Det jeg ønsker meg og som alle burde ønske seg

Jeg lever i et samfunn som er heteronormativt. For meg betyr det et system med en urokkelig tro på at det finne to typer kropper, som legger grunnlaget for to typer mennesker som vi kaller kvinner og menn. Alle blir antatt å være enten kvinne eller mann med tilhørende kropper, identiteter og roller. I tillegg kommer en antagelse om heterofili, altså begjær rettet mot det «motsatte» kjønn.

Det finnes et hav av mennesker som bryter med disse normene. Feminine menn, maskuline damer, androgyne mennesker, homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Alle vi sanksjoneres fordi de bryter. vi kalles «homo» som skjellsord, vi slås ned på gata, vi diskrimineres i arbeidslivet, vi presses til å kastrere seg, folk flytter seg unna oss på bussen, vi blir stilt dumme spørsmål og må forsvare vår eksistens. De andre får lov til å ta moralsk standpunkt til vår eksistens og våre rettigheter, en mulighet vi ikke har ovenfor majoriteten. De av oss som er unge mobbes og blir stemplet som «avvikere» «problembarn» «kjønnsforvirra» og generelle freaks.

Dette er på ingen måte et samfunn med rom for mangfold. Mangfold av kropper, mangfold av identiteter, mangfold av kjønn, mangfold av kjønnsuttrykk, mangfold av roller, mangfold av måte å være mann, kvinne eller noe annet på. Vi får ikke plass i deres verden og derfor lider vi. De som følger normen lider ikke. De som følger normen hadde ikke lidd om normen ble litt utvidet, om vi som bryter den fikk litt større frihet og mulighet til å være oss selv. Så slutt å være redd for det som er annerledes enn deg selv og la andre mennesker få være den de er, det truer ikke din eksistens.

Det er enkelt og greit et faktum at ikke alle fødes med kropper som lar seg klassifisere som «kvinnelig» eller «mannlig». Det er et enkelt og greit faktum at ikke alle med penis føler seg som  menn. Det er et enkelt og greit faktum at ikke alle med penis er maskuline. Det er et enkelt og greit faktum at ikke alle føler seg som enten mann eller kvinne. Det er et enkelt og greit faktum at ikke alle er heterofile. Det er ikke noe feil med det, det er mangfold.

Vi har ikke missforstått normen. Vi er smertelig klar over hva som forventes av oss, vi kan bare ikke møte de forventningene og det burde det være rom for.

Jeg ønsker meg et samfunn med kjønnsnøytrale alternativer, det handler om universell utforming. Folk som bryter med normene for kjønn risikerer å bli grov sanksjonert i offentlige rom som er forbehold kvinner eller menn. (les: bli slått ned når vi går på do, eller ikke ha mulighet til å benytte offentlige garderober)

Jeg ønsker meg et samfunn der vi ikke deler opp skoleklasser i to etter kjønn, fordi noen vil føle seg grovt feilplassert og oversett.

Jeg ønsker meg et samfunn der alle kan gå i kjole og få høre at de er fine, om de ønsker det. Fordi det gjør vondt å ikke få pynte seg og føle seg fin, verdsatt og sett.

Det er min rett å få lov til å ikke følge normen, og det er min rett å ikke bli diskriminert på grunnlag av det. Fra og med 1. januar 2014 er det ikke lov å diskriminere folk på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Det merkelige er at det hittil har vært lov. Det er forøvrig på tide å begynne å forberede seg på et samfunn det de som følger heteronormen ikke lenger får lov å gjøre livet til oss andre dritt.

Jeg vil at alle skal kunne velge sitt eget juridiske kjønn, på samme måte som vi kan velge hva vi heter. Juridisk kjønn har uendelig mange konsekvenser og det er kjipt for de av oss som har juridisk kjønn som ikke speiler vår identitet eller vårt kjønnsuttrykk. Jeg mener det burde vært 3 juridiske kjønn, så de av oss som ikke føler seg som enten kvinne eller mann hele tiden kan ha mulighet til å få anerkjennelse for dette, om de ønsker det.

Jeg mener at mennesker som opplever kjønnsdysfori (definisjon: «Ubehag eller plager som er forårsaket av et manglende samsvar mellom en persons kjønnsidentitet og det kjønn personens kropp ble tillagt ved fødselen (og den assosierte kjønnsrollen og/eller primære og sekundære kjønnskarakteristika» ) skal få tilgang til støtte, rådgivning og medisinsk behandling. Kjønnsdysfori er alvorlig og problemene løses ikke gjennom normativ psykologbehandling som tar sikte på å endre en persons identitet. Dette er allerede opplest og vedtatt nå det kommer til homofile, det er en selvfølge at det samme gjelder kjønnsidentitet. All forskning viser at medisink kjønnsbekreftende behandling er effektivt. 

1.linje helsetjeneste må kunne noe om kjønnsmangfold og de må vite hvor man skal henvise folk som har identiteter og kjønnsuttrykk som blir et problem når de møter storsamfunnet.

Idag har Riksen monopol på kjønnsbekreftende behandling og behandlingen tilfaller kun de som har binære normative kjønnsidentitet. Dette er heteronormativ og dårlig medisinsk behandling. Den tar ikke sikte på å faktisk gi folk god helse, men heller på å «fikse» folk så de passer inn i normen.

Det burde finnes regionale sexologisenter som kan følge opp og støtte mennesker som går igjennom en kjønnsutforskelsesprosess. Disse senterne burde også kunne skrive ut hormoner og følge opp miljøet rundt et menneske som endrer kjønnsuttrykk. 

Kirurgiske inngrep burde sentraliseres og muligens utføres i utlandet om norsk helsepersonell ikke har god nok kompetanse.

All medisinsk behandling skal skje ved informert samtykke. Ingen andre kan fortelle deg hvilken identitet du har, hvilke medisinske behov du har eller i hvor stor grad du lider av kjønnsdysfori. det er din egen oppfatning som skal telle, og ditt valg. helsepersonell sin oppgave er å veilede og informere om konsekvenser, både sosiale og helgemesse, så er det opp til folk selv å vurdere om dette er noe som kommer til å gi dem bedre helse og livskvalitet.

Dette er rett og slett det vi er forpliktet til gjennom menneskerettighetene og det vil være sosioøkonomisk lønnsomt fordi det lar «oss» delta i samfunnslivet på lik linje med andre. Vi kan være bidragsytere, skattebetalere, ressurspersoner og kompetanse. Idag er mange av oss ute av stand til å jobbe fordi vi ikke får jobb eller fordi vi sliter med psykiske plager som følge av hvordan våre identiteter og uttrykk blir møtt.