av sine meningsfeller, å legge ansvar for menn sin oppførsel på en gruppe kvinner. Menn må holdes ansvarlige for det de gjør, det ansvaret skal aldri ligge på kvinner (feminisme 1010 igjen)

Å si at kvinnerom blir utrygge av noen typer kvinner er diskriminering, få hadde godtatt det om jeg sa at lesbiske kvinner er en trussel mot heterofile kvinner. 

Rowling er også tydelig på at hun anser meg for å være en kvinne. Konsekvensen av det er altså at jeg fritt kan vandre inn i kvinnerom uten å gjøre det uttrykt for kvinner, mens noen som faktisk er kvinner ikke skal få lov. 

Det grenser til det absurde. 

Når vi snakker om trygge kvinnerom så er det alltid transkvinnene som må ta hensyn til ciskvinnene, eller rettere sagt til noen transnegative ciskvinner. 

I Storbritannia er det bare 9% av ciskvinner som oppgir at de synes det er problematisk med transkvinner på damedoen 

9%, og enda er det alt avisene skriver om 

Ingen spurte transkvinner om hva ciskvinner gjør med deres trygge rom. 

Hvorfor er det så opplagt at et kvinnerom først er for ciskvinner og så kan man vurdere å inkludere transkvinner? 
Hva om vi sier at kvinnerom bare er for transkvinner og så kan transkvinner diskutere i media hva slags krav det skal være til ciskvinner som vil inn i et kvinnerom.

Det er på tide at ciskjønna mennesker svarer

Transfolk bruker masse krefter på å svare på oppkonstruerte tankeeksperimenter fra cisfolk.  

Det er cispersoner som sitter med makta 

Det er deres om har mulighet til å si til oss som er trans om vi får være med i samfunnet eller ikke, om vi er likeverdige eller ikke

Det er en makt dere ikke har fortjent, jeg skal ikke måtte be om respekt

Dere sitter på makten til å definere hva kjønn er

Men dere vil ikke si hva som er grensen for mann og for kvinne.

Det har to grunner: 

Den ene er at det er umulig å lage en grense, spesielt om man ønsker at grensen bare skal ramme transfolk. 
Nummer to er at når kjønn er flytende definert, og samtidig alltid definert av cisfolk, så kan de som ikke liker oss alltid argumentere med at vi ikke er ekte kvinner, ekte menn, ekte ikke-binære. 

Det er umulig for transfolk å skulle leve opp til en standard som ikke engang eksistere. 

Det er en felle! 

Ved å hele tiden snakke om grensen for kjønn og kjønnets regler, sporer dere debatt vekk fra oss som faktisk lever og den ytterst reelle diskriminering vi bli utsatt for. 

trans-negative stemmer taler i mot at man skal kunne endre juridisk kjønn «bare» ved å erklære det endret. 

Kom med en annen løsning! 

Skal vi kastreres? 

Skal vi stå foran et panel av cisfolk som bedømmer om vi er menn eller kvinner? 

Skal vi få en legeattest? Kan vi velge hvilken lege selv? Må det være en cisperson? 

Skal vi innføre det samme systemet for cisfolk eller er det bare for transfolk?

Det har ikke anti-trans bevegelsen tenkt å svare på, det er fordi svaret deres er at alle mennesker skal tvinges til å leve som det kjønnet de ble registrert som ved fødsel. 

Det er deres endelige mål, aldri tvil på det samme hvor mange ganger de bedyrer noe annet. 

Jeg kan knapt seg for meg noe mer antifeministisk enn en verden der alle har krav på å vite hvilket kjønn du ble registret som ved fødsel og rett på å police måten du kler deg på, hvordan kroppen din ser ut og hvordan du ter deg. 

Det er ikke min feminisme!

Og bare en liten apropos, hvor var media da denne rapporten kom?

Ikke-binære ungdommer utsettes for mer vold og seksuelle overgrep enn sine binære jevnaldrende (binære her vil inkludere både cis og trans folk, men sannsynligvis er binære transfolk så få at de ikke påvirker gruppene gutt/jente nevneverdig)

I 2019 kom Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress med 

En rapport som hetere: Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år. 

https://www.nkvts.no/rapport/ungdoms-erfaringer-med-vold-og-overgrep-i-oppveksten-en-nasjonal-undersokelse-av-ungdom-i-alderen-12-til-16-ar/

For første gang ble deltagerne spurt om de var kvinner, menn eller ikke-binære. De har altså undersøkt ungdommer som ikke er gutt eller jente sine erfaringer med vold og overgrep

Det var 60 ungdommer (1 %) som oppga at gutt/ jente-inndelingen av kjønn ikke passet for dem. 

ungdommer som ikke oppfatter seg selv som enten gutt eller jente mer volds- og overgrepserfaringer enn jevngamle gutter og jenter.

Et svært viktig funn i denne gruppen, er at de er betydelig mer utsatt for alvorlig vold, mens de rapporterer tilnærmet like mye mindre alvorlig vold som de som definerer seg som henholdsvis jenter eller gutter.
Psykiske vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep fra voksne rapporteres også mye hyppigere i gruppen som ikke definerer seg som gutt eller jente.
Når det gjelder seksuelle overgrep fra jevnaldrende, rapporterer jenter og ungdom som bryter med tradisjonelle normer for kjønn omtrent like stor utsatthet.

Det er veldig i vinden å snakke om angring og kjønnsbekreftende behandling. I mitt forrige innlegg kunne man kanskje få inntrykk av at jeg driter i folk som angrer på at de har fått kjønnsbekreftende behandling. Det gjør jeg altså ikke, og dette innlegget vil handle om hva det er som kan føre til at folk angrer. Men først må jeg ta et lite oppgjør med de menneskene som hele tiden roper i media om mennesker som angrer.Det er en rekke mennesker som i dagens debatt hevder at de har omsorg for mennesker og derfor vil skåne folk fra å foreta forhastede og dårlige livsvalg. Et gjennomgående trekk ved disse er at de referer til sider og kilder som er uttalt transfobe. De snakker ikke om løsninger for å unngå at folk angrer, ut over den «opplagte» løsningen som er å nekte alle helsehjelp. Deres retorikk og metoder er spesielt skadelig for barn, unge, fattige og andre grupper som ikke på egenhånd kan skaffe seg nødvending helsehjelp.

Jeg vil nå presentere seks hovedgrupper med mennesker som kan oppleve en følelse av anger etter sosial og/eller medisinsk transisjon.

1. De som fikk for mye behandling

Det har lenge vært slik at man må presentere en binær identitet og et visst behov for kjønnsbekreftende behandling for å få tilgang til helsehjelp. Dette er sant i Norge og mange andre land. I tillegg har land som Norge hatt krav om å gjennomgå kastering for å kunne endre juridisk kjønn. Det har rett og slett ført til at en del mennesker har fått utført kjønnsbekreftende behandling de ikke egentlig hadde behov for eller som de i ettertid ser at de ble pressa, implisitt og eksplisitt, til å ta. Dette er ikke mennesker som har tatt feil av hvilket kjønn de er eller som ikke har et behov for kjønnsbekreftende behandling.

2. De som fikk for dårlig behandling eller som ble dårlige av behandling

Det er dessverre slik at ikke all medisinsk behandling går som planlagt. Noen ganger går en operasjon skeis, eller kroppen din reagerer uventet på hormoner. Andre ganger kan man ha hatt for høye forventinger til hvor bra et resultat skal bli. Jeg kjenner folk som har fått uventete bivirkninger av hormoner, folk som har vært inne til korrigerende kirurgi 10 ganger og mennesker som opplever mye smerter og ubehag. Dette er ikke mennesker som har tatt feil av hvilket kjønn de er eller som ikke har et behov for kjønnsbekreftende behandling.

3. De som fikk for lite behandling eller feil behandling

I Norge er det hormonell behandling, brystkirurgi og genitalkirurgi som tilbys. Mange har som sagt ikke behov for alt dette, men noen kan ha behov for andre ting eller variasjoner som i dag ikke tilbys. Om du har behov for å få mer feminine ansiktstrekk så hjelper selvfølgelig ikke genitalkirurgi på de problemene. Om du ønsker å fjerne testiklene dine, men samtidig må få konstruert en vagina så er det ikke sikkert det blir så bra som det kunne blitt. Om ditt høyeste ønske er å kunne stå mens du tisser, så hjelper det nok ikke å få en penis som ikke kan brukes til dette. Dette er ikke mennesker som har tatt feil av hvilket kjønn de er eller som ikke har et behov for kjønnsbekreftende behandling.

