Category Archives: jenter

Stopp, det er min kropp!!!

I mitt siste innlegg skrev jeg at jeg skulle vinne min kropp tilbake. For den er bare min og jeg bestemmer over den selv.

Dette stemmer ikke, det er nemlig staten som bestemmer over min kropp.

Jeg har en diagnose, F64.0, som fastslår at jeg har er anatomisk kjønn som ikke stemmer overens med mitt mentale kjønn. Jeg har vært igjennom en grundig utredning og et helt team med psykologer er enige: Jeg er en mann.

På tross av dette MÅ jeg fjerne livmor og eggstokker for å få lov til å ha mann som jurdisk kjønn. Dette er ikke bare et grovt overgrep mot folk sine kropper. Det er også brudd på menneskerettighetenene.

Hvis du vil hjelpe oss i kampen mot tvanssteriliseringen kan du skrive under på denne kampanjen.

Jeg vil velge mitt juridiske kjønn selv! Jeg vil slippe å bli ydmyket og nedverdiget i passkontroller, hos legen, på sykehus, i banken min, på treningssenter, i jobbintervjuer, på skolesøknader osv.

Det er mitt liv, min kropp og mitt kjønn!

Skriv under her!

Jeg er en gutt, men jeg kan faktisk tenke selv.

Kvinner bli ofte fremstilt på en svært uheldig måte i media. Kvinner som faktisk har noe å fare med (politikere musikere forfattere og folk med andre jobber som gjør at de kommer i medias søkelys) blir ofte dømt på grunnlag av utseende.

Da er det ikke nok å være pen for å komme unna dømmingen, nei jaggu har det seg slik at om du er for pen så bli du ikke tatt alvorlig fordi kvinner tydeligivs ikke kan ha fått både et heldig utseende og et skarpt hode. Om du ikke bryr deg om kjønnhetsidealer på den «riktige» måten så bli din kvinnelighet dratt i tvil. Og om du, gud forby, skulle finne på å ikke være pen (og som oftet er jaggu meg det irrelevant for en jobb, en mening og ikke minst menneskeverd) så er ikke dine meninger verdt noe som helst, du er faktisk som helhet ikke verdt en shit.

Og når kvinner som gruppe skal representeres, fremstilles, snakkes om eller snakkes til så virker det for meg som om man tar utgangspunkt i at disse kvinnen er stokke hakke dumme.

Jeg leser artikler på internett om, for, av og til kvinner og det jeg finner skremmer meg.

«ta testen- blir ditt første barn en gutt eller en jente»

«slik får du ham til å kle seg penere-triks for å få ham til å kle seg bedre»

«sterk er det nye sexy- har vi endelig fått et sunt kjønnhetideal?»

«cupcaksene du bare må se»

«kvinnen hadde sug han oftere om han ikke maste og hun ikke måtte svelge»

«dette gjør deg upopulær på jobben- syting og klaging er det dummenste du gjør»

«stringtrusa er en bakteriebombe»

«når bør du ta selvbruning»

«derfor hater vi å prøve badetøy i butikken»

«hvordan unngå at han er utro»

«hva er viktigst når vi velger en partner-

1. Snill og hyggelig: 71,1%

2. Felles interesser: 39,3%»

Ja dette er jo bare er lite utvalg av hva nettaviser og nettsider som retter seg mot kvinner kan tilby oss idag.

Jeg vet ikke om dere får brekkninger av disse overskriftene, men det gjør i allefall jeg. Hvem faen er det som har mer lyst på en kjæreste som er hyggelig enn en som du har noe til felles med? Hvem i helvete er det som faktisk slutter å bruke stringtruse fordi det angivelig er en bakteriebombe? Hvem i helvete var det som fant på at jenter skulle gå med stringtruse? Er det egnetlig noe tidspunkt man bør ta selvbruning?

I allefall, jeg sitter igjen med et inntrykk av at kvinner er dumme, opptatt av utseende, at de ikke evner å kommunisere med sine partnere, at de er seksuelt handikappede, sminkefanatiske tilbakesåtående individer.

