Category Archives: testosteron

Min første

Her om dagen fikk jeg min første «er du trans?! det hadde jeg aldri trodd!» kommentar.

Jeg er ambivalanet. Det var jo på alle mulige måter men som et komplement, og det føltes bra. Jeg liker å passere som mann, jeg liker at folk ser hvem jeg er. Men jeg er også trans.

Jeg faller på at mann er en vitkigere del av min identitet enn trans. Trans er noe jeg er interesser i, noe jeg ønsker å jobbe med. Trans er en hobby. Trans er også noe som følger meg, en del av meg og noe som forteller noe om hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Mann vinner, sånn for min del.

Så utopien; en verden der ikke alle antar at alle som ser ut som menn ble født med penis. En verden der folk som ser ut som kvinner ikke nødvendigvis er kvinner. En verden der en kvinner er en kvinne selvom hun har pikk. En verden der vi kan være så synlige eller usynlige vi selv vil. En kjønnsblind verden.

 

 

 

Intervju

Intervju med meg i dagens papirutgave av Klassekampen.

Sterilisering

I Sverige bortfaller kravet om å la seg strilisere for å få bytte juridisk kjønn.

Saken kan du lese på BLIKK.no

Jeg ønsker at dette lovverket skal endres også i Norge. Som saken over sier er det egnetlig ikke et lovverk som regulerer dette i Norge, det er rett og slett bare en praksis at man steriliserer transpersoner som ønsker å bytte juridisk kjønn.

Det finnes ingen medisinke grunner for å sterilisere transpersoner, og om man alikevell finner slike så burde steriliseringen være løsrevet fra det juridkse kjønnet. Juridisk kjønn burde kunne byttes når en person har fått en trans-diagnose og selv ønsker å bytte juridisk kjønn.

Når jeg forteller folk at jeg ikke ønsker å sterilisere meg så spør folk gjerne om jeg har planer om å bli gravid.

Det er ikke der skoen trykker. Jeg er et menneske, jeg fortjener å få bestemme over min egen kropp. Jeg har krav på å selv bestemme hva som er kjønns-bekfreftende nok for meg. Det er meningsløst å operere friske mennesker som ikke ønsker å bli operert. Kjønnet mitt sitter ikke klistret fast til min livmor.

Det å fjerne et av kroppens indre organer påvirker selvfølgelig kroppen. Jeg skal ikke bruke min lovmor til å gro barn inni, men den har faktisk andre funksjoner.

Min livmor og mine eggstokker henger sammen med resten av minn kjønnsorgan, et organ jeg ønsker å bruke til å ha sex og å pisse og slike ting man bruker disse organene til.

Kropper med livmor og eggstokker bruker disse til andre ting enn å lage barn. De produserer østrogen som holder slimhinnene fuktige og friske. Jeg har ikke no intenst ønske om å ha 10 soppinnfeksjoner i året. Jeg setter pris på å kunne bli våt når jeg blir kåt, selvom jeg heller skulle fått ståpikk. En livmor danse samba når man har orgasme, å ikke ha livmoren vil kunne påvirke følelsen av orgasme. Jeg liker orgasmene mine, de er ikke kjønna for meg, de er deilige. Man kan faktisk få varige men og muligens dø av å gjennomgå en operasjon. Jeg ser ingen grunn til å utsette meg for den faren uten at det gir meg en opplagt fordel. Jeg ser ingen opplagte store fordeler ved å ta livmor og eggstokker ut.

Jeg vil bestemme over min egen kropp!

Radikale endringer

Jeg får inntrykk av at folk synes jeg er svært ytterligående som velger å forandre min kropp. Jeg har tenkt en del på det. Om hvor drastisk endringene er og hva som skjer om jeg skulle angre. Folk spør meg nemlig om det. Jeg tror ikke jeg kommer til å angre, men om så skjer skal jeg bare tenkte på følgende: Det finnes mange mennesker som er født med mannskropper som lever som kvinne, om de kan leve som kvinner på tross av mannlig kroppslig kjønn, kan jeg også gjør det. Jeg har jo allerede fitte.

