Category Archives: spørsmål

Tarald Stein

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette diktet har Tarald Stein skrevet.

Dette er min virkelighet. Jeg tømmer meg selv daglig, i et forsøk på å få verden til å forstå, i et forsøk på å få verden til å gi meg den plassen jeg trenger for å puste. Jeg forteller den samme historien igjen og igjen. Jeg vet ikke lenger om den er sann, eller hvor mye den egentlig forandrer seg fra gang til gang.

Verst er det å skulle øse av seg selv for å bli trodd, for å få tilgang til det som for meg er nødvendig medinsk behandling, for ja, jeg er en mann, men en utypisk kropp og den føles daglig uttilstrekkelig. Den er ikke et fengsel, men den begrenser meg, den begrenser MEG. Om det finnes et menneske i verden jeg bryr meg om så er det meg selv. Det er ikke fordi jeg er veldig egoistisk (jeg er en smule selvsentrert, men hadde jeg ikke vært det hadde det ikke blitt noen blogg) men det er fordi jeg lever som meg selv hver dag.

Verden er et vakkert sted for noen, for noen er det helvete på jord.

 

 

Er det egentlig noen forskjell?

Først et bilde av meg, bare så dere ikke glemmer hvordan jeg ser ut.

20120309-224337.jpg

Jeg får som kjent en del dumme spørsmål, men det skal nevnes at jeg også får mange fine. Noen mennesker lurer på ting som er relevant, både for dem, meg og verden.
I går, på den internasjonale kvinne dagen ble jeg intervjuet forran publikum på blitz. Det var en veldig fin opplevelse.

Flere i salen så det unike i min erfaring med å ha levd som både mann og kvinne. De ville gjerne vite hvordan man blir oppfattet forskjellig som kvinne og som mann.
Hadde jeg vært en kvinne med kvinnelig utseende og en kvinnelig måte å være på (ikke be meg definere kvinnelig, for det får jeg ikke til) hadde nok forskjellen vært større.
Men jeg tror jeg blir mindre dømt pga utseende mitt.
Jeg har mulighet til å være attraktiv og festlig samtidig som jeg blir tatt på alvor.
Jeg oppleve oftere at menn markerer når jeg er tilstede.
Jeg blir i større grad lyttet til, dette tror jeg også skyldes et dypere stemmeleie.
Jeg får svært positiv tilbakemelding på normal høflighet, noe som i større grad ble tatt som en selvfølge før.
Jeg får maskuline tittler, adjektiver og forventinger.
Folk synes det er greier at jeg er barnslig.

Samme sted samme tid

Jeg var der. Det husker jeg godt. Hun var der også.

Jeg er ofte plasser der andre er.

Det betyr at jeg og andre opplever det samme. Men vi vet alle at det ikke stemmer. Å være på samme sted til samme tid gir ikke to mennesker det samme inntrykket av verden. Jeg mener ikke det samme om en situasjon som deg, selvom vi begge var der.

Heldigvis har vi kommet opp med en temmelig grei løsning på dette problemet; vi kommuniserer. Vi kommer ofte frem til to virkeligheter som er så lik hverandre at vi konkluderer med at vi har en felles virkelighet.

Så over til det irrasjonelle mennesket (les: meg). Mennesker er ofte villige til å kle seg naken og la andre mennesker slafse på kroppene deres. Er det litt alkohol med i bildet kan man stort sett inngå i denne typen sosial kontakt med hvem som helst (med noen minimumskrav til feks sexorgan og legning)

Så da sitter man (eller står eller ligger) sammen med et menneske man ikke egentlig kan snakke med. Et menneske man ikke kjenner.

Hvordan blir man da enig om hva som egentlig forgår?
Riktig; man blir ikke det.
(jada du kan ha flaks, eller være kresen, slik at du faktisk finner et menneske du kan snakke med)

Dette er grunnen til at historier om sex er så festlige, alt er en eneste stor smørje av misforståelser og (u)delte oppfatninger. Ingen er enige om noen ting og det er gøy!

Jeg tror på et kortvarig liv etter døden. Og dette livet kan du bruke til å finne svaret på alt du lurer på i dette livet.
Jeg skal lese om hvordan de menneskene jeg har vært naken med har oppfattet situasjonen. Jeg gleder meg!

Du tenker kanskje at jeg kan spørre dem nå, i dette livet. Ha! Sier jeg. Alle lyger, spesielt om sex.

Har du noen gang løyet om din opplevelse av sex; enten under eller etter selve «akten»?

Ja, jeg tenkte meg det.

La oss ikke nevne navn

La oss ikke nevne navn, sier du.

Ok sier jeg, om det ikke er relevant for historien du skal fortelle så skal du slippe. Men om det er opplagt hvem du snakker om og du bare sier «la oss ikke nevne navn» for å unngå å fremstille deg selv som et sladremenneske, så er du bare kjip.

La oss ikke nevne kjønn, sier jeg.

Åh, så vanskelig sier du. Hva skal jeg si? Det er umulig og forresten er det relevant for historien.

Navn er ofte en kjønnet affærer, selvom de ofte kjønner mennesker feil. Så; ikke si navn og ikke si kjønn. Ikke bruk kjønnsspesifikk prnomen.

Kommer du til å gjøre dette? Nei, jeg tenke meg det. Som Gartnerlosjen en gang sang «snart må jeg nok innse at jeg ikke er gud, nei jeg er en hammer, en hammer av saft»

Jeg er en hammer av saft og nå slår jeg deg i hodet og ber deg om å tenke over ting.

Om du forteller en historie, spør noen om råd i et moralsk eller etisk dilemma, diskuterer verdensproblemer eller no slikt. Spiller det da noen rolle hvilket kjønn deltagerne i historien har?

For jeg tenker som så; hvis et etisk dilemma totalt forandrer karakter om du forandrer kjønnet på deltagerne, så sier det noe temmelig spennende om verden.

I fjor fortalte jeg mine konfirmanter en historie om en voksen kvinne som hadde presset en ung gutt (over den seksuelle lavalderen) til å gå ned på henne. Kvinnen hadde noe gutten gjerne ville ha og dermed gikk han med på å gå ned på henne.

Samtlige av mine 14årige konfirmanter var enige om at dette ikke var en voldtekt og det var heller ikke et seksuelt overgrep. De mente at gutten gikk med på det frivillig og dermed var det ingen tvang med i bildet.

Så forandrer jeg kjønnet på deltagerne og spurte om det forandret deres syn på saken.

Hurra meg rundt! Min gruppe med 14 åringer ble mer i tvil. De syntes det var ekkelt med eldre menn som hadde sex med unge jenter. De mente det var værre å suge kuk enn å slikke fitte. De mente at menn generelt presser kvinner til sex oftere enn omvendt.

Og jeg mener at verden har gått av hengslene.

Good day

 

Kunnskap

Jeg er ikke gammel, men jeg levde da muren falt og da kong Olav døde. Jeg husker OL på lillehammer. Og ikke minst husker jeg en verden uten internett og mobiltelefon. Selvom jeg er vant til å bruke internett til å skaffe meg informasjon kommer jeg fra et hjem der vi hadd et leksikon i bokhylla. Idag finnes leksikon tilgjengelig på internett. SNL store norske leksikon finne nå gratis på nettet for alle. Hipp hurra, tenker jeg. Kunnskap til folke. Kunnskap som skal være kvalitetssikret.

Jeg har tidligere kjefta på SNL fordi de blant annet har mangellfulle artikkler om trans og transseksualisme. Dette er relativt små fagområder som er politisk betente, så jeg kan til en viss grad forstå deres noe keitete omgang med ord og utrykk. (Selvom det jo er rart om et menneske totalt blottet for kunnskap på et felt får i oppgave å skrive om nettopp dette feltet.)