Dette er jo selvfølgelig ikke sant, men denne fremstillingen av kvinner påvirker selvfølgelig kvinner. Det er er faktum at kvinner barberer seg på de merkeligste plasser, at det kryr av damer som baker muffins og kaller det cupcakes.

Noen tenker sikkert også over hva de bør se etter i en mann, og om hvor ofte de burde suge ham.

Hvis du ikke vil suge pikk, så ikke gjør det!

Så kommer jeg til min konklusjon, eller mitt avsluttende spørmsål. Hva gjør denne fremstillingen av kvinner med menn?

Jeg føler meg redusert til en idiot. Jeg skal liksom tenne på barberte fitter, stingtruser og alt jeg vil her i verden er å få en blow job, selvfølgelig uten å gi en blow job tilbake. Ellers ser jeg bare på fotball og kan ikke kle på meg selv. Jeg er umulig å kommunisere med og er stadig utro og raper hele tiden.

Og vet dere hva, dette gjør det ikke letter for menn å forstå og føles felleskap med kvinner. Dette gjør det ikke letter å ha sex på en måte som ikke innebærer angst og teite maktbalanser. Dette gjør det ikke letter å kommuniserer med kvinner og det gjør det ikke letter å ikke objektivisere dem.

 

 

 

 

 

Avgjørelsen

På et eller annet tidspunkt i mitt liv bestemte jeg meg for å leve som mann i stedet for å leve som kvinne.

Jeg har aldri angret på den avgjørelsen, jeg har aldri tvilt på at den er riktig for meg. Men jeg modifiserer stadig hva det å være en mann betyr for meg. Dette er en prosess de fleste menn sikkert går igjenom, men jeg gjør det senere og raskere tror jeg.

I den verden jeg må leve i og forholde meg til finnes det to effektive kjønn. Når jeg sier effektivt kjønn mener jeg at verden alltid er delt i to etter kjønn og at det å havne i en mellomkategori eller utenfor hele systemet for meg fremstår som en umulighet, sånn i det virkelige liv der ute blant folk. Dette betyr ikke at jeg støtter tokjønnsystemet, eller synes det burde vedvare, for det synes jeg på ingen måte. Men jeg blir enten oppfattet som cis-mann eller cis-kvinne, ingen oppfatter meg som noe midt i mellom, no annet, transmann, eller andre alternativer som finner.

Dette gjelder da majoriteten av mennesker, når jeg beveger meg på plasser laget av og for folk som definerer seg som queer eller som lever queert kan jeg lett oppnå å bli lest som noe annet enn cis-kvinne/mann. Der finnes det til og med en mulighet for å ikke bli lest i noe særlig grad. Og i den grad du blir lest blir du ikke dømt eller behandlet utifra andre kriterier enn at du er et menneske. Jeg er ikke sikker på om menneske er noe jeg trives med å være, men her ser jeg svært få alternativer. Jeg kan jo være menneske på en måte som jeg finner passende, og selvom andre folk er mennesker på måter som tidvis skremmer meg må jeg ikke stå til ansvar for deres handlinger og holdninger.

17.mai 2008 eller 2009 møtte jeg Benjamin, på det tidspunktet var han en fantastisk liten sjenert gutt som senere skulle få meg til å forstå så uendlig mye om livet, døden, kjærligheten og smerten. Benjamin var kul, jeg var en dresskledd person som omverden sikkert ville beskrevet som en maskulin-lesbisk-somthing. Jeg levde sånn noenlunde greit med dette, jeg viste ikke om noen alternativer og dermed lengtet jeg ikke etter noe konkret. Men jeg lengtet helt klart etter noe. Og dette noe definerte Benjamin for meg. Jeg og Benjamin er så ulike som to mennesker kan få blitt, sånn bortsett fra at vi begge har hull i ansiktet på de samme plassene.

