Category Archives: kjønn

Jeg har en venn og den vennen har en kid

Jeg har en venn. Da vi var små pleide vi å leke og sånt, men vi var ikke så veldig like. Vi kom fra svært forskjellige familier og var temmelig ulike. Idag lever vi livene våre på svært ulike måter og vi er ikke like en plass. Men vi deler noe, vi deler verdier. Vi er enige om hva som er viktig og riktig her i verden.

Min venn har fått en kid og denne kidden vil jeg gjerne fortelle en liten historier om.

Kidden til min venn, la oss kalle ham Leo, går i barnehagen

I barnehagen til Leo har det begynt en del barn dette året som ikke har kunnet norsk før de begynte. To av de ungene som ikke kunne norsk ble ikke så godt mottatt i barnehagen, flere av de store ungene stengte dem ute og ville ikke leke med dem. Leo går bort til de store ungene og sier «hvis ikke de får leke med dere, vil ikke jeg leke med dere heller!» Så tok han de to nye ungene i hånden og gikk bort mens han sa «La oss gå og snakke vårt egent språk»

En annen gang hadde Leo og Leo sin foreldern gått forbi en dame i byen. Dette var en dame med et kjønnsutrykk som gjorde det tydelig at hun ble født med en kropp som anses som mannlig av vårt samfunn. Leo hadde sett temmelig mye på denne damen, men ikke sakt noe. Etter 4 dager stiller Leo følgende spørsmål til sin forelder «Det er noe jeg har lurt på en stund, er det slik at man kan velge om man vil være dame eller mann når man blir stor?» Leo sin forelder svarte «Ja, det kan man. Man kan alltid velge fritt hvem man vil være. Så om du vil være en jente nå, eller en dame seinere er det opp til deg, du må ikke være en gutt bare fordi du har tissefant» Da fniste Leo godt og sa «Genialt! Det er jo sikkelig bra, at man kan velge det selv»

En annan dag kom Leo hjem fra barnehagen og fortalte om en unge som heter Mia som Leo er forelsket i, og de pleier å kysse. Så lurte Leo på om det var greit at han kysset Emil også, for de pleide nemlig å gjøre det. Leo sin forelder svarte at man kan kysse alle de man er glad i og at noen liker å kysse jenter, mens andre liker å kysse gutter og noen liker å kysse alle. Og at det må man finne ut selv, om man liker en av delene bedre eller om man liker begge dele.

I barnehagen dagen etter hadde Leo gått rett bort til de store guttene og sakt «ja gutter, nå er det bare å kysse, jeg har nemlig lært at om jeg vil så kan jeg kysse både Emil og Mia, for man kysser faktisk dem man vil, ferdig med det.» Og så gikk han rett bort og kyssa Emil på munnen.

lenge leve kidsa! Og lenge leve de forelderne som ser at de ungene forstår og vet er det som er riktig :)

Reklamer

Brystreduksjon

Jeg er en privilegert faen. Jeg fikk ikke pupper da jeg gjennomgikk puberteten, på tross av XX-kromosomer og bøtte-vis med østrogen. På tross av mitt veldig heldige utgangspunkt ønsker jeg å gjøre brystkassa mi flatere. På rikshospitalet er ventelista på over 2 år, jeg har ikke engang kommet meg på den lista enda. Jeg kunne nok snakket meg inn på den lista og oppover i den køen, men jeg vil ikke. Jeg vil ikke fordi jeg er privilegert og jeg ønsker ikke å bruke mine privilegier på en måte som går utover andre. Det står et hav av mennesker på venteliste for å gjøre brystkassa si flatere, dette er mennesker som aldri hadde lagt ut bilder av seg selv i baris på internett.

På grunn av dette bestemte jeg meg for å høre med en privat kirurg. Om man skal ha masse ekkle privilegier (hvit,middelklasse, med spenn, jobb, utdanning, F64.0 diagnose og flat brystkasse) kan jeg likså godt bruke dem på en måte som ikke forlenger den offentlig helsekøen  selv om jeg synes privatisering av helsetjenesten er svært problematisk.

Det hele ender  iallefall med at jeg kontakter en plastisk kirurg og spør om å få en konsultasjons time. Men vet du hva? Siden jeg har diagnosen F64.0 får jeg ikke lov å fjerne brystene mine. Så her sitter jeg en en mannlig kjønnsidentitet som er anerkjent av staten og den norske helsevernet og blir nektet å utføre et latterlig lite inngrep på en allerede maskulint utseende brystkasse.

Jeg kunne fått denne operasjonen om jeg hadde vært en cismann, jeg kunne fått den om jeg var steril, jeg kunne fått den om jeg hadde vært en transmann uten diagnosen F640. og jeg kunne fått den om jeg hadde vært en cisdame.

Alle andre enn meg kan altså velge å reduserer størrelsen på sin brystkasse. Hva faen skal jeg med en sykeliggjørende diagnose om den ikke hjelper meg med det jeg trenger hjelp til. Den gjør meg syk og tvinger meg til å fortsette å være syk.

 

 

kjønnskasserolle

Kasseroller er fine. I en kasserolle kan du lage mat og når du er mett og kasserollen er tom kan du slå på den og lage masse fin bråkelyd.

Jeg burde nok blogget mer om hvordan det er å bli oppfattet som mann. Realiteten er at et føles meget naturlig og det er en tilstand man fort blir vandt til. Det hender selvfølgelig at folk ikke ser at jeg er en mann, og det hender at folk outer meg.

Jeg er åpen om min fortid og jeg blogger på internett og er i media med jevne mellomrom. Selvom JEG ikke har noe problem med å fortelle folk at jeg er trans har jeg store ploblemer med at DU gjør det. Jeg kan godt sitte på kafe med folk jeg ikke kjenner og si at jeg er trans etter 10 minutter, men jeg hater følelsen av at folk alt viste det fordi noen andre hadde fortalt det.

Selv om en mann på din arbeidsplass er åpent homofil betyr ikke det han han synes det er flott og relevant at det er det første du forteller andre mennesker om ham.

Jeg er et menneske og jeg har svært mange andre kvaliteter enn bare en fitte. De fleste mennesker er uvante med å omgås transpersoner så de henger seg gjerne litt opp i denne med sex-organer. Det kan være litt slitsomt for oss som kanskje hadde lyst til å ha en samtale om bøker, kaffe og været.

Ikke out meg, jeg gjør en ypperlig jobb med å oute meg selv!

Jeg har en venn.

I grunnen har jeg mange venner, men dette innlegget handler om en spesiell venn. Hun har også et navn og rosa hår. Jeg ønsker meg krøller og sammen skal vi kjøpe oss en rosa ponny med krøller. Det er sikkert fint for en ponny som vokser opp i en menneskefamilie å føle en hvis likhet med sine foreldre.

Min venn studerer noen fryktelig maskuline greier som handler om datamaskiner og ingeniørting. Hun er en av få kvinner på sitt studie. Jeg vil tro at det er vanskelig å være en kjønnsminoritet, egentlig vet jeg at det er vanskelig.

Hun pleier å fortelle meg festlige historier om ting som skjer i hennes studiehverdag, historier som får meg til å takke meg selv for at jeg ikke ble født med penis. Menn født med penis risikerer nemlig å kunne si de tingene som blir sakt i de følgende historiene.