Ellers tenker jeg at SNL sikert har dekkende og gode artikkler. Jeg tok jaggu feil igjen. (memo to self: utvis alltid den største misstilitt til systerme, mennesker og insutisjoner rundt deg)

Jeg lurer på hva sex er jeg. Så jeg slo det opp og fikk følgende til svar: sex, fenomener og funksjoner som har med slektens forplantning å gjøre.

Som biolog vil jeg jo si at dette er en passende beskrivelse på sex. Man kunne kanskje nevn at det i dagligtale omfatter et litt bredere spekter av adferd. Heldigvis kan man finne en liste over ord som er søkbare innenfor temaet sexologi. Så jeg scroller nedover listen og finner blant annet;

bifil

bisexuell

heterofil og hererosekualistet

homofili og homosekualitet

Så langt er vel alt ok, (uten vidre kommentarer om innholdet i disse artikklene)

så oppdager jeg at det finnes en artikkel om kjærlighet og i den står følgende:

kjærlighet, et ord med variert innhold som oftest brukes om sanselige forhold mellom mann og kvinne (eller to av samme kjønn)

Jeg hisser meg litt opp kjenner jeg. Hvem faen var det som tok seg friheten til å putte homofile inni en parentes? OG! og, er en sidestillende konjuksjon. Eller, understreket av en parentes er så lite sidestilt som man får det. Jeg klarer ikke å oppfatte homofili som noe annet enn annenrangs utifra måten denne setningen er formuler på.

Vidre kan man søke på følgende: Lesbisk kjærlighet. Ja nettopp, dere vet denne spesielle formen for kjærlighet som skiller seg fra alle andre former for kjærlighet. Denne annerledesheten er vel opplagt? Den er i allefall greit understreket av at artikklene med navnet «heterofil kjærlighet» og «homofil kjærlighet» glitrer med sitt fravær.

Under artikkelen om samleie får jeg lære at det vanligvis har seg slik at mannens eregerte lem som beveges frem og tilbake inni en kvinnes sjede er en aktivitet som vanligvis fører til orgasme hos begge kjønn. Litt slepphent omgang med ordet vanligvis?

Vidre kan jeg lære om debutt alder under samme artikkel. Når jeg svarer på undersøkelse om sex der jeg skriver min debuttalder er ikke dette samsvarende med første gang jeg deltok i den aktiviteten som blir beskrevet over. Dette tror jeg gjelder for mange fler enn meg, det er missvisende og si at debuttalder har noe som helst med samleie å gjøre. Det har med sex å gjøre, men sex har vist å gjøre med artens reproduksjon å gjøre. Så pluttselig står jeg her uten mulighet til å pule. Hvis dere pleier å lese min blogg, eller kjenner meg, så er det vel temmelig klart at å ha sex ikke er en aktivitet jeg ikke får til.

Good day til Store Norske Leksikon.

 

 

 

 

Youtube

På youtube er det mange som vlogger om å være FTM, trans*, queer, transmann, transkvinne osv.

Jeg har her plukket noen videoer som jeg synes er bra, med mennesker og perspektiver som er spennende. Så har du noe å drive med tenker jeg :)

video 1

Video2

video3

video4

video5

video6

video7

video8

video9

Og min favoritt i hele verden video10

 

Jeg dasker Dagsavisen

Her om dagen sto følgende spørsmål på trykk i dagsavisen spørrespalte 12 på strak arm:

Hva kaller Espen Benestad seg når han er kvinne?

Esben Esther Pirelli Benestasd, er ingen mann. Hin definerer seg selv som usepsifiser trans. Esben Esther heter Esben Esther, det er ikke noe hin «kaller» seg. Pronomenet han er feil! Esben Esther bruker det kjønnsnøytrale pronomenet hin. Det burde ikke vært så vanskelig å respektere. Esben Esther er seg selv hele tiden. Spørsmålet er stilt på en måte som får det til å høres ut som om hin kler seg ut eller later som hin er noe annet enn hin «egentlig» er.

Hvis du føler jeg pirker, er overdrevent politisk korrekt tar du feil. Du har problemer med å respektere og akseptere andre. Du er sneversynt. Du er transfobisk og heteronormativ. Du er en dritt.