Parken vs. Kapitalen

Jeg sitter i parken. Det er fortsatt fullt mulig å late som det er sommer i Oslo så jeg ser ingen grunn til å sitte inne. Ute i det (for noen) frie offentlige rom kan man sitte gratis. Ingen krever at jeg bruker en krone på noe som helst for å sitte her. Det eneste som kreves for at jeg skal kunne sitte er i fred er at jeg er sånn noenlunde oppfyller følgende kriterier: være hvit,mann,våken, påkledd og upåvirka av rus. Alle disse punktene kan fravikes, men for å være garantert en plass i friheten uten pes fra «de andre» er det en fordel å oppfylle den alle.

Vi er 4 mennesker i parken. Jeg er det eneste som oppfyller alle kriteriene. Vi er alle menn, og vi er alle hvite. (Basert på utseende så jeg kan selvfølgelig ta feil). Den ene sover, halvnaken, de to andre nyter rusmidler åpenlyst.
Det vi har til felles er kanskje et ønske om en fredfulle stund i livet uten mas og pes fra de andre.

Jeg sitter på en benk og går lett under freak-radaren, de andre får mye blikk.

5 meter unna er en plass med stoler der folk gir deg øl for penger. Øllen koster ca 50 kr mer enn om du kjøper sjøl. For den prisen får du friheter til å drikke den i frem og dermed kan du nyte den i fred, uten frykt for stygge blikk eller purken.
Akk den som hadde bok penger til å være alkis i fred på en onsdag uten å bli stempla som en.
Den som bare hadde penger nok til å kjøpe friheten. Men på den annen siden, en frihet som er kjøpt er ikke ekte og du ga bort mer av dine frie tid for å få penger til en øl i frihet enn tiden det tar å drikke den, i frihet.

Jeg koser meg i parken med mine brødre og oppfordrer forøvrig verden til solidaritet, søskenskap, likhet og frihet til forskjellighet og ellers til å bruke sin stemmerett til å kaste høyresida på hue og ræva ut av norsk politikk.