Category Archives: Sex

Min forståelse av kjønn

Kjønn er alt og ingenting. Ubetydelig og det viktigste i mitt liv.

Jeg er biolog. Jeg er transkjønnet. Jeg mener at kjønn er sosialt konstruert.

Jeg mener at verden er ekte (på en måte). Ting eksisterer. Jeg har en kropp. Den er forskjellig fra alle andre kropper. Men hvordan den ser ut, hvordan atomene og molekylene i min kropp er satt sammen kan umulig bestemme noe så komplekst som mine tanker rundt min egen eksistens, men den påvirker det helt klart. Det er selvfølgelig min hjerne som muliggjør disse tankene. Men pråket, tanken og forståelsen av verden har blit skapt av et samspill mellom meg og verden. Min forståelse av ordet kjønn er sosialt konstruer, fordi språket jeg bruker er en sosial kontrkuskjon. Dermed blir alt jeg tenker begrenset av det samme språket.

Mann er et ord. Det betyr forskjellige ting for alle. For ca halvparten av alle som snakker norsk er ordet mann noe de er eller identifiserer seg med. (Siden ordet mann ikke er det samme på alle språk så vil også betydningen forandres. Språk er kulture og kultur er forksjellig og den redefineres hele tiden og vi skaper den på nytt hele tiden.) Siden også «jeg», «er» og «en» er ord, og dermed utsatt for den samme udefinerbae tilværelsen vil setningen «jeg er en mann» betyr ca 1000 forskjellige ting. Og uansett hvor mange mennesker du får til å forklare den setningen så vil alle forklaringene også være bygd opp av språk i samspill med det mennesket som benyter språket.

Vi kommer altså ikke til å bli enige om en definisjon av mann. Vi kan jo prøve:

En mann er en person som har penis. (helt urimelig å anta en et mann slutter å være mann om man kutter av pikkens hans, det vil også være å undervurdere gener og følelser)

En mann er en person som har XY kjønnskromosomer.(Det funker dårlig fordi en person kan ha penis, men ikke XY kromosomer. En person kan faktisk ha fitte, føle seg som en dame og ha XY kromosomer.)

En mann er en person som er føler seg hjemme når han sier setningen «jeg er en mann» (jeg kjenner jeg heller mot denne) (denne setningen vil bety forskjellige ting etter som hvem som sier den, når de sier den.)

Alikevel mener jeg at det er flere sider av kjønn enn bare dine egne følelser. For meg er mitt kjønn tredelt, et tredelt samspill.

Ja det finnes forskjellige biologiske kjønn, og jeg vet utmerket godt hvorfor de finnes og hvilken rolle de har i forhold til hverandre. Dette kan du godt kalle naturlig, men siden også de biologiske grensen mellom kjønn er difuse gir ikke biologien et fasist-svar på hva kjønn er. Det å si at ting som er naturgitte har rang forran andre ting blir latterlig. Det er ikke naturlig for mennesker å fly, det er alikevel helt uproblematisk å gjøre det.

Naturvitenskapen tror ofte at den kan trumfe andre vitenskaper. Det kan den ikke. Selvom gener helt klart eksisterer så er de ikke viktigere i mitt liv enn kjønnroller, kjønnroller eksisteres også, bare på en annen måte.

For meg består kjønn av tanker-identitet, kropp-utrykk og rolle-handlinger.

Alle mennesker har en kjønnsidentitet, en forståelse av egent kjønn. Denne forståelsen får vi bekreftet av andre ved at vi passer inn i den fysiske definisjonen av et spesifikt kjønn. (her kan du sikkert fort tenke at penis=mann, men jeg vedder på at du har sett mange menn idag, som du er helt sikker på at var menn, men du så ikke pikken deres). Og så handler det om hvilke hanlinger vi utfører.

Hvilket kjønn andre mennesker tror vi har vil påvirke deres reaksjoner på vår adferd. Derofr vil barn med penis møte andre forventinger enn barn med vagina når de vokser opp. Dette igjen former dine tanker rundt egen kropp og kjønn.

Ingen av disse elementene bestemmer over de andre. Du kan ha penis å føle de som en kvinne, du kan være mann, men se ut som det samfunnet anser for å være en dame. Du kan føle deg som en mann, se ut som en mann, men ha en personlighet og et handlingsmønster som anses for å være kvinnelig. Du kan være hva faen du vil.

Jeg har en mannlig identitet, og et maskulint handlingsmønster (kunne skrevet 5 sider om hva maskulinitet egentlig er). Men jeg har et utseende som gjør at verden forventer at jeg skal føle meg som en dame og oppføre meg som en dame. Det er en uholdbar situasjon å befinne seg i. Så jeg forandrer det. Jeg forandrer mitt kjønnslige spillerom.

 

 

Stopp, det er min kropp

kroppen min eies av andre. Jeg akter  å ta den tilbake, en stille revolusjon mellom mine ben.

 

 

Min verden er delt i to

I den ene hersker heteronormen, her er jeg en mann og alle de andre er enten menn eller kvinner. Jeg er en hvit heteroseksuell mann. Jeg kjeder meg og er ensom og fremmed.

Jeg er trans i en verden som bare har to kjønn, to kjønn der jentene har fitte og guttene har pikk.

I denne verden får jeg lov å være mann, men bare om jeg gir de andre definisjonsmakten. De bestemmer at menn ikke skal ha pupper, at menn ikke skal ha fitte, og at om de har fitte skal de i alle fall ikke bruke den til penetrerende aktiviteter.

Gleden over egen kropp er fratatt meg, selvforakten har tatt overhånd.

 

Den andre verden er queer. Min kropp blir et symbol på en kamp, på frigjøring og nedbryting av kjønn som trange kategorier folk stappes inn i. Jeg kan bære min fitte med stolthet, jeg kan bære min identitet med stolthet. Men også her eies jeg av andre.

 

Jeg bor inni denne kroppen, og jeg akter ikke å la den være verken et freakshow eller et symbol på en moderne frigjøringskamp. Min kropp er bare min. Det er jeg som skal leve med den, det er jeg som skal ha glede av den og det er jeg som skal finne trygghet og identitet i denne kroppen, ingen andre.

Jeg er en gutt, men jeg kan faktisk tenke selv.

Kvinner bli ofte fremstilt på en svært uheldig måte i media. Kvinner som faktisk har noe å fare med (politikere musikere forfattere og folk med andre jobber som gjør at de kommer i medias søkelys) blir ofte dømt på grunnlag av utseende.

Da er det ikke nok å være pen for å komme unna dømmingen, nei jaggu har det seg slik at om du er for pen så bli du ikke tatt alvorlig fordi kvinner tydeligivs ikke kan ha fått både et heldig utseende og et skarpt hode. Om du ikke bryr deg om kjønnhetsidealer på den «riktige» måten så bli din kvinnelighet dratt i tvil. Og om du, gud forby, skulle finne på å ikke være pen (og som oftet er jaggu meg det irrelevant for en jobb, en mening og ikke minst menneskeverd) så er ikke dine meninger verdt noe som helst, du er faktisk som helhet ikke verdt en shit.

Og når kvinner som gruppe skal representeres, fremstilles, snakkes om eller snakkes til så virker det for meg som om man tar utgangspunkt i at disse kvinnen er stokke hakke dumme.

Jeg leser artikler på internett om, for, av og til kvinner og det jeg finner skremmer meg.

«ta testen- blir ditt første barn en gutt eller en jente»

«slik får du ham til å kle seg penere-triks for å få ham til å kle seg bedre»

«sterk er det nye sexy- har vi endelig fått et sunt kjønnhetideal?»

«cupcaksene du bare må se»

«kvinnen hadde sug han oftere om han ikke maste og hun ikke måtte svelge»

«dette gjør deg upopulær på jobben- syting og klaging er det dummenste du gjør»

«stringtrusa er en bakteriebombe»

«når bør du ta selvbruning»

«derfor hater vi å prøve badetøy i butikken»

«hvordan unngå at han er utro»

«hva er viktigst når vi velger en partner-

1. Snill og hyggelig: 71,1%

2. Felles interesser: 39,3%»

Ja dette er jo bare er lite utvalg av hva nettaviser og nettsider som retter seg mot kvinner kan tilby oss idag.

Jeg vet ikke om dere får brekkninger av disse overskriftene, men det gjør i allefall jeg. Hvem faen er det som har mer lyst på en kjæreste som er hyggelig enn en som du har noe til felles med? Hvem i helvete er det som faktisk slutter å bruke stringtruse fordi det angivelig er en bakteriebombe? Hvem i helvete var det som fant på at jenter skulle gå med stringtruse? Er det egnetlig noe tidspunkt man bør ta selvbruning?

I allefall, jeg sitter igjen med et inntrykk av at kvinner er dumme, opptatt av utseende, at de ikke evner å kommunisere med sine partnere, at de er seksuelt handikappede, sminkefanatiske tilbakesåtående individer.

Dette er jo selvfølgelig ikke sant, men denne fremstillingen av kvinner påvirker selvfølgelig kvinner. Det er er faktum at kvinner barberer seg på de merkeligste plasser, at det kryr av damer som baker muffins og kaller det cupcakes.

