Kjønn er et gjennomgripende samfunnsystem som er basert på antagelse om rolle i potensiell en befruktning. Altså vi har en ide om at de finnes to distinkt forskjellige mennesketyper, der den ene produserer egg den andre produserer sædceller.
Forestille deg en verden der vi deler inne mennesker etter hvem som er over 165 og hvem som er under. Det er helt rimelig å anta at det finnes fysiske forskjeller på folk over og under 165.Kanskje tjener folk over 165 mer penger enn de under, kanskje de er bedre på skolen, kanskje de får oftere pult, kanskje de er mindre deprimerte.
Ingen har statistisk testa etter disse forskjellene.Og dermed har ingen sett dem og ingen bryr seg
Fakta er ikke noe man finner, det er noe man velger. Ønsker du fakta om mennesker med penis så ser du etter det. Folk ser etter fakta om mennesker med penis hele tiden. Ser du etter fakta om mennesker over 165 så ser du etter det, du vil også finne fakta, du kan også front det som beviser, vitenskapelig, fundamentalt riktig og ikke minst viktig for hvordan vi forstår verden og organiserer samfunnet. Ingen ser etter fakta om folk over 165..
Noen prøvde seg på forskjellen mellom såkalte «raser» innenfor menneskearten. Det blir tilbakevist som irrelevant av de aller fleste pluss at den genetiske forskjellen på folkegrupper i, fra et biologisk ståsted, ikke er stor nok til at det er mulig å bruke et begrep som «raser» om mennesker. Tenk litt på det mