Category Archives: kjønn

Jeg har en venn.

I grunnen har jeg mange venner, men dette innlegget handler om en spesiell venn. Hun har også et navn og rosa hår. Jeg ønsker meg krøller og sammen skal vi kjøpe oss en rosa ponny med krøller. Det er sikkert fint for en ponny som vokser opp i en menneskefamilie å føle en hvis likhet med sine foreldre.

Min venn studerer noen fryktelig maskuline greier som handler om datamaskiner og ingeniørting. Hun er en av få kvinner på sitt studie. Jeg vil tro at det er vanskelig å være en kjønnsminoritet, egentlig vet jeg at det er vanskelig.

Hun pleier å fortelle meg festlige historier om ting som skjer i hennes studiehverdag, historier som får meg til å takke meg selv for at jeg ikke ble født med penis. Menn født med penis risikerer nemlig å kunne si de tingene som blir sakt i de følgende historiene.

Min venn sitter sammen med sine studiekamerater og klager over at ingen på gruppa hennes gjør noe på det prosjektet de snart skal levere inn. Gruppa består av noen menn og henne. En kompis som prøve å finne en løsning på hennes sammarbeidsproblem foreslår følgende løsning: «Du kan jo være litt luremus, flørte med dem så kanskje de prøver å imponere deg ved å faktisk gjøre noe»

Min venn overhører en guttegjeng som snakker om det å bli samboer med dama. En av guttene kommer med et svært godt råd til de andre: «Pass på å ikke gjøre så mye husarbeid, da setter du lista lavt og hun blir kjempeglad om du faktisk gjør noe»

Min venn går i 2.klasse og sitter på forelesning. En av guttene spør den mannlige professoren (som hadde undervis 1.klassen tidligere på dagen) om hvordan dame-situsjonen er. Professoren svarer følgende: «joda den er bra, jeg kan ta hu på første rad så kan du ta hu på andre»

De fleste menn burde hatt litt bedre kompetanse og kanskje litt erfaring med hvordan det er å være kvinne. Kvinner kunne også hatt godt av å være menn et par dager. Desverre er det bare slike som meg som er så priviligerte at vi har fått oppleve begge dele. Du trenger ikke å ha vært dame for å innse at disse situasjonene er helt håpløse, men om alle hadde tenkt litt mer på menneskene rundt seg så hadde kanskje slike ting aldri blitt sakt.

 

Menn og andre mennesker.

Vi er en gruppe på seks personer som sitter rundt et bord og diskutere fordommer, våre egne og andres. Diskusjonen sklir over i en historie ballade fra virkeligheten. Den ene av de jeg deler bort med forteller at hennes familie har en familie-venn som er transvestitt. Han er en mann som noen ganger kler seg om og påtar seg et kvinnelig kjønnsutrykk. Denne personen, som i hovedsak opptrer i mannsutrykk drikker ofte kaffe hjemme hos denne familien, men de drikker aldri kaffe hjemme hos hun/hin/han.

Dette begrunner de to mennen i huset (hun jeg snakker med sin bror og far) med at de ikke vil besøke en mann som pluttselig kan vise seg å være en dame. Det ville de finne støtende og svært ubehagelig. De påberopte seg også retten til å avvise denne menneske når hun er i dameutrykk. Dette skal vist vi andre anse som en av deres grunnleggende rettigheter her i livet.

Jeg orker ikke engang å tenke på hvor avvis, aleine, utstøtt og desperat søkende etter bekreftelse jeg hadde følt meg om mine venner konsekvent avvise en viktig del av min person og identitet. Jeg forstår ikke hvordan man kan være et medmenneske med så lite respekt for andre menneskers liv.

Jeg forstår i det hele tatt svært lite for tiden. Den verden jeg lever i blir bare rarere og rarere.

 

I dag

I dag er en dag.

Litt rusten etter en lang pause.

På jobben i dag fikk jeg og min venn Cecilie i oppgave å flytte ti benker opp på et lasteplan. Vi tok naturlig nok tak i hver vår ende og begynte å bære benk nummer en. Jeg ble gående baklengs mens en av benkens mange jernstenger dasket meg lett på leggen. Det har vært ca 25 grader ute idag og etter 7 myke dask på leggen blei jeg jævla sint. Sånn sint som man blir når små biter av et eller annent ikke passer sammen og man får lyst til å kaste alt i veggen. Desverre var det jeg holdt en benk, og den nærmeste veggen var en  fredet ruinmur fra middelalderer, så jeg måtte ty til andre midler for å bli kvitt mitt sinne.

Arbeid er en lek, jobbe gjør deg glad og sprek.

Jeg tok tak i benk nummer to og løfta hele shiten over hue, så traska jeg sint avgårde til dette jævla lasteplanet, ga benken til Cecilie slik at hun kunne stabøle den pen oppå benk nummer 1. Benk nummer 3 så på dette tidspunktet jævla redd ut. Det blei jeg selvfølgelig glad for. Frykten i benkens ansikt frydet meg.

I ruinen (ja for jeg var i en ruin) satt det et hvitt heterofilt kjærestepar med et hvitt barn som så ut som det både var biologisk deres og født med penis. Men hva faen veit jeg om det, i mitt neste liv skal jeg ikke anta noe av det foregående.

Den største av dem (den som så ut som en mann) sa til den minste (dette barnet jeg antar at har penis) at han skulle se på meg. Se på mannen, sa han. «Se hvor sterk han er»

Jeg kunne slått ham. Men det hadde vært dumt, fordi han fortjener jo å kunne ytre seg like mye som meg. Og i tillegg forringer en dom for legemsbeskadigelse livskvaliteten min relativt drastisk. Aj, jeg glemte det lille mennesket. Ja, altså de små menneskene er ofte litt sarte og det kunne sikkert blitt litt redd om jeg begynte å kaste benker på det store mennesket som det lille mennesket sannsyligvis er veldig glad i.

Om du ikke har mistet tråden for lenge siden så lurer du kanskje på hvorfor jeg blei sint. Så her kommer en forklaring på det.

1. Det var varmt.

2. Jeg var sint fra før.

3. Jeg fikk så uendelig lyst til å ta av meg buksa og vise ham tissen min, eller i det minste si «jeg har fitte» eller «jeg er en jente». Det er ikke sant at jeg er en jente, men om han hadde settt tissen min ville han nok ansett meg for å være en jente. Og dermed ville hele hans verden falt i grus. Og noen ganger, nå jeg ikke kan slå folk (som er alltid) så liker jeg å la deres verden falle. Så står jeg igjen, midt i ruinene av deres forestillinger og ler.

(Før jeg poster et innlegg blir jeg bedt om å kategoriserer det. Jeg kan velge mellom så mange kategorier jeg selv vil (det er bare at jeg må lage dem selv da) Jeg står også fritt til å kombinere så mange kategorier jeg bare vil. Jeg kan godt kategoriserer et innlegg som natt og dag, kuk og fitte osv om jeg selv vil det. Men så lenge jeg kategoriserer dem skaper, forsterker og godtar jeg at de er vesensforksjellige fra hverandre og at denne forskjellen kansje gir grunnlag for en liten smule forskjellsbehandling. Jeg skulle helst unngått det, men velger å se mellom fingrene med det. Det er uansett bare konstruerte tekster bygget på konstruerte ord. Menneskene burde man fortsatt prøve å unngå å kategorisere for mye, de kan bli både syke og lei seg av det)

 

 

kjønn er overordnet legning.

En del folk lurer på hvilket kjønn og hvilken legning de jeg har sex med har.

Jeg er en mann og jeg liker ALLE kjønn.

Det betyr at menn jeg puler ikke er heterofile, at kvinner som puler meg ikke er lebiske og at alle andre er et eller annet som de selv kan få definere.

Det er sikkert et legitimt spørsmål, det er sikkert noe folk faktisk lurer på og det er sikkert ikke ment å fornærme meg. Men om du faktisk annerkjenner meg som en mann, så betyr det faktisk at jeg er en, helt uavhening av hvem jeg har sex med.

Om en mann født med penis har sex med en annen mann som også har penis, så gjør ikke det den andre mannen til en dame, det gjør den første mannen ikke-heterofil (dette gjelder vel også mann nr to)

Så om jeg har sex med en kvinne (som har sakt at hun er lesbiks) så gjør ikke det meg til en dame, det gjør den kvinnen til en ikke-lesbe. Enkelt, ikke sant?

Både kjønn og legning formes av hva du gjør, og det formes av hva du velger å kalle deg. Du kan godt være heterofil å knulle folk som har samme kjønn som deg selv, du kan også godt være homofil uten å ha hatt sex med noen av det samme kjønn. Men om det er noe som forandrer seg ved at du puler mennesker av forskjellig kjønn så er det legningen din, ikke kjønnet ditt.

Ellers står du fritt til å ha det kjønnet og den legningen du vil. Selvom de fleste ønsker å understøtte sitt kjønn med adferd og utseende og en del som har en legning understøter også denne gjennom en praksis som anses for å være samsvarende med denne legningen.

 

 

Min forståelse av kjønn

Kjønn er alt og ingenting. Ubetydelig og det viktigste i mitt liv.

Jeg er biolog. Jeg er transkjønnet. Jeg mener at kjønn er sosialt konstruert.

Jeg mener at verden er ekte (på en måte). Ting eksisterer. Jeg har en kropp. Den er forskjellig fra alle andre kropper. Men hvordan den ser ut, hvordan atomene og molekylene i min kropp er satt sammen kan umulig bestemme noe så komplekst som mine tanker rundt min egen eksistens, men den påvirker det helt klart. Det er selvfølgelig min hjerne som muliggjør disse tankene. Men pråket, tanken og forståelsen av verden har blit skapt av et samspill mellom meg og verden. Min forståelse av ordet kjønn er sosialt konstruer, fordi språket jeg bruker er en sosial kontrkuskjon. Dermed blir alt jeg tenker begrenset av det samme språket.

Mann er et ord. Det betyr forskjellige ting for alle. For ca halvparten av alle som snakker norsk er ordet mann noe de er eller identifiserer seg med. (Siden ordet mann ikke er det samme på alle språk så vil også betydningen forandres. Språk er kulture og kultur er forksjellig og den redefineres hele tiden og vi skaper den på nytt hele tiden.) Siden også «jeg», «er» og «en» er ord, og dermed utsatt for den samme udefinerbae tilværelsen vil setningen «jeg er en mann» betyr ca 1000 forskjellige ting. Og uansett hvor mange mennesker du får til å forklare den setningen så vil alle forklaringene også være bygd opp av språk i samspill med det mennesket som benyter språket.

Vi kommer altså ikke til å bli enige om en definisjon av mann. Vi kan jo prøve:

En mann er en person som har penis. (helt urimelig å anta en et mann slutter å være mann om man kutter av pikkens hans, det vil også være å undervurdere gener og følelser)

En mann er en person som har XY kjønnskromosomer.(Det funker dårlig fordi en person kan ha penis, men ikke XY kromosomer. En person kan faktisk ha fitte, føle seg som en dame og ha XY kromosomer.)

En mann er en person som er føler seg hjemme når han sier setningen «jeg er en mann» (jeg kjenner jeg heller mot denne) (denne setningen vil bety forskjellige ting etter som hvem som sier den, når de sier den.)

Alikevel mener jeg at det er flere sider av kjønn enn bare dine egne følelser. For meg er mitt kjønn tredelt, et tredelt samspill.

Ja det finnes forskjellige biologiske kjønn, og jeg vet utmerket godt hvorfor de finnes og hvilken rolle de har i forhold til hverandre. Dette kan du godt kalle naturlig, men siden også de biologiske grensen mellom kjønn er difuse gir ikke biologien et fasist-svar på hva kjønn er. Det å si at ting som er naturgitte har rang forran andre ting blir latterlig. Det er ikke naturlig for mennesker å fly, det er alikevel helt uproblematisk å gjøre det.

Naturvitenskapen tror ofte at den kan trumfe andre vitenskaper. Det kan den ikke. Selvom gener helt klart eksisterer så er de ikke viktigere i mitt liv enn kjønnroller, kjønnroller eksisteres også, bare på en annen måte.

For meg består kjønn av tanker-identitet, kropp-utrykk og rolle-handlinger.

Alle mennesker har en kjønnsidentitet, en forståelse av egent kjønn. Denne forståelsen får vi bekreftet av andre ved at vi passer inn i den fysiske definisjonen av et spesifikt kjønn. (her kan du sikkert fort tenke at penis=mann, men jeg vedder på at du har sett mange menn idag, som du er helt sikker på at var menn, men du så ikke pikken deres). Og så handler det om hvilke hanlinger vi utfører.

Hvilket kjønn andre mennesker tror vi har vil påvirke deres reaksjoner på vår adferd. Derofr vil barn med penis møte andre forventinger enn barn med vagina når de vokser opp. Dette igjen former dine tanker rundt egen kropp og kjønn.

Ingen av disse elementene bestemmer over de andre. Du kan ha penis å føle de som en kvinne, du kan være mann, men se ut som det samfunnet anser for å være en dame. Du kan føle deg som en mann, se ut som en mann, men ha en personlighet og et handlingsmønster som anses for å være kvinnelig. Du kan være hva faen du vil.

Jeg har en mannlig identitet, og et maskulint handlingsmønster (kunne skrevet 5 sider om hva maskulinitet egentlig er). Men jeg har et utseende som gjør at verden forventer at jeg skal føle meg som en dame og oppføre meg som en dame. Det er en uholdbar situasjon å befinne seg i. Så jeg forandrer det. Jeg forandrer mitt kjønnslige spillerom.