Category Archives: dagligliv

Stopp, det er min kropp!!!

I mitt siste innlegg skrev jeg at jeg skulle vinne min kropp tilbake. For den er bare min og jeg bestemmer over den selv.

Dette stemmer ikke, det er nemlig staten som bestemmer over min kropp.

Jeg har en diagnose, F64.0, som fastslår at jeg har er anatomisk kjønn som ikke stemmer overens med mitt mentale kjønn. Jeg har vært igjennom en grundig utredning og et helt team med psykologer er enige: Jeg er en mann.

På tross av dette MÅ jeg fjerne livmor og eggstokker for å få lov til å ha mann som jurdisk kjønn. Dette er ikke bare et grovt overgrep mot folk sine kropper. Det er også brudd på menneskerettighetenene.

Hvis du vil hjelpe oss i kampen mot tvanssteriliseringen kan du skrive under på denne kampanjen.

Jeg vil velge mitt juridiske kjønn selv! Jeg vil slippe å bli ydmyket og nedverdiget i passkontroller, hos legen, på sykehus, i banken min, på treningssenter, i jobbintervjuer, på skolesøknader osv.

Det er mitt liv, min kropp og mitt kjønn!

Skriv under her!

Stopp, det er min kropp

kroppen min eies av andre. Jeg akter  å ta den tilbake, en stille revolusjon mellom mine ben.

 

 

Min verden er delt i to

I den ene hersker heteronormen, her er jeg en mann og alle de andre er enten menn eller kvinner. Jeg er en hvit heteroseksuell mann. Jeg kjeder meg og er ensom og fremmed.

Jeg er trans i en verden som bare har to kjønn, to kjønn der jentene har fitte og guttene har pikk.

I denne verden får jeg lov å være mann, men bare om jeg gir de andre definisjonsmakten. De bestemmer at menn ikke skal ha pupper, at menn ikke skal ha fitte, og at om de har fitte skal de i alle fall ikke bruke den til penetrerende aktiviteter.

Gleden over egen kropp er fratatt meg, selvforakten har tatt overhånd.

 

Den andre verden er queer. Min kropp blir et symbol på en kamp, på frigjøring og nedbryting av kjønn som trange kategorier folk stappes inn i. Jeg kan bære min fitte med stolthet, jeg kan bære min identitet med stolthet. Men også her eies jeg av andre.

 

Jeg bor inni denne kroppen, og jeg akter ikke å la den være verken et freakshow eller et symbol på en moderne frigjøringskamp. Min kropp er bare min. Det er jeg som skal leve med den, det er jeg som skal ha glede av den og det er jeg som skal finne trygghet og identitet i denne kroppen, ingen andre.

Kviser og dun, 7 måneder på testo

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Avgjørelsen

På et eller annet tidspunkt i mitt liv bestemte jeg meg for å leve som mann i stedet for å leve som kvinne.

Jeg har aldri angret på den avgjørelsen, jeg har aldri tvilt på at den er riktig for meg. Men jeg modifiserer stadig hva det å være en mann betyr for meg. Dette er en prosess de fleste menn sikkert går igjenom, men jeg gjør det senere og raskere tror jeg.

I den verden jeg må leve i og forholde meg til finnes det to effektive kjønn. Når jeg sier effektivt kjønn mener jeg at verden alltid er delt i to etter kjønn og at det å havne i en mellomkategori eller utenfor hele systemet for meg fremstår som en umulighet, sånn i det virkelige liv der ute blant folk. Dette betyr ikke at jeg støtter tokjønnsystemet, eller synes det burde vedvare, for det synes jeg på ingen måte. Men jeg blir enten oppfattet som cis-mann eller cis-kvinne, ingen oppfatter meg som noe midt i mellom, no annet, transmann, eller andre alternativer som finner.

Dette gjelder da majoriteten av mennesker, når jeg beveger meg på plasser laget av og for folk som definerer seg som queer eller som lever queert kan jeg lett oppnå å bli lest som noe annet enn cis-kvinne/mann. Der finnes det til og med en mulighet for å ikke bli lest i noe særlig grad. Og i den grad du blir lest blir du ikke dømt eller behandlet utifra andre kriterier enn at du er et menneske. Jeg er ikke sikker på om menneske er noe jeg trives med å være, men her ser jeg svært få alternativer. Jeg kan jo være menneske på en måte som jeg finner passende, og selvom andre folk er mennesker på måter som tidvis skremmer meg må jeg ikke stå til ansvar for deres handlinger og holdninger.

17.mai 2008 eller 2009 møtte jeg Benjamin, på det tidspunktet var han en fantastisk liten sjenert gutt som senere skulle få meg til å forstå så uendlig mye om livet, døden, kjærligheten og smerten. Benjamin var kul, jeg var en dresskledd person som omverden sikkert ville beskrevet som en maskulin-lesbisk-somthing. Jeg levde sånn noenlunde greit med dette, jeg viste ikke om noen alternativer og dermed lengtet jeg ikke etter noe konkret. Men jeg lengtet helt klart etter noe. Og dette noe definerte Benjamin for meg. Jeg og Benjamin er så ulike som to mennesker kan få blitt, sånn bortsett fra at vi begge har hull i ansiktet på de samme plassene.

Jeg våknet faktisk en dag og stilt meg spørsmålet «Er jeg egentlig en mann?» Jeg fant ikke noe umidelbart svart. Jeg så ingen mann i speilet, jeg ble aldri behandlet som mann. Jeg ante rett og slett lite om hva det innebar å være en mann. Jeg googla det som er å google om trans, queer, testosteron. Jeg har sikkert nedlagt 10000 studietimer på trans. heldigvis får jeg idag brukt denne kunnskapen til noe større enn meg selv og mitt liv.