Når du tenket at det er drastisk å endre sitt kroppslige kjønn så er det for meg et stikkert tegn på at du trives i din kropp, at du trives i ditt kjønn og at du hadde angret. Jeg trivdes ikke med å være kvinne, jeg trivdes ikke med en kvinnekropp og jeg angrer ikke. Og jeg kommer heller ikke til å angre, og om jeg angrer lover jeg å blogge om prosessen tilbake til den kvinelige kjønnsrollen. Den bloggen må jo bare bli en hit.

 

 

Er det egentlig noen forskjell?

Først et bilde av meg, bare så dere ikke glemmer hvordan jeg ser ut.

20120309-224337.jpg

Jeg får som kjent en del dumme spørsmål, men det skal nevnes at jeg også får mange fine. Noen mennesker lurer på ting som er relevant, både for dem, meg og verden.
I går, på den internasjonale kvinne dagen ble jeg intervjuet forran publikum på blitz. Det var en veldig fin opplevelse.

Flere i salen så det unike i min erfaring med å ha levd som både mann og kvinne. De ville gjerne vite hvordan man blir oppfattet forskjellig som kvinne og som mann.
Hadde jeg vært en kvinne med kvinnelig utseende og en kvinnelig måte å være på (ikke be meg definere kvinnelig, for det får jeg ikke til) hadde nok forskjellen vært større.
Men jeg tror jeg blir mindre dømt pga utseende mitt.
Jeg har mulighet til å være attraktiv og festlig samtidig som jeg blir tatt på alvor.
Jeg oppleve oftere at menn markerer når jeg er tilstede.
Jeg blir i større grad lyttet til, dette tror jeg også skyldes et dypere stemmeleie.
Jeg får svært positiv tilbakemelding på normal høflighet, noe som i større grad ble tatt som en selvfølge før.
Jeg får maskuline tittler, adjektiver og forventinger.
Folk synes det er greier at jeg er barnslig.

Stemmen min

Hvis du trykker på denne linken som er til youtube så kan du se og høre meg snakke.

07:07 og 16:33 Luca anno 2010

Og etterpå kan du høre meg i et opptak fra forrje uke her:

Luca anno 2012

Dette er stemmen min etter 5 måneder på testo

Det er også for meg temmelig spennende og høre på hvordan jeg har utviklet meg i forhold til egen identitet de siste årene.

20 uker på T

Tiden går, jeg vil ikke si at den flyr, men den går ikke uutholdelig sakte heller.

Jeg har hele livet foran meg så jeg føler meg mindre rastløs enn før. Endringene kommer sakte, men sikkert og jeg veit jeg kan være den mannen jeg er resten av livet og det livet er det forhpåentligvis masse igjen av!

Jeg anbefaler ingen å lage taco-spaghetti. Selvom det er veldig godt hver for seg er det rett og slett litt ekkelt sammen.

Jeg har vært en lat jævel de siste to månedene, så musklene vokser temmelig sakte, men nå er dagene lengre og jeg er gladere. Så nå skal jeg blir orden på sakene.

Kroppen min får stadig mer hår og stemmen min blir stadig mørkere.

Ellers merker jeg ikke så mye til dette testosteronet. Jeg har ikke mensen, noe jeg kommer på sånn innimellom, det føles jævlig godt. Eggstokksmerter har jeg derimot litt av, men det sier legen er normalt. Eggstokkene mine er vist litt sure på meg, det får de bare være for jeg er litt sur på dem også!

Jeg passerer stadig oftere på gata og det er stas. Jeg elsker at verden pluttselig ser meg som jeg vil bli sett og føler meg. Det er ubeskrivelig deilig.

Ellers hender det jo fremdeles at en og annen jævel bommer på pronomen, det er jeg temmelig lei av, men jeg blir mindre sint en før. Det begynner liksom å bli så fjernt at det blir litt teit. Ga det mening? Altså, jeg er så lite dame inni mitt egent hode at jeg ler litt av folk som tror jeg er en.

flinkis, flinkkis.