Category Archives: blogg

Hei, jeg heter Luca

Jeg heter Luca og jeg er 25 år gammel.

Her om dagen spurte noen meg om hva bloggen min handler om.

Jeg vet egnetlig ikke, den handler om det jeg synes er vitkig, det jeg tenker og ting jeg er opptatt av.

Jeg er opptatt av meg selv, nei jeg gidder ikke å late som noe annet :)

Jeg skriver om det å gå fra en kjønnsrolle til en annen. Jeg ønsker å bli sett som den mannen jeg er. For å få til det må jeg modifisere min kropp. Dette er en prosess som tar tid, men tid er no jeg håper jeg har nok av. Og her kan man følge den prosessen.

Jeg blogger om ting som hender i mitt liv, om det å ha vært en kvinne, om det å være en mann, om det å ikke være noen av delene, om det å være noe mer, noe annet, noe annerledes, noe bedre. Jeg blogger fordi jeg tror alle mennesker har godt av å fullføre tankerekkene sine. Jeg blogger fordi jeg håper på en bedre verden.

 

Sjekker du bloggen min hver dag,

og blir like skuffet hver gang det ikke er bilder av meg i baris?

18 uker på T

Oryx og Crake

Nå kommer noe helt nytt fra denne kanten! Jeg anbefaler en bok.

Margaret Atwood – Oryx og Crake.

Jeg liker den. Nå skal jeg ikke si noe om hva den handler om eller hvorfor jeg synes den er bra, men her kommer noen korte utdrag som jeg synes er vakre.

Homo sapiens later ikke til å være i stand til å kutte ut reproduksjonen. Den er en av de få artene som ikke begrenser reproduksjonen når ressursene minker. Med andre ord- jo mindre vi spiser, jo mer knuller vi.

«jeg er et håpløst tilfelle» sa han til dem. «Jeg er emosjonelt dyslektisk». Og han sa at de var vakre og at de tente ham. Sant nok, det var ingen løgn, han mente det bestandig. Men han sa også at noen større invistering i ham ville være bortkastet, følelsesmessig var han en søppelfylling, så om de bare kunne nyte øyeblikket.

tilsmurt, salvet, overdådig, vellystig, lidderlig, liflig, deilig, drev det på inni hodet hans. Han sank ned i ordene, inn i følelsen.

Crake hadde pleid å si at Homo sapiens sapiens ikke var laget for å oppfatte andre mennesker som enkeltpersoner når de oversteg to hundre i antall, som var størrelsen på den opprinnelige stammen.

«Hvorfor skulle de skade oss?» spurte Sojourner Truth. «De kunne skade dere uten å mene det,» sa Snømann. «Slik som bakken skader dere når dere faller på den.» «Men bakken vil ikke skade oss.»Oryx har sagt at bakken er vår venn.» «Den gir oss mat.» «Ja,» sa Snømann. «Men Crake gjorde bakken hard, Ellers ville vi ikke kunne gå på den.»

Det tok dem et øyeblikk å la det synke inn. Så ble det nikket en hel del. Det gikk nesten rundt for Snømann; det var en forbløffende mangel på logikk i det han nettopp hadde sakt. men det lot til å ha virket.

 

Om å høre etter.

Du skal lytte til kroppen din, og til følelsene dine.

Hva er du utover din kropp og dine følelser? Sitter det en tredje person her inne som prøver å samle alle stemmene? Følelsene roper og skriker, kroppen verker og alle forlanger de noe av meg. På samme tid som de alle er meg. Jeg tror alle mennesker føler seg litt schisofrene innimellom, i allefall i en verden er kropp og sjel blir skilt fra hverandre i så stor grad som i vår del av verden. Jeg er, jeg er mine følelser, min kropp og mitt sinn. Jeg er.

Så her sitter jeg og prøver å lytte. Kroppen min sier greit ifra om hva den vil.

-spis

-runk

-sov

-få noen til å gi deg en klem

Mens følelsene er vanskeligere å tolke. Som oftest føler jeg at det ikke er jeg som prøver å lytte til følelsene mine, det er heller jeg som prøver å få de dumme følelsene til å høre på meg.

Jeg prøver å overbevise meg selv om at det jeg sier er smart, at alle i rommet ser at jeg er en mann, og at om de ikke ser det så gjør det ikke noe. Jeg prøver å snakke mitt egent indre til ro.

Jeg lytter til mine følelser, men er litt lei av at de er så respektløse at de ikke gidder å lytte når jeg snakker. Det er tross alt mine følelser.

 

 

Promoe

Sak om meg og trans på gaysir.no idag.