4. De som ikke passerer og ikke blir respektert av sine omgivelser

Kjønnsdysfori er både en kroppslig og sosial opplevelse. For mange er det å passere, altså å bli lest som det kjønnet man er, et ønsket mål ved kjønnsbekreftende behandling.

I dag er det dessverre mange som opplever at kjønnsbekreftende behandling ikke gir dem mulighet til å passere (noe som for mange kunne vært unngått ved tidligere intervensjoner og bedre/mer/tilpassa behandling). I tillegg vet vi at mange opplever å bli sosial ekskludert om de er åpne om sin transstatus.

Det kan altså være at mennesker hadde helt rett i at de er trans og at de har fått den hjelpe de trenger, men at de blir utstøtt av familien sin. Noen mister kanskje en partner, andre blir fratatt retten til samvær med sine barn og atter andre igjen blir stående utenfor arbeidsmarkedet. En del mennesker opplever også å bli utsatt for ekstreme mengder feilkjønning og sosialt stigma på tross av at de er fornøyde med behandlingen de har fått og passerer. For mange er aggressive debatter i media som diskrediterer folks kjønn en enorm belastning.

I denne gruppa finnes det mennesker som nok skulle ønske at de aldri hadde gjennomgått en medisinsk og sosial transisjon. Dette er ikke mennesker som har tatt feil av hvilket kjønn de er eller som ikke har et behov for kjønnsbekreftende behandling.

5. De som ikke ble kvitt dysforien sin

Kjønnsbekreftende behandling hjelper på mye, men det endrer ikke alle trekk ved en kropp. For noen hjelper kjønnsbekreftende behandling på mye, men de kan både oppleve det som kjipt å ikke ha enkelte kroppslige trekk vi i dag ikke kan fikse, slik som å gi folk mulighet til å lage sæd, evnen til å være gravid og en del andre ting. I tillegg er det en del som opplever mye skam og internalisert transfobi. Man slutter ikke å være trans selv om man får kjønnsbekreftende behandling og for noen er det ikke mulig å oppleve stolthet og gleder knyttet til det å være trans. For enkelte kan det fremstå som en større belastning å leve som trans enn det ville gjort å late som man er cis. Dette er ikke mennesker som har tatt feil av hvilket kjønn de er eller som ikke har et behov for kjønnsbekreftende behandling.

6. De som faktisk ikke var trans

Noen få mennesker vil etter å ha mottatt kjønnsbekreftende behandlingen finne ut at de nok aldri skulle fått tatt behandlingen. Noen kan ha følt seg pressa av helsepersonell eller omgivelser. Klassiske eksempler på dette er mennesker som egentlig er homofile, men som på 40-50-60 og sikkert også 70-tallet levde i så homofobe omgivelser at det å gjennomgå transisjon fremsto som en god løsning for å kunne leve ut sin seksualitet. Andre kan ha hatt en helt oppriktig opplevelse av å være trans, men så har dette endra seg over tid.

Dette angår ekstremt få mennesker, men vi skal selvfølgelig ta dem på alvor. Deres historier er viktige når vi skal forme fremtiden helsetilbud. På samme måte som historiene til de som angrer av andre grunner er viktige. Vi må heller ikke glemme historiene til de som fikk rett hjelp til rett tid og så skal vi aldri glemme dem som aldri fikk den hjelpen de hadde behov for.

Til felles har alle disse gruppene at de hadde tjent på å leve i et samfunn som fullt ut respekterte alles kjønnsidentitet, uavhengig av hvordan kroppene deres er satt sammen. Et samfunn med plass til et mangfold av seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk. Dette er mennesker som hadde tjent på at det ble forska mer på kjønnsbekreftende behandling og utvikla bedre metoder for kirurgiske inngrep.

Dette er mennesker som hadde fått det bedre om man fikk lov til å være stolt over den man er sammen med andre mennesker i samme situasjon.

Og de hadde alle tjent på et individuelt tilpassa helsetilbud der man møtte kompetent helsepersonell som kunne gitt gode råd og trygg veiledning.

Jeg nekter å gå med på et narrativ der såkalte angreres behov blir satt opp mot transfolk sine behov. Vi har alle behov for et inkluderende samfunn og et godt helsetilbud.