I dag er en dag.
Litt rusten etter en lang pause.
På jobben i dag fikk jeg og min venn Cecilie i oppgave å flytte ti benker opp på et lasteplan. Vi tok naturlig nok tak i hver vår ende og begynte å bære benk nummer en. Jeg ble gående baklengs mens en av benkens mange jernstenger dasket meg lett på leggen. Det har vært ca 25 grader ute idag og etter 7 myke dask på leggen blei jeg jævla sint. Sånn sint som man blir når små biter av et eller annent ikke passer sammen og man får lyst til å kaste alt i veggen. Desverre var det jeg holdt en benk, og den nærmeste veggen var en fredet ruinmur fra middelalderer, så jeg måtte ty til andre midler for å bli kvitt mitt sinne.
Arbeid er en lek, jobbe gjør deg glad og sprek.
Jeg tok tak i benk nummer to og løfta hele shiten over hue, så traska jeg sint avgårde til dette jævla lasteplanet, ga benken til Cecilie slik at hun kunne stabøle den pen oppå benk nummer 1. Benk nummer 3 så på dette tidspunktet jævla redd ut. Det blei jeg selvfølgelig glad for. Frykten i benkens ansikt frydet meg.
I ruinen (ja for jeg var i en ruin) satt det et hvitt heterofilt kjærestepar med et hvitt barn som så ut som det både var biologisk deres og født med penis. Men hva faen veit jeg om det, i mitt neste liv skal jeg ikke anta noe av det foregående.
Den største av dem (den som så ut som en mann) sa til den minste (dette barnet jeg antar at har penis) at han skulle se på meg. Se på mannen, sa han. «Se hvor sterk han er»
Jeg kunne slått ham. Men det hadde vært dumt, fordi han fortjener jo å kunne ytre seg like mye som meg. Og i tillegg forringer en dom for legemsbeskadigelse livskvaliteten min relativt drastisk. Aj, jeg glemte det lille mennesket. Ja, altså de små menneskene er ofte litt sarte og det kunne sikkert blitt litt redd om jeg begynte å kaste benker på det store mennesket som det lille mennesket sannsyligvis er veldig glad i.
Om du ikke har mistet tråden for lenge siden så lurer du kanskje på hvorfor jeg blei sint. Så her kommer en forklaring på det.
1. Det var varmt.
2. Jeg var sint fra før.
3. Jeg fikk så uendelig lyst til å ta av meg buksa og vise ham tissen min, eller i det minste si «jeg har fitte» eller «jeg er en jente». Det er ikke sant at jeg er en jente, men om han hadde settt tissen min ville han nok ansett meg for å være en jente. Og dermed ville hele hans verden falt i grus. Og noen ganger, nå jeg ikke kan slå folk (som er alltid) så liker jeg å la deres verden falle. Så står jeg igjen, midt i ruinene av deres forestillinger og ler.
(Før jeg poster et innlegg blir jeg bedt om å kategoriserer det. Jeg kan velge mellom så mange kategorier jeg selv vil (det er bare at jeg må lage dem selv da) Jeg står også fritt til å kombinere så mange kategorier jeg bare vil. Jeg kan godt kategoriserer et innlegg som natt og dag, kuk og fitte osv om jeg selv vil det. Men så lenge jeg kategoriserer dem skaper, forsterker og godtar jeg at de er vesensforksjellige fra hverandre og at denne forskjellen kansje gir grunnlag for en liten smule forskjellsbehandling. Jeg skulle helst unngått det, men velger å se mellom fingrene med det. Det er uansett bare konstruerte tekster bygget på konstruerte ord. Menneskene burde man fortsatt prøve å unngå å kategorisere for mye, de kan bli både syke og lei seg av det)