Jeg fant svaret mitt. «Jeg er ingen kvinne og jeg kan aldri bli en eller leve som en» Med den vissheten kom også vissheten om at jeg måtte gjør noe for å bli lykkelig og for å finne meg selv. Jeg sprang ned dørene hos min lege, diverse psykologer, teapauter, sexologer og enda flere leger. Jeg kom frem til at jeg skulle prøve å leve som ikke-kvinne. Det innebar for meg å slutte med ting jeg gjorde bare fordi jeg var kvinne og å bytte navn. Så oppfordret jeg mine venner til å bruke hin eller han som pronomen. Så begynte jeg å omtale meg selv som mann. (Det er merkelig hvor mange ganger i løpet av en dag man faktisk refererer til seg selv som et kjønnet individ eller som tilhørende en bestemt kjønnskategori)

Den dagen jeg bestemte meg for å leve som mann husker jeg ikke. Jeg må her legge inn at mange mennesker er både fornøyde og tilfredse med å leve mellom eller utenfor de to kjønnskategoriene, og at folk som er trans-etellerannet, ikke trenger å være på «vei» mot en normativ kjønns-selv-forståelse. Bare så dere ikke anser mitt kjønn og min identitet for å være mer ekte enn mennekser som ikke utalt «er» menn eller kvinner.

 

 

 

Ting staten bestemmer

Jeg har et litt abivalent forhold til staten. Jeg er oppvokst i et sosialdemokrati og er en heldig liten jævel sånn i verdenssammenheng. Jeg kjenner folk som sjelden tenker over hva velferdstaten betyr for dem, folk som klager og bråker over alt staten bestemmer. Det er sant at staten bestemmer mye av folks liv, men så gir staten også mye tilbake. Og om du bestemmer deg for å drite i å bidra til samfunnet (av politiske eller late grunner) så støtter jaggu den samme staten opp under ditt ufruktbare forsøk på å være rebelsk. Det er kanskje det som er problemet, folk klarer ikke å gjøre opprør fordi staten er som en omsorgsfull tenåringforeldre. Den setter pris på opprører, på ytringfriheten og de søte små borgerne som protesterer. Så staten fortsetter å gi dem ukelønn og satser på at den gode grunnleggene oppdragelsen skal føre til at de på sikt tar til fornuften og finner seg ordneltig arbeid. Som oftest funker det. Staten er en smart faen.

For tiden skal jeg skrive oppgave i økologi, det resulterer i at jeg tilbringer mye tid på nettaviser. Jeg er en aktiv motstander av å få med meg en viss rettsak så da må jeg bruke litt tid på å finne nyheter som jeg synes er spennende. Nyhetene i seg selv er forresten som oftet teiet, men kommetarfeltene er fantastiske. Det er få ting som fasinerer og forferder med mer enn folk meninger.

Når man følger kommentarfeletene får man et slags inntrykk av hva massene mener, tror jeg da. De folkene jeg henger med mener svært lite av det som kommer opp under saker på dagbladet.no, men noen mener det i allefall og det er spennende for meg å se på hva folk mener. Jeg har oppdaget en gruppe mennesker som jeg karakteriserer som klagere, de klager på alt og det de klager mest på er «overformynderiet». Som er staten, staten som griper inn i deres liv å forlanger at de betaler skatt og at de planlegger når på døgnet de vil kjøpe spriten sin og at den samme spriten skal være på et prisnivå som gjør at de ikke blir alkoholikere over natta.

Disse menneskene, som jeg er grunnleggende og dypt uenig i er festlige folk. De motsier nemlig seg selv temmelig ofte. Feks misstenker jeg at det er de samme mennesker om mener at jeg ikke kan være en mann fordi jeg har eggstokker og i neste sekund skriker de opp om at staten ikke kan bestemme hvorvidt de skal ødelegge kroppene sine med billig sprit og røyk. Altså skal de få lov å rasere sine egne kroppes, men jeg må min side ikke skal ha bestemmelsesrett over min. Jeg finner det meget interesant. Hvis staten ikke skal gripe inn i folks privatliv så må jo det bety at jeg kan velge mitt kjønn helt selv. Men det er vist forskjell på det de kaller frie valg og biologisk determinerte greier.

Da skal jeg fortelle dere en liten ting; det finnes ikke biologisk determinerte greier og det finnes ikke frie valg.

Ingen velger å røyke, folk må gjerne tro at de velger det, men det er ikke sant. De færresteste begynner å røyke etter fylte 18 år. Om en person som røyker fikk tilbudet om å aldri mer i hele sitt liv ha det minste lyst på en sigg så vil jeg påstå at du er veldig rar om du takker nei. Man røyker fordi man har lyst, og lyst er ikke noe som hører hjemme i et fritt valg. Et fritt valg må kunne tas på et helt objektivt grunnlag og objektivitet i frohold til egen kropp og egne lyster finnes selvsakt ikke.

Dette ble svevende, men poenge mitt er at vi alle burde få frihet under ansvar. Det er fint at noen passer på oss ellers hadde vi vimsa rundt i ørska.

Jeg vil være en mann og du vil være en røyker og det er helt greit for oss begge. Jeg plager ikke deg og du plager ikke meg.

Good day

 

I går lagde jeg en liste over kriterier for min drømmepartner. Listen ble ikke lang, den går som følger: Gode holdninger og verdier. (I dette legger jeg selvfølgelig et hav av egenskaper, men i bunn og grunn er det dette det koker ned til)