Min venn sitter sammen med sine studiekamerater og klager over at ingen på gruppa hennes gjør noe på det prosjektet de snart skal levere inn. Gruppa består av noen menn og henne. En kompis som prøve å finne en løsning på hennes sammarbeidsproblem foreslår følgende løsning: «Du kan jo være litt luremus, flørte med dem så kanskje de prøver å imponere deg ved å faktisk gjøre noe»

Min venn overhører en guttegjeng som snakker om det å bli samboer med dama. En av guttene kommer med et svært godt råd til de andre: «Pass på å ikke gjøre så mye husarbeid, da setter du lista lavt og hun blir kjempeglad om du faktisk gjør noe»

Min venn går i 2.klasse og sitter på forelesning. En av guttene spør den mannlige professoren (som hadde undervis 1.klassen tidligere på dagen) om hvordan dame-situsjonen er. Professoren svarer følgende: «joda den er bra, jeg kan ta hu på første rad så kan du ta hu på andre»

De fleste menn burde hatt litt bedre kompetanse og kanskje litt erfaring med hvordan det er å være kvinne. Kvinner kunne også hatt godt av å være menn et par dager. Desverre er det bare slike som meg som er så priviligerte at vi har fått oppleve begge dele. Du trenger ikke å ha vært dame for å innse at disse situasjonene er helt håpløse, men om alle hadde tenkt litt mer på menneskene rundt seg så hadde kanskje slike ting aldri blitt sakt.

 

Menn og andre mennesker.

Vi er en gruppe på seks personer som sitter rundt et bord og diskutere fordommer, våre egne og andres. Diskusjonen sklir over i en historie ballade fra virkeligheten. Den ene av de jeg deler bort med forteller at hennes familie har en familie-venn som er transvestitt. Han er en mann som noen ganger kler seg om og påtar seg et kvinnelig kjønnsutrykk. Denne personen, som i hovedsak opptrer i mannsutrykk drikker ofte kaffe hjemme hos denne familien, men de drikker aldri kaffe hjemme hos hun/hin/han.

Dette begrunner de to mennen i huset (hun jeg snakker med sin bror og far) med at de ikke vil besøke en mann som pluttselig kan vise seg å være en dame. Det ville de finne støtende og svært ubehagelig. De påberopte seg også retten til å avvise denne menneske når hun er i dameutrykk. Dette skal vist vi andre anse som en av deres grunnleggende rettigheter her i livet.

Jeg orker ikke engang å tenke på hvor avvis, aleine, utstøtt og desperat søkende etter bekreftelse jeg hadde følt meg om mine venner konsekvent avvise en viktig del av min person og identitet. Jeg forstår ikke hvordan man kan være et medmenneske med så lite respekt for andre menneskers liv.

Jeg forstår i det hele tatt svært lite for tiden. Den verden jeg lever i blir bare rarere og rarere.

 

I dag

I dag er en dag.

Litt rusten etter en lang pause.

På jobben i dag fikk jeg og min venn Cecilie i oppgave å flytte ti benker opp på et lasteplan. Vi tok naturlig nok tak i hver vår ende og begynte å bære benk nummer en. Jeg ble gående baklengs mens en av benkens mange jernstenger dasket meg lett på leggen. Det har vært ca 25 grader ute idag og etter 7 myke dask på leggen blei jeg jævla sint. Sånn sint som man blir når små biter av et eller annent ikke passer sammen og man får lyst til å kaste alt i veggen. Desverre var det jeg holdt en benk, og den nærmeste veggen var en  fredet ruinmur fra middelalderer, så jeg måtte ty til andre midler for å bli kvitt mitt sinne.

Arbeid er en lek, jobbe gjør deg glad og sprek.

Jeg tok tak i benk nummer to og løfta hele shiten over hue, så traska jeg sint avgårde til dette jævla lasteplanet, ga benken til Cecilie slik at hun kunne stabøle den pen oppå benk nummer 1. Benk nummer 3 så på dette tidspunktet jævla redd ut. Det blei jeg selvfølgelig glad for. Frykten i benkens ansikt frydet meg.

I ruinen (ja for jeg var i en ruin) satt det et hvitt heterofilt kjærestepar med et hvitt barn som så ut som det både var biologisk deres og født med penis. Men hva faen veit jeg om det, i mitt neste liv skal jeg ikke anta noe av det foregående.

Den største av dem (den som så ut som en mann) sa til den minste (dette barnet jeg antar at har penis) at han skulle se på meg. Se på mannen, sa han. «Se hvor sterk han er»

Jeg kunne slått ham. Men det hadde vært dumt, fordi han fortjener jo å kunne ytre seg like mye som meg. Og i tillegg forringer en dom for legemsbeskadigelse livskvaliteten min relativt drastisk. Aj, jeg glemte det lille mennesket. Ja, altså de små menneskene er ofte litt sarte og det kunne sikkert blitt litt redd om jeg begynte å kaste benker på det store mennesket som det lille mennesket sannsyligvis er veldig glad i.

Om du ikke har mistet tråden for lenge siden så lurer du kanskje på hvorfor jeg blei sint. Så her kommer en forklaring på det.

1. Det var varmt.

2. Jeg var sint fra før.

3. Jeg fikk så uendelig lyst til å ta av meg buksa og vise ham tissen min, eller i det minste si «jeg har fitte» eller «jeg er en jente». Det er ikke sant at jeg er en jente, men om han hadde settt tissen min ville han nok ansett meg for å være en jente. Og dermed ville hele hans verden falt i grus. Og noen ganger, nå jeg ikke kan slå folk (som er alltid) så liker jeg å la deres verden falle. Så står jeg igjen, midt i ruinene av deres forestillinger og ler.

(Før jeg poster et innlegg blir jeg bedt om å kategoriserer det. Jeg kan velge mellom så mange kategorier jeg selv vil (det er bare at jeg må lage dem selv da) Jeg står også fritt til å kombinere så mange kategorier jeg bare vil. Jeg kan godt kategoriserer et innlegg som natt og dag, kuk og fitte osv om jeg selv vil det. Men så lenge jeg kategoriserer dem skaper, forsterker og godtar jeg at de er vesensforksjellige fra hverandre og at denne forskjellen kansje gir grunnlag for en liten smule forskjellsbehandling. Jeg skulle helst unngått det, men velger å se mellom fingrene med det. Det er uansett bare konstruerte tekster bygget på konstruerte ord. Menneskene burde man fortsatt prøve å unngå å kategorisere for mye, de kan bli både syke og lei seg av det)

 

 

kjønn er overordnet legning.

En del folk lurer på hvilket kjønn og hvilken legning de jeg har sex med har.

Jeg er en mann og jeg liker ALLE kjønn.

Det betyr at menn jeg puler ikke er heterofile, at kvinner som puler meg ikke er lebiske og at alle andre er et eller annet som de selv kan få definere.

Det er sikkert et legitimt spørsmål, det er sikkert noe folk faktisk lurer på og det er sikkert ikke ment å fornærme meg. Men om du faktisk annerkjenner meg som en mann, så betyr det faktisk at jeg er en, helt uavhening av hvem jeg har sex med.

Om en mann født med penis har sex med en annen mann som også har penis, så gjør ikke det den andre mannen til en dame, det gjør den første mannen ikke-heterofil (dette gjelder vel også mann nr to)

Så om jeg har sex med en kvinne (som har sakt at hun er lesbiks) så gjør ikke det meg til en dame, det gjør den kvinnen til en ikke-lesbe. Enkelt, ikke sant?

Både kjønn og legning formes av hva du gjør, og det formes av hva du velger å kalle deg. Du kan godt være heterofil å knulle folk som har samme kjønn som deg selv, du kan også godt være homofil uten å ha hatt sex med noen av det samme kjønn. Men om det er noe som forandrer seg ved at du puler mennesker av forskjellig kjønn så er det legningen din, ikke kjønnet ditt.

Ellers står du fritt til å ha det kjønnet og den legningen du vil. Selvom de fleste ønsker å understøtte sitt kjønn med adferd og utseende og en del som har en legning understøter også denne gjennom en praksis som anses for å være samsvarende med denne legningen.