Jeg våknet faktisk en dag og stilt meg spørsmålet «Er jeg egentlig en mann?» Jeg fant ikke noe umidelbart svart. Jeg så ingen mann i speilet, jeg ble aldri behandlet som mann. Jeg ante rett og slett lite om hva det innebar å være en mann. Jeg googla det som er å google om trans, queer, testosteron. Jeg har sikkert nedlagt 10000 studietimer på trans. heldigvis får jeg idag brukt denne kunnskapen til noe større enn meg selv og mitt liv.

Jeg fant svaret mitt. «Jeg er ingen kvinne og jeg kan aldri bli en eller leve som en» Med den vissheten kom også vissheten om at jeg måtte gjør noe for å bli lykkelig og for å finne meg selv. Jeg sprang ned dørene hos min lege, diverse psykologer, teapauter, sexologer og enda flere leger. Jeg kom frem til at jeg skulle prøve å leve som ikke-kvinne. Det innebar for meg å slutte med ting jeg gjorde bare fordi jeg var kvinne og å bytte navn. Så oppfordret jeg mine venner til å bruke hin eller han som pronomen. Så begynte jeg å omtale meg selv som mann. (Det er merkelig hvor mange ganger i løpet av en dag man faktisk refererer til seg selv som et kjønnet individ eller som tilhørende en bestemt kjønnskategori)

Den dagen jeg bestemte meg for å leve som mann husker jeg ikke. Jeg må her legge inn at mange mennesker er både fornøyde og tilfredse med å leve mellom eller utenfor de to kjønnskategoriene, og at folk som er trans-etellerannet, ikke trenger å være på «vei» mot en normativ kjønns-selv-forståelse. Bare så dere ikke anser mitt kjønn og min identitet for å være mer ekte enn mennekser som ikke utalt «er» menn eller kvinner.

 

 

 

10 gode grunner til å hate internett og tokjønnsystemet.

Ja det står hat i oversrkiften, det betyr ikke at jeg skal ha masse pepper for å ta spøker for alvorlig. Jeg vet at denne listen var ment som en spøk fra lageren side, men den hadde ikke vært morsom om det ikke fantes forestillinger om at dette var sant. Det som gjør meg sur er disse stereotypene og det faktum at selvom menn her blir beskrevet som udugelige griser kommer de heldigere ut av det enn kvinnene.

 De 10 største forskjellene på menn og kvinner

Det eneste menn og kvinner har til felles er motsatt kjønn. Her har vi en liten liste over de største små forskjellene.

Kallenavn

  • Dersom Berit, Trine og Laila er på byen, kaller de hverandre Berit, Trine og Laila.
  • Dersom Bjørn, Kåre og Kjetil er ute, gir de hverandre kallenavn som Bønna, Kølla og Kåtil.

 

Ut og spise

  • Når regningen kommer, slenger Bjørn, Kåre og Kjetil 500 spenn hver i pøsen, selv om regningen bare er på 1200 kroner. Ingen av dem har mindre sedler og ingen vil si at de vil ha penger igjen.
  • Når jentene får regninga, er det rett frem med kalkulatoren.

Penger

  • En mann er villig til betale 100 kroner for en ting som koster 50 kroner, dersom han trenger den.
  • En kvinne betaler 100 kroner for en ting som koster 120 kroner, selv om hun ikke trenger den. Den var nemlig på salg.

Bad

  • En mann har seks gjenstander på badet. Tannbørste, tannkrem, barberhøvel, skum, såpe og håndkle.
  • En kvinne har gjennomsnittlig 337 gjenstander på badet. En mann klarer til nød å gjenkjenne 15 av disse.

Krangler

  • En kvinne må alltid ha siste ord i en krangel
  • Alt en mann sier etter dette, er begynnelsen på en ny krangel.

Fremtiden

  • En kvinne bekymrer seg over fremtiden til hun får en mann.
  • En mann bekymrer seg aldri over fremtiden helt til han får en kone.

Suksess

  • En suksessfull mann er en som tjener mer penger enn det kona klarer å bruke.
  • En suksessfull kvinne er en som klarer å finne en slik mann.

Ekteskap

  • En kvinne gifter seg med en mann og regner med at han skal forandre seg. Men det gjør han ikke.
  • En mann gifter seg med en kvinne og regner med at hun ikke forandrer seg. Men det gjør hun.

Bekledning

  • En kvinne vil gjerne pynte seg for å shoppe, vanne blomstene, tømme søpla, ta telefonen, lese en bok og hente posten.
  • En mann vil til nød pynte seg for sitt eget bryllup og begravelse, dersom han ikke klarer å vri seg unna å delta.

Naturlig frisk

  • Menn våkner like duggfriske og vakre som da de la seg.
  • Kvinner vil på mystisk vis bli stygge i løpet av natten.

Barn

  • Ah, barn! Kvinner vet alt om sine barn. Alt fra tannlegetimer til kjærester, bestevenner, livretter, barnets hemmelige drømmer og håp for fremtiden.
  • En mann har fått med seg at det bor noen kortvokste mennesker under samme tak som ham.

 

Var det like godt for deg som det var for samfunnet?

I min ungdom ble jeg gradvis klar over mitt egent tenningsmønster, på samme måte som alle andre. Først oppdaget jeg min egen kropp, så andres. I en alder av 13 var jeg sikker på at jeg ikke likte menn på en seksuell måte.

På den tiden var jeg en jente som brøt med mange av de kravene som ble stilt til jenter. På fritiden sto jeg på snowboard og lekte detektiv, mens jentene ofte var mer opptatt av sminke og hest. Konflikter løste jeg med knyttnevene, og i klasserommet var jeg bråkete og kritisk. Normene som omga meg passet meg ikke og jeg gjorde et poeng ut av å bryte dem.

På tross at min kamp mot normene hadde jeg sex med en gutt, etter at jeg hadde utviklet en sikker identitet som lesbisk. Dette ble forventet av meg, jenter skal ha sex med gutter. Jeg ble fortalt at jeg ikke kunne være sikker at på jeg var lesbisk før jeg hadde prøvd gutter.

Ingen ber de heterofile om å prøve samkjønna sex bare for å være sikker på at de er heterofile. Det gir temmelig tydelige signaler om at heterofili er det ønskelige og det normale.

Vi er flinke til å være kritiske til normbryterne, vi tar lett på og betviler deres historie og identitet, det er på tide at vi begynner å bli kritiske til normen. Vi må tenke på hvem som lager normene, hvem som tjener på at de opprettholdes og hvordan kan vi være kritiske til dem på en konstruktiv måte.

I dag har jeg sex for å tilfredsstille meg selv og de jeg har sex med, ikke for å tilfredsstille samfunnet, og det er utrolig mye deiligere! Min identitet har også forandret seg, jeg er nå en skeiv transmann. Noen anser dette for å være en vaklende identitet fordi den gjør det vanskelig å klassifisere meg innenfor et heteronormativt system der valget står mellom kvinne og mann, hetero og homo. For meg er min identitet trygg og boksen skeiv transmann er en boks jeg som oftest liker å bo i.

Et av problemene ved å tilhøre en eller flere minoritet  er at man ofte opplever å bli allemannseie, et merkelig objekt man ikke vet hvordan man skal forholde seg til.

Jeg opplevde dette tydelig sist jeg var sammen med min familie. Jeg er alltid stressa rundt familien min. Stresset kommer av at jeg vet at de synes jeg er rar, de tar hensyn og de er redde for å tråkke i salaten og si noe feil, og fornærme meg. Jeg trives ikke med å være et stressmoment for andre, jeg trives ikke med å bli plassert i en situasjons der jeg er annerledes og litt skremmende, spesielt mistrives jeg med dette når det skjer rundt folk som betyr mye for meg.

Min tante lener seg frem over bordet og spør upassende og upasselig høyt: “ja, og hva med der nede da, hva skal du gjøre der nede?!”

Her sitter jeg, et voksent menneske, sammen med andre voksne mennesker jeg er i slekt med og så spør en av dem meg om hvordan kjønnsorganet mitt ser ut, over en bedre middag. Jeg er transkjønnet og har akkurat fortalt min perifere familie at jeg har begynt på min kjønnsbekreftende behandling. Jeg burde kanskje opplyst dem om at selv om jeg er transkjønnet så betyr ikke det at jeg ikke skal behandles med mindre respekt enn andre mennesker?

Spørsmål som ”hvordan ønsker du at vi skal omtale deg og behandle seg?” uteble. Min familie er ikke spesielt dårlig, den er sannsynligvis helt gjennomsnittlig. De dumme spørsmålene finnes overalt. Hvor mange ganger i løpet av sitt liv får ikke skeive spørsmål og kommentarer av typen ”hvordan har du sex?” ”hvordan fant du det ut?” ”er det vanskelig?” ”hva sa familien din?” ”hva heter du egentlig?” ”jeg hadde aldri trodd at du var skeiv, du ser så normal og flott ut” og “du er så tøff som tør å være deg selv”.

Og der sitter vi, vi skal liksom svare. Stå til ansvar for vår minoritet, snakke på vegne av vår normbrytende gruppe. Vi må svare på spørsmål som er krenkende og de blir stilt ut ifra et heteronormativt perspektiv. Det er ikke et kompliment at noen sier at du ser normal ut og ikke som de ”andre” raringene de assosierer med ord som homo, lesbe, trans osv.

Hvorfor spør de? Hvor er det de lærer at det er et kompliment å fortelle noen at de ikke ser ut som det de er? De mangler kunnskap og de mangler verktøy for å være kritiske sin egen adferd og den verden de så glatt sklir inn i. Den heteronormative verden, der de som er heterofile og cis-kjønnet (ikke trans-kjønnet) sitter på toppen. Hvor skal denne kunnskapen komme fra?

I skolen er man redd for å undervise for mye om minoriteter, de utgjør jo tross alt en liten del av befolkningen. Jeg er et produkt av et demokratisk samfunn. Jeg lærte at flertallet har rett, før jeg forsto at flertallet ikke nødvendigvis har rett, men de har definisjonsmakten og de bestemmer hva normen er. Det er ikke ensbetydende med å ha rett.

Så sier vi til ungene på skolen når vi skal lære dem om hvor normalt homofili er; ”visste dere at heterofile har like mye analsex som homofile menn? Det hadde dere ikke trodd”. Jeg spør meg, er dette kunnskap? Nei, og hva sier dette om verden?

Det sier at analsex er litt ekkelt, men at det er greit siden også de heterofile normale gjør det. Dette har ikke ungene noe utbytte av. Vi burde snakka om hva i samfunnet er det som får oss til å tro at homofile menn har analsex hele tiden, og hva som i så fall er galt med det og hvorfor det blir greiere hvis majoriteten også gjør det.
Vi må gi ungene verktøy til å være kritiske til den verden de vokser opp i. Lær dem om samfunnet som helhet. Lær dem hva som er normen og hva som er sanksjonen for de som bryter dem og hvorfor det er slik. Dette kan være en måte å skape mennesker som er bedre rustet til å inkludere annerledesheten uten å være fornedrende i møte med minoriteter. De som selv tilhører en minoritet vil få et bedre forhold til egen identitet og samfunnet rundt seg.

Men dette gjør vi ikke, så vi fortsetter å unnskylde oss for at vi er skeive, mens vi prøver å skli inn i hetero eller homonormativiteten så godt vi kan.

På mange måter er ”vi” akkurat som ”dem”, men så lenge vi ikke er likestilt med dem er vi annerledes. Kampen for et inkluderende samfunn med plass til alle er ikke vunnet

Jeg klarer vist ikke å la Ottar ligge

Det er ingen feministisk oppgave å slåss for retten til stringtruser og dildoer […] Budskapet til de som selger dildoen er at har du ingen mann, så løp ut og kjøp deg en penis. Dette gjør sex til en patriarkalsk øvelse, og gir et helt galt bilde av kvinners seksualitet.

Ane Stø til Klassekampen 27. september 2002 i forbindelse med forslaget om at Kvinnefronten burde åpne en egen butikk med sex-hjelpemidler.

Jeg er enig i at vi lever i et samfunn der mannen og mannens penis har en unaturlig høy stilling, på samme tid som kvinner seksaulitet blir neglisjert. Kvinnelig seksaulitet sliter med å bli tatt på alvor. Dette vises tydelig gjennom objektivisering av kvinner, påstander om at kvinner utsatt for seksuelle overgrep kan ha «bedt» om det og hentydninger om at kvinner ikke kan ha sex med andre kvinner, fordi det ikke er en penis tilstede.

Så om jeg legger godviljen til er jeg enig med Ottar, men dette er en upresis måte å formulere seg på. En dildo er ikke problemt, det er ikke engang et symbol på problemet. En dildo er en gjenstand med en form som er laget for å passe inn i en vagina, ikke som en form etter en penis. Men det har seg slik at peniser og vaginaer passer sammen. Jeg trenger ikke å gjennomgå det biologiske grunnlaget for dette faktumet.

Så en vagina er altså kontruert for å penetreres, de fleste mennesker med vagina kan oppnå seksuell nytelse gjennom penetrering. Dette kan skje helt uavhening av menn og peniser. Å si at kvinner og andre med vaginaer som benytter seg av penetrerende sexleketøy gjør dette for å «herme» etter «penis-sex» blir for dumt.

Om du liker å bruke dildo så betyr ikke det at du liker sex med menn eller peniser. Det er det som er poenget til Ottar (tror jeg da) men det fremtiller det helt feil. Du står fritt til å putte hva faen du vil inn i dine egne kroppsåpninger, det er ikke kvinneundertykkende eller en handling som gir menn og peniser ufortjent høy status i samfunnet.

Penetrering gjør ikke sex til en patriarkalsk øvelse. Det gjør sex bedre for dem som liker det. Om man mener at penetrering i seg selv er patriarkalsk umuliggjør man sex og reproduksjon. Pluss at man aldri, aldri vil oppnå likestilling.

Ottar vs meg om SADO

Følgende står i Ottar sitt program:

«Vi er imot sado-masochisme og all kobling mellom seksualitet og vold.»

Jeg er også imot all kobling mellom seksulitet og vold. Det håper jeg alle andre er også. På dette grunnlaget er jeg imot porno, men jeg tror og håper at det er mulig å lage porno som ikke undertykker, utnytter og utbytter sine arbeidere.

Jeg undersøker hva verden (internett) definerer som vold

Jeg har min egen formening om hva vold er, men jeg vil gjerne ha bedre kilder enn meg selv.

http://www.nkvts.no kunnslapsenter – om vold og traumatisk stress, finner jeg følgende definisjon:

Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.
IWHOs voldstypologi omfatter også seksuelle og psykologiske overgrep, og mangel på handling; omsorgssvikt.
I norsk sammenheng er ikke vold et fast avgrenset juridisk begrep. I Straffeloven opereres det primært med termene legemsfornærmelse og legemskrenkelse.
Hva som er vold, oppfattes i dag i større grad ut i fra handlingens virkning på offeret. Å vurdere overgriperens handling isolert, er ikke nødvendigvis nok for å stadfeste om noe er å regne som vold eller ikke.
Krisesenteret definerer det slik:
Enhver bruk av fysisk- og eller psykisk makt som hindrer andre å handle, tenke eller føle som de vil, eller få andre til å gjøre noe mot sin vilje.
Psykologen Per Isdal definerer det som følger:
Vold er enhver handling rettet mor en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil.
Jeg forstår derfor vold som maktutdøvelse som begrenser en annen person mot denne personens vilje. Det er altså ufrivlligheten og skaden volden medfører som står sentral.
Jeg anser dermed ikke smerte, restiksjoner av bevegelsesfrihet osv som vold hvis det er ønsket av den som utsettes for handlingen.
I sammenheng med sex vil dette si at det ikke er vold å klipe noen i brytvorene, gi dem sugemerker, daske dem på rumpa, bite dem i halsen, holde dem fast, ta bind for øyene deres osv hvis dette er ønskelig fra motakeren og giveren sin side. De overnevne aktiviteter er aktiviteter jeg tror inngår i mange mennesker sitt sexliv. De færreste anser biting i leppa som en sadistisk handling og det er ikke er problem om det er sadistisk.
Dette gjelder også for handlinger som medfører mer smerte, mer berøvelse av frihet og større grad av ydmykelse.
BDSM står for
Bondage og disiplin (BD)
Dominans og underkastelse(submission) (DS)
Sadisme og masochisme (SM)
I BDSM-kulturen er det lagt stor vekt på at sexen/aktiviteten/leken skal være Sikker, sunn og samtykkende.
Samtykke: Å si seg enig i, gå med på. Frivllig bli med på noe.
Min konklusjon: Om du frivllig og med glede lar deg bli slått uten å ta skade av det hverken fysisk eller psykisk så er det ikke vold. Og det er heller ikke undertykkende.
Dette er ikke Ottar enig i. Om de hadde kunnet litt mer om temat så kunne jeg kanskje fått med på å følge noen av argumente deres. Men siden de gjevnt over har ekstremt lav kunnskap om BDSM feiler de stort i å kritisere miljøet og praksisen.
Det hjelper ingen som blir undertykket på ordentlig at Ottar fordømmer noen tenningsmønser og påfører sunne oppegående mennesker skam og skyldfølelse.
Ottar mangler som vanlig perspektiver som inkluderer flere kjønn enn det kvinnelige (pluss at de ikke klarer å definere kvinne, og om de gjør det er transpersoner tatt greit ut av definisjonen, som om vi ikke finnes!)
Det de kunne problemtisert er det faktum at alle mennesker sexliv og tenningmønster er et delvis reslutat av det samfunnet de lever i. Sex kan poteniselt reprodusere uheldige maktrukturer i samfunnet. Sex kan brukes som en undertykkende mekanisme. Men dette gjelder all sex, ikke bare BDSM-sex og lek.
Det er et problem at vi lever i et samfunn som i stor grad er seksuelisert, vi ser porno og objetiviserte mennesker overalt. Dette gjelder alle kjønn (menn kvinner transpersoner osv)
I samfunnet presenteres vi for et feilaktig bilde av sex, tenning og kjærlighet.
Dette er noe vi som samfunn må ta opp, seksualundervisningen vi gir til unge må bli bedre. Det må settes fokus på grenser, kjærlighet, sunnhet, sikkerhet og trygghet.
De menneskene jeg kjenner som driver med BDSM har et aktivt og analytisk forhold til kjønn, kjønnroller og maktstrukturer. I BDSM relasjoner er det som oftest opplagt at rollene skal diskuteres og det skal kommes frem til en enighet om hva som er greit og hva som er ugreit. Alle parter kan når som helst avslutte leksen ved hjelp av kodeord eller andre signaler som partene har blitt enige om.
Dette er mer enn hva man kan si om annen sex. Jeg har hørt mange historier om mennesker som har hatt sex med mennesker som har forventet «uvanlige» ting uten å ha fått samtykke først.
Det er et problem at pornoindustrien fremstiller det som normalt at kvinner skal stønne høylytt og få orgasme av penetrering uten kjønnsvesker eller glidemiddel tilgjengelig. Pornoen gir ofte et bilde av mannen som den aktive parten, den som penetrerer og erobrer kvinnen, den som alltid har lyst. Det er også mye porno som fokuserer ektremt mye på penis og sæd. Det er ikke alle som liker å få sæd i ansiktet, på tross av at dette fremstilles som dagligdags i mye porno.