Category Archives: skeiv

Skeiv Ungdom

Hvem er vi?

Skeiv Ungdom er en partipolitisk og religiøs uavhengig, frivillig organisasjon for ungdom under 30 år. Målgruppa vår er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive og andre som faller utenfor heteronormen eller de tradisjonelle kjønnsbåsene, men alle som støtter organisasjonens formål er velkomne som medlemmer. Skeiv Ungdom jobber på den ene siden rettighetspolitisk for å sikre likeverdige, juridiske rettigheter for målgruppa vår, samtidig er vi en organisasjon som jobber for å skape sosiale tilbud for skeive ungdommer over hele landet.

 

Hvorfor ”skeiv”?

Skeiv Ungdom bruker termen ”skeiv” som en måte å skissere en gruppe av befolkningen som faller utenfor heteronormen og/eller de tradisjonelle kjønnsbåsene. Dette betyr ikke at alle Skeiv Ungdoms medlemmer definerer seg selv som skeiv, men at organisasjonen ønsker å inkludere flere enn de som måtte definere seg som lesbiske, homofile, bifile eller trans (LHBT).

 

Vårt formål

Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. Vi ønsker en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert, og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønn eller sin seksualitet.

Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering.

 

Normkritikk og heteronormativitet

I vår kultur har vi normer som sier at jenter og gutter forventes å være ulike, at man enten er gutt eller jente, og at det naturlige er at gutter blir forelsket i jenter og omvendt. Disse normene gir økonomiske, politiske og sosiale fordeler til de som følger normene og ulemper til de som bryter dem. Dette kalles heteronormativitet, og er begrensende for enkeltindividet, og skadelig for samfunnet.

Heteronormativitet er en viktig maktstruktur i samfunnet som sørger for at ulikheter mellom forksjellige typer kjønn og seksualitet opprettholdes. Heteronormativitet gir videre privilegier til de som faller innenfor normene i samfunnet og diskriminerer de som faller utenom.

Vi vil at normer skal tilpasse seg mennesker, heller enn at mennesker skal tilpasse seg normer.

Du kan lese mer og melde deg inn på www.skeivungdom.no

Og husk, du må ikke «være» skeiv :)

kjønnskasserolle

Kasseroller er fine. I en kasserolle kan du lage mat og når du er mett og kasserollen er tom kan du slå på den og lage masse fin bråkelyd.

Jeg burde nok blogget mer om hvordan det er å bli oppfattet som mann. Realiteten er at et føles meget naturlig og det er en tilstand man fort blir vandt til. Det hender selvfølgelig at folk ikke ser at jeg er en mann, og det hender at folk outer meg.

Jeg er åpen om min fortid og jeg blogger på internett og er i media med jevne mellomrom. Selvom JEG ikke har noe problem med å fortelle folk at jeg er trans har jeg store ploblemer med at DU gjør det. Jeg kan godt sitte på kafe med folk jeg ikke kjenner og si at jeg er trans etter 10 minutter, men jeg hater følelsen av at folk alt viste det fordi noen andre hadde fortalt det.

Selv om en mann på din arbeidsplass er åpent homofil betyr ikke det han han synes det er flott og relevant at det er det første du forteller andre mennesker om ham.

Jeg er et menneske og jeg har svært mange andre kvaliteter enn bare en fitte. De fleste mennesker er uvante med å omgås transpersoner så de henger seg gjerne litt opp i denne med sex-organer. Det kan være litt slitsomt for oss som kanskje hadde lyst til å ha en samtale om bøker, kaffe og været.

Ikke out meg, jeg gjør en ypperlig jobb med å oute meg selv!

Menn og andre mennesker.

Vi er en gruppe på seks personer som sitter rundt et bord og diskutere fordommer, våre egne og andres. Diskusjonen sklir over i en historie ballade fra virkeligheten. Den ene av de jeg deler bort med forteller at hennes familie har en familie-venn som er transvestitt. Han er en mann som noen ganger kler seg om og påtar seg et kvinnelig kjønnsutrykk. Denne personen, som i hovedsak opptrer i mannsutrykk drikker ofte kaffe hjemme hos denne familien, men de drikker aldri kaffe hjemme hos hun/hin/han.

Dette begrunner de to mennen i huset (hun jeg snakker med sin bror og far) med at de ikke vil besøke en mann som pluttselig kan vise seg å være en dame. Det ville de finne støtende og svært ubehagelig. De påberopte seg også retten til å avvise denne menneske når hun er i dameutrykk. Dette skal vist vi andre anse som en av deres grunnleggende rettigheter her i livet.

Jeg orker ikke engang å tenke på hvor avvis, aleine, utstøtt og desperat søkende etter bekreftelse jeg hadde følt meg om mine venner konsekvent avvise en viktig del av min person og identitet. Jeg forstår ikke hvordan man kan være et medmenneske med så lite respekt for andre menneskers liv.

Jeg forstår i det hele tatt svært lite for tiden. Den verden jeg lever i blir bare rarere og rarere.

 

Min forståelse av kjønn

Kjønn er alt og ingenting. Ubetydelig og det viktigste i mitt liv.

Jeg er biolog. Jeg er transkjønnet. Jeg mener at kjønn er sosialt konstruert.

Jeg mener at verden er ekte (på en måte). Ting eksisterer. Jeg har en kropp. Den er forskjellig fra alle andre kropper. Men hvordan den ser ut, hvordan atomene og molekylene i min kropp er satt sammen kan umulig bestemme noe så komplekst som mine tanker rundt min egen eksistens, men den påvirker det helt klart. Det er selvfølgelig min hjerne som muliggjør disse tankene. Men pråket, tanken og forståelsen av verden har blit skapt av et samspill mellom meg og verden. Min forståelse av ordet kjønn er sosialt konstruer, fordi språket jeg bruker er en sosial kontrkuskjon. Dermed blir alt jeg tenker begrenset av det samme språket.

Mann er et ord. Det betyr forskjellige ting for alle. For ca halvparten av alle som snakker norsk er ordet mann noe de er eller identifiserer seg med. (Siden ordet mann ikke er det samme på alle språk så vil også betydningen forandres. Språk er kulture og kultur er forksjellig og den redefineres hele tiden og vi skaper den på nytt hele tiden.) Siden også «jeg», «er» og «en» er ord, og dermed utsatt for den samme udefinerbae tilværelsen vil setningen «jeg er en mann» betyr ca 1000 forskjellige ting. Og uansett hvor mange mennesker du får til å forklare den setningen så vil alle forklaringene også være bygd opp av språk i samspill med det mennesket som benyter språket.

Vi kommer altså ikke til å bli enige om en definisjon av mann. Vi kan jo prøve:

En mann er en person som har penis. (helt urimelig å anta en et mann slutter å være mann om man kutter av pikkens hans, det vil også være å undervurdere gener og følelser)

En mann er en person som har XY kjønnskromosomer.(Det funker dårlig fordi en person kan ha penis, men ikke XY kromosomer. En person kan faktisk ha fitte, føle seg som en dame og ha XY kromosomer.)

En mann er en person som er føler seg hjemme når han sier setningen «jeg er en mann» (jeg kjenner jeg heller mot denne) (denne setningen vil bety forskjellige ting etter som hvem som sier den, når de sier den.)

Alikevel mener jeg at det er flere sider av kjønn enn bare dine egne følelser. For meg er mitt kjønn tredelt, et tredelt samspill.

Ja det finnes forskjellige biologiske kjønn, og jeg vet utmerket godt hvorfor de finnes og hvilken rolle de har i forhold til hverandre. Dette kan du godt kalle naturlig, men siden også de biologiske grensen mellom kjønn er difuse gir ikke biologien et fasist-svar på hva kjønn er. Det å si at ting som er naturgitte har rang forran andre ting blir latterlig. Det er ikke naturlig for mennesker å fly, det er alikevel helt uproblematisk å gjøre det.

Naturvitenskapen tror ofte at den kan trumfe andre vitenskaper. Det kan den ikke. Selvom gener helt klart eksisterer så er de ikke viktigere i mitt liv enn kjønnroller, kjønnroller eksisteres også, bare på en annen måte.

For meg består kjønn av tanker-identitet, kropp-utrykk og rolle-handlinger.

Alle mennesker har en kjønnsidentitet, en forståelse av egent kjønn. Denne forståelsen får vi bekreftet av andre ved at vi passer inn i den fysiske definisjonen av et spesifikt kjønn. (her kan du sikkert fort tenke at penis=mann, men jeg vedder på at du har sett mange menn idag, som du er helt sikker på at var menn, men du så ikke pikken deres). Og så handler det om hvilke hanlinger vi utfører.

Hvilket kjønn andre mennesker tror vi har vil påvirke deres reaksjoner på vår adferd. Derofr vil barn med penis møte andre forventinger enn barn med vagina når de vokser opp. Dette igjen former dine tanker rundt egen kropp og kjønn.

Ingen av disse elementene bestemmer over de andre. Du kan ha penis å føle de som en kvinne, du kan være mann, men se ut som det samfunnet anser for å være en dame. Du kan føle deg som en mann, se ut som en mann, men ha en personlighet og et handlingsmønster som anses for å være kvinnelig. Du kan være hva faen du vil.

Jeg har en mannlig identitet, og et maskulint handlingsmønster (kunne skrevet 5 sider om hva maskulinitet egentlig er). Men jeg har et utseende som gjør at verden forventer at jeg skal føle meg som en dame og oppføre meg som en dame. Det er en uholdbar situasjon å befinne seg i. Så jeg forandrer det. Jeg forandrer mitt kjønnslige spillerom.

 

 

Kjønnsbekreftende behandling

Jeg har de siste dagene møtt mye motstand på mitt krav om å kunne bytte jurdisk kjønn uten å sterilisere meg. I løpet av knappe 24 timer møtte jeg fire forskjellige mennesker som fortalte meg at de personlig mente at jeg burde steriliseres. Fire mennesker hvis liv jeg aldri ville lagt meg opp i, fire mennesker som syntes at det var helt greit å komme bort til meg, uoppfordret på gaten for å fortelle meg at jeg ikke er no verdt, og at jeg burde steriliseres for å bli en mann. Det hjelper på deres forestilling om meg som mann. Hva betyr det? Hva er det disse menneskene sier?

Jeg synes det er sykt at folk skal ha personlige meninger om mine reproduksjonsorganer. De påberoper seg retten til å mene dette, om min kropp, og de mener det helt uten å vite hvem jeg er, hva kjønnsbekreftende behandling er og betyr, de aner ikke noe om hvordan man utredes og diagnostiseres for å motta behandling.

De bare klarer ikke å tenke utenfor sine små kategorisek bokser. Og når jeg lever utenfor disse boksene, så er jeg ikke noe verdt. Jeg er så lite verdt at andre mennesker skal få bestemme over min kropp, jeg er så lite verdt at jeg ikke burde få barn, jeg er så lite verdt at jeg får lyst til å gråte.

Man steriliserte jøder og sigøynere, og hele verden har skammet seg i ettertid. Skammet seg fordi man ikke kan si at noen kropper, noen sine geer, noen sin måte å leve livet sitt på er så mye mindre verdt enn de andre måtene at man kan legitimere at de skal steriliseres. Vi kastrerer ikke engang pedofile i dette landet. Så det jeg gjør, den jeg er, livet mitt er mindre verdt, mer moralsk forkasterlig, sykere og mer perverst enn pedofili.

(Jeg synes ikke at pedofile skal steriliseres mot sin vilje, men jeg synes de skal få tilbudet)

Ingen kan se min eggstokker. Jeg føler meg ikke mindre som mann fordi de er der. De hormonene mine eggstokker produserer er fullstendig overkjørt av det testosteronet jeg sprøyter inn i kroppen min. Jeg kan ikke være gravid med det testosteronnivået jeg har i kroppen nå. Jeg har en diagnose som bekrefter at min kjønnsidentitet er reell og ikke et produkt av en eller annen psykose. Jeg mottar behandling, den behanlidngen har som mål å gi meg frihet til å være den jeg er. Det er en behandling som skal gjøre min kropp mer maskulin slik at verden kan se den jeg er. Grunnen til at kroppen min modifiseres er fordi jeg ikke ville følt meg som en dame samme hvor mange timer jeg gikk i terapi. Jeg ville ikke blitt lykkelig av det, jeg er ikke en kvinne og jeg ønsker heller ikke å være en, føle meg som en eller se ut som en. Eggstokker har faktisk ikke noe med saken å gjøre. Om eggstokker gjorde meg til en kvinne hadde jeg ikke følt meg som en mann.