Noen tenker sikkert også over hva de bør se etter i en mann, og om hvor ofte de burde suge ham.

Hvis du ikke vil suge pikk, så ikke gjør det!

Så kommer jeg til min konklusjon, eller mitt avsluttende spørmsål. Hva gjør denne fremstillingen av kvinner med menn?

Jeg føler meg redusert til en idiot. Jeg skal liksom tenne på barberte fitter, stingtruser og alt jeg vil her i verden er å få en blow job, selvfølgelig uten å gi en blow job tilbake. Ellers ser jeg bare på fotball og kan ikke kle på meg selv. Jeg er umulig å kommunisere med og er stadig utro og raper hele tiden.

Og vet dere hva, dette gjør det ikke letter for menn å forstå og føles felleskap med kvinner. Dette gjør det ikke letter å ha sex på en måte som ikke innebærer angst og teite maktbalanser. Dette gjør det ikke letter å kommuniserer med kvinner og det gjør det ikke letter å ikke objektivisere dem.

 

 

 

 

 

Var det like godt for deg som det var for samfunnet?

I min ungdom ble jeg gradvis klar over mitt egent tenningsmønster, på samme måte som alle andre. Først oppdaget jeg min egen kropp, så andres. I en alder av 13 var jeg sikker på at jeg ikke likte menn på en seksuell måte.

På den tiden var jeg en jente som brøt med mange av de kravene som ble stilt til jenter. På fritiden sto jeg på snowboard og lekte detektiv, mens jentene ofte var mer opptatt av sminke og hest. Konflikter løste jeg med knyttnevene, og i klasserommet var jeg bråkete og kritisk. Normene som omga meg passet meg ikke og jeg gjorde et poeng ut av å bryte dem.

På tross at min kamp mot normene hadde jeg sex med en gutt, etter at jeg hadde utviklet en sikker identitet som lesbisk. Dette ble forventet av meg, jenter skal ha sex med gutter. Jeg ble fortalt at jeg ikke kunne være sikker at på jeg var lesbisk før jeg hadde prøvd gutter.

Ingen ber de heterofile om å prøve samkjønna sex bare for å være sikker på at de er heterofile. Det gir temmelig tydelige signaler om at heterofili er det ønskelige og det normale.

Vi er flinke til å være kritiske til normbryterne, vi tar lett på og betviler deres historie og identitet, det er på tide at vi begynner å bli kritiske til normen. Vi må tenke på hvem som lager normene, hvem som tjener på at de opprettholdes og hvordan kan vi være kritiske til dem på en konstruktiv måte.

I dag har jeg sex for å tilfredsstille meg selv og de jeg har sex med, ikke for å tilfredsstille samfunnet, og det er utrolig mye deiligere! Min identitet har også forandret seg, jeg er nå en skeiv transmann. Noen anser dette for å være en vaklende identitet fordi den gjør det vanskelig å klassifisere meg innenfor et heteronormativt system der valget står mellom kvinne og mann, hetero og homo. For meg er min identitet trygg og boksen skeiv transmann er en boks jeg som oftest liker å bo i.

Et av problemene ved å tilhøre en eller flere minoritet  er at man ofte opplever å bli allemannseie, et merkelig objekt man ikke vet hvordan man skal forholde seg til.

Jeg opplevde dette tydelig sist jeg var sammen med min familie. Jeg er alltid stressa rundt familien min. Stresset kommer av at jeg vet at de synes jeg er rar, de tar hensyn og de er redde for å tråkke i salaten og si noe feil, og fornærme meg. Jeg trives ikke med å være et stressmoment for andre, jeg trives ikke med å bli plassert i en situasjons der jeg er annerledes og litt skremmende, spesielt mistrives jeg med dette når det skjer rundt folk som betyr mye for meg.

Min tante lener seg frem over bordet og spør upassende og upasselig høyt: “ja, og hva med der nede da, hva skal du gjøre der nede?!”

Her sitter jeg, et voksent menneske, sammen med andre voksne mennesker jeg er i slekt med og så spør en av dem meg om hvordan kjønnsorganet mitt ser ut, over en bedre middag. Jeg er transkjønnet og har akkurat fortalt min perifere familie at jeg har begynt på min kjønnsbekreftende behandling. Jeg burde kanskje opplyst dem om at selv om jeg er transkjønnet så betyr ikke det at jeg ikke skal behandles med mindre respekt enn andre mennesker?

Spørsmål som ”hvordan ønsker du at vi skal omtale deg og behandle seg?” uteble. Min familie er ikke spesielt dårlig, den er sannsynligvis helt gjennomsnittlig. De dumme spørsmålene finnes overalt. Hvor mange ganger i løpet av sitt liv får ikke skeive spørsmål og kommentarer av typen ”hvordan har du sex?” ”hvordan fant du det ut?” ”er det vanskelig?” ”hva sa familien din?” ”hva heter du egentlig?” ”jeg hadde aldri trodd at du var skeiv, du ser så normal og flott ut” og “du er så tøff som tør å være deg selv”.

Og der sitter vi, vi skal liksom svare. Stå til ansvar for vår minoritet, snakke på vegne av vår normbrytende gruppe. Vi må svare på spørsmål som er krenkende og de blir stilt ut ifra et heteronormativt perspektiv. Det er ikke et kompliment at noen sier at du ser normal ut og ikke som de ”andre” raringene de assosierer med ord som homo, lesbe, trans osv.

Hvorfor spør de? Hvor er det de lærer at det er et kompliment å fortelle noen at de ikke ser ut som det de er? De mangler kunnskap og de mangler verktøy for å være kritiske sin egen adferd og den verden de så glatt sklir inn i. Den heteronormative verden, der de som er heterofile og cis-kjønnet (ikke trans-kjønnet) sitter på toppen. Hvor skal denne kunnskapen komme fra?

I skolen er man redd for å undervise for mye om minoriteter, de utgjør jo tross alt en liten del av befolkningen. Jeg er et produkt av et demokratisk samfunn. Jeg lærte at flertallet har rett, før jeg forsto at flertallet ikke nødvendigvis har rett, men de har definisjonsmakten og de bestemmer hva normen er. Det er ikke ensbetydende med å ha rett.

Så sier vi til ungene på skolen når vi skal lære dem om hvor normalt homofili er; ”visste dere at heterofile har like mye analsex som homofile menn? Det hadde dere ikke trodd”. Jeg spør meg, er dette kunnskap? Nei, og hva sier dette om verden?

Det sier at analsex er litt ekkelt, men at det er greit siden også de heterofile normale gjør det. Dette har ikke ungene noe utbytte av. Vi burde snakka om hva i samfunnet er det som får oss til å tro at homofile menn har analsex hele tiden, og hva som i så fall er galt med det og hvorfor det blir greiere hvis majoriteten også gjør det.
Vi må gi ungene verktøy til å være kritiske til den verden de vokser opp i. Lær dem om samfunnet som helhet. Lær dem hva som er normen og hva som er sanksjonen for de som bryter dem og hvorfor det er slik. Dette kan være en måte å skape mennesker som er bedre rustet til å inkludere annerledesheten uten å være fornedrende i møte med minoriteter. De som selv tilhører en minoritet vil få et bedre forhold til egen identitet og samfunnet rundt seg.

Men dette gjør vi ikke, så vi fortsetter å unnskylde oss for at vi er skeive, mens vi prøver å skli inn i hetero eller homonormativiteten så godt vi kan.

På mange måter er ”vi” akkurat som ”dem”, men så lenge vi ikke er likestilt med dem er vi annerledes. Kampen for et inkluderende samfunn med plass til alle er ikke vunnet

Perspektiver

Det er vanskelig for menesker inni et system å se stukturen i sitt eget system. Det er derfor man har funnet opp sosialantropologi (for mange oér?) og alle andre vitenskapsgrener som jobber med å kartlegge og analyserer systemer.

Jeg har troen på at mennesker som befinner seg helt eller delvis utenfor et system kan ha en unik evne til å se dette systemet for det det er. Mennesker som definerer seg ut av to-kjønnsmodellen, eller som befinner seg helt eller delvis utenfor den uansett, kan evne å analyserer og se to-kjønnsystemet, heteronormativiteten og heterosexismen i et annet lys enn de menneskene som befinner seg trykt og godt innenfor boksens fire vegger. Alle skeive mennesker LGBTQIAA+ (lesber,homser,bifile,transer,transpersoner,queer´s,folk som er interex, aseksuelle og andre) har en unik kunnskap om normer og systemer. De sitter ofte med nøkkelen på verdens undertykkelses-problemer. Og alt i alt så koker verden og våre problemer ned til nettopp dette. Undertykkelsesmekanismer som ingen ser, eller om vi velger å overse fordi de gagner oss.

Vi må analysere og kritiserer våre egne systemer, ellers kan vi aldri skape forandring. Og om du er en av dem som ikke ønsker forandring så kan jeg banne på at du sitter på toppen, og at du trøkker andre ned!

Les denne saken som en fin aseksuell mann. Han kan kanskje få deg til å tenke over hvor gjennomgripende seksueliteten er i våre samfunn. Og det kan være både fint og godt, men slik er det ikke alltid!