Category Archives: Uncategorized

<3 HÅKON <3

Dette er Håkon. Håkon er min venn, vi studerer nesten det samme og han er snill. Og så skal vi ikke glemme at han er kjekk som faen og at jeg hadde tatt han på et blunk hvis jeg var homo. Noe jeg kun er i teorien, fordi jeg for de fleste menn kun er mann i teorien. Peniser ser ut til å være viktigst for menn selv.

Håkon har en kjæreste som heter Silje, så det blir vel aldri meg og Håkon. Men jeg pleier å late som han er kjæresten min hver søndag, det var gøy de tre første gangene, nå er det klein. (Jeg synes ikke man skal slutte med aktiviteter bare fordi dem er kleine)

Håkon har lenge drømt om å komme på denne vannvittig populære bloggen.

Har du uendelig lyst til at jeg skal si noe fint om deg på internett kan du sende meg en mail.

 

 

Har hørt at det er hipt med barnebilder, jeg har ingen, men her er jeg 14

Personlighetsforstyrrelser

Så, da er det klart; jeg har ikke personlighetsforstyrrelser. Jeg er ca like overrasket som et bursdagsbarn som har mekka sin egen overraskelsesfest.

Det er veldig trivelig å høre fra folk som har peiling at det ikke er noe galt i hodet mitt, men på samme tid er det svært lite som gjør deg så bevist på dine personlige mangler som å bli undersøkt for personlighetsforstyrrelser.

Det er fort gjort å sitte igjen å tenke over sitt reaksjonsmønster i alle små og store situasjoner. Det er rett og slett vanskelig å beholde normaliteten i hodet når folk graver etter det motsatte.

Transseksualisme er en diagnose, men den gjør meg ikke syk. Det kan kanskje sammenlignes med det å være gravid (som etter min mening burde være en sykdom). Å være gravid er en diagnose, men du er ikke sjuk og du trenger bare litt tilsyn og hjelp så går det over, du må bare føde ungen så er den diagnosen over. Jeg trenger bare litt testosteron så skal jeg ikke plage verden mer. Det er forresten verden som plager meg!

Jeg trives selvfølgelig svært godt med å plage verden litt tilbake. Jeg godter meg over folks forrvirrede blikk, dere usikre formuleringer, fomling med pronomen og generelle usikkerhet. Men jeg vil gjerne komme dit hvor jeg ikke er så stressende for mine omgivelser, det blir nemlig himla slitsomt i lengden og enkelte dager gidder jeg ikke forklare en shit så da får folk bare stå igjen som spørsmålstegn.

Til slutt vil jeg anbefale bloggen til min unge venn.

jeg svarer på noen flere spørsmål

Hvordan har man sex?

Det blir mye det samme som for andre folk, du bruker det du har av utstyr som du er komfortabel med å bruke, med dette utstyret gjør du ting du synes er komfortabelt å gjøre.

Hvis du skal ha sex med en transperson er det en ide å spørre personen om hvordan den ønsker å bruke kroppen sin. ( det er alltid greit å vite hvor folk sine grenser går, uansett om de er transfolk eller ikke)

Er du egentlig annerledes enn meg?

Jeg tror ikke jeg er mer forskjellig fra deg enn du er fra alle andre. Alle blir litt formet av interesseområder og ting som skjer her i livet.

Er dette et valg?

Nei, dette er ikke et valg. Men å komme ut, prate om det, gjøre noe med det osv er et valg.

Er noe av det å klassifisere seg selv som transkjønnet, eller
annerledeskjønnet en måte å uttrykke seg på? Eller å være
spesiell?

Ja, mange bruker det aktivt som en uttryksform, men jeg tviler på at mentalt friske mennesker utsetter kroppen sin for et «kjønnskifte» for å være spesielle.

Har du “rett” til å få barn?

Jeg har krav på å bli vurdert som adoptivforelder på lik linje med andre. Det er kanskje en fordel om man har mannlig personnummer hvis man har skjegg. Jeg har i allefall en misstanke om at folka som vurderer deg for adposjon ikke er speielt åpne for alternative måter å leve livet sitt på
Hvor sikker er du?

Jeg er helt sikker på at jeg ikke er en kvinne, og at jeg er veldig mye mann. Jeg er derimot ikke hundre prosent sikker på hva jeg burde gjør med dette faktumet. Jeg har mange etiske motforestillinger mot å forandre min egen kropp, og jeg mener at i teorien burde jeg kunne være mann uten å ta testosteron ol. Men dette er jo svært lite gjennomførbart i vårt samfunn, pluss det faktum at jeg virkelig ønsker meg skjegg.

Finnes det en slags guide, retningslinje eller noen annen
måte jeg kan finne ut om jeg er transkjønnet eller kanskje
slippe å være forvirret?

Jeg vet ikke om det finnes konkrete rettningslinjer på området. Men føler du at alt i verden hadde vært bedre om du så annereledes ut og fikk lov til å oppføre deg annerledes enn ditt nåværende kjønn tillater så kan det jo hende at du er transkjønnet.

Det er uansett viktig å høre på sine egne tanker og dele dem med andre (lege psykologer eller venner) Verden går ikke under om du finner ut at du er annerledeskjønnet. Du må bare finne en måte å takle det på, som med alle andre små og store utfordringer her i livet.

Hvor mange er “dere” ?

Jeg aner ikke. Rikshospitalet påstår at vi er 100 personer som er transesksuelle i Norge, men de har selv behandlet 300. De behandler en brøkdel av alle som søker. I tillegg kommer alle som lever skjult, som aldri gidder å kontakte GID (fordi de vet at kravene der er utrolig strenge). Og alle som er trans eller annerledeskjønnet på alle de andre måtene man kan være det på- Jeg tror vi er mange, veldig mange.

Føles det naturlig? ( Og eventuelt HVA er naturlig?)

Jeg tror at en del transfenomener kan forklares biologisk, altså er det naturlig. Hvis du blir født som noe, og dette noe ikke gjør deg ute av stand til å leve så er det vel naturlig.

For meg føles dette veldig naturlig. Hvis jeg får i kjole eller blir omtalt som jetne føles det ekstremt unaturlig for meg.

Litt om alt

Hva er egentlig transkjønnethet?

Den diagnosen som heter transseksualisme (64.0 i den boka der alle diagnosene i verden står) kjennetegnes ved et vedvarende og sterkt ønske om å være en naturlig del av det kjønnet man føler seg som (som da går på «tvers» av det som på folkemunne heter biologisk kjønn).Det er også vanlig å ha negative følelser rundt sin egen kropp.

Det er denne diagnosen som gir deg krav på behandling i Norge. Man vet ikke hvorfor noen mennesker ikke tilpasser seg kjønnsrollene de bli oppdratt til, men det kan ha noe med hormonpåvirkning i fosterlivet å gjøre. Det er ikke mulig å behandle dette ved terapi, derfor får man kjønnsbekreftende behandling.

Behandlingen for transmenn (menn som har kropper som bli gjenkjent som kvinnelige av safunnet) består i hormonbehandling (i hovedsak testosteron). Fjerning av de to fettklumpene på brystkassa. Fjerning av eggstokker og livmor og konstruksjon av noe penislignende man kan ha mellom bena. (penis-konstruksjonskirurgi er ikke «obligatorisk» fordi resultatet er relativt dårlig)

Hvem er transkjønnet?

Hvem som helst kan i teorien være transkjønnet. Det er vanlig å føle eller vise tendenser til transkjønnethet i barndommen, men mange dekker over disse sidene hos seg selv fordi kjønsoverskridende adferd hos barn ofte blir kraftig sanksjonert, dette gjelder spesielt for barn med penis.

Er det mulig å være noe annet enn de tre kategoriene som
råder?

Du kan og har rett til å være hva/hvordan/hvem du vil, men det kan være belastende å alltid skulle definere og lage sin egen plass i en hver sammenheng. Noen mennesker som er transpersoner av et eller annet slag er svært opptatt av å være den samfunnet ser på som normale mennesker, mens andre synes det er flott med mangfold og friheten til å være noe «annet» enn normen (regner med det skinner igjennom hva mine meninger på området er, men det får så være)

Trans er et begrep som innebefatter mange «gupper» fra de som av og til kler seg i typiske manne eller kvinneklær, folk som tenner på dette, folk som har flere eller tvetydige kjønnsutrykk og folk som ønsker å være et spesifikt kjønn på heltid.

Det er også mulig å forlate hele kjønnsystemet. Kjønnsorganer definerer utrolig mye i vårt samfunn. Det er et unødvendig fokus på kjønn og kjønnsroller som ikke gagner noen.

Hadde jeg bestemt hadde ikke noen hatt noe kjønn, men jeg må vel pent respektere folk sitt ønske om å ha et kjønn (iberegnet mitt egent ønske om det samme)

 

Når jeg drikker øl

Når jeg drikker øl, og du har drukket mer en 3 så spør du alltid om et eller annet.

Hva med å spørre her, da får du et ordentlig svar.

 

Baris

Jeg trenger en jurist. Kan jeg gå i baris på de samme plassene som andre menn? Hvor kan egentlig menn gå i bar overkropp?

Jeg undrer på om det finnes ordentlige lover som setter grenser for offentlig nakenhet, eller om det meste er normstyrt. Jeg vet jo at man ikke kan gå å vise frem tissen sin til folk som ikke har bedt om å se den, men hva med brystvorter?

Forresten ser man ikke innovertisser når innehaveren er naken, men de fleste vil vel si at det ikke er greit å tasse rundt naken uansett.

Jeg har ingen problemer med å gå i bar overkropp, men har resten av verden et problem med at jeg gjør det? Jeg tror nok jeg hadde risikert å bli kastet ut av svømmehaller ol hvis jeg hadde gått i bar overkropp. Jeg hadde også stått i fare for å bli stemplet som pervers hvis jeg hadde gått i bikini. Kanskje jeg bare skal kjøpe meg spøkelseskostyme med en gang så slipper jeg å tenke på saken.

En ting til vil jeg si i anledning nakenhet. Det henger en reklameplaket på T-banen for tida, den reklamerer for et reisebyrå. Det er bilde av en jente som sannsynligvis kommer i puberteten om to uker. Hun er kun ikledd bikini mens hun skrever og er upassende! (Jeg veit ikke om jenta i seg selv kan kalles upassende, men no er i allefall upassende her) Og bildet er tydelig retusjert, noe som er helt horribelt. Hvem har latt denne jenta henge rundt på samtlige T-banestasjoner i Oslo? Det tråkker over alle mine grenser. Og mine grenser er temmelig liberale og «unge».