Når jeg gråter..

mener jeg det! Gråt er et fantastisk menneskelig uttrykk for følelser, eller engasjement og tilstedeværelse i en situasjon. Jeg har ikke grått så mye de siste årene, mye fordi jeg har det bra og litt fordi jeg ikke får topper av østrogen som overtar hjernen min, men mest av alt fordi jeg faktisk har blitt litt hard, ikke av testo, men av all motstanden, alle fordommene og den kampen jeg har kjempet for å få gjøre ting som føles bra for meg.

Jeg gråter nå, og jeg gråt i går. 

I helga hadde skeiv ungdom leir ungdom som identifiserer seg med trans*begrepet, faller inn under trans*paraplyen eller som opplever å ha en kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk som er vanskelig å forene med omverdens forventninger.  

4 dager med sol, nesten 30 flotte kidds i alderen 15-29, natur, foredrag, samtalegrupper, god mat og engasjement. Jeg har aldri opplevd så mye fine mennesker på en plass. Fine mennesker som ønsker å leve, ikke bare overleve. Kidds som kanskje ikke alltid vet hva de vil, men som vet at det som forventes av dem ikke passer dem. Ungdommer som møter ufortjent mye motstand her i livet. 

Vi sitter i en sirkel og en av kidsa forteller litt om hva det har betydd å møte andre i samme eller lignende situasjon, hva det vil si å få kunnskap, felleskap og støtte. Det er da jeg begynner å gråte og det har jeg stort sett gjort siden. Jeg gråter fordi jeg blir rører, sint, stolt, og øm inni meg.

Det er faen meg på tide at vi lager en verden der unger slipper å møte uoppnåelige forventninger knyttet opp mot kroppene sine, det spiller ingen rolle om det er kjønn, skjønnhetsidealer, kroppsstørrelse eller hva faen, gi kiddsa noe som ligner på reell frihet!

Jeg er veldig glad for at jeg bare slett litt over gjennomsnittet mye emd kjønn og kropp i tenårene, de tvar jaggu nok av andre ting å slite med. 

Så til dere som er lærer, voksne, foreldre, søsken, onkler, tanter eller hva faen dere er. Respekter kiddsa, de har ikke bare funnet på en fiks ide om å hater «sitt» «kjønn» og sin kropp. De gjør ikke dette fordi det er gøy eller kult, for det er ikke gøy eller kult, i alle fall ikke når man er en kid. Men det kan bli gøy og kult, men da trenger vi litt støtte, eller i det minste å ikke bli motarbeida på alle plan. 

Til kidsa, takk for en super helg og takk for at dere gir meg lyst til å kjempe videre så verden kan bli en bra plass å leve i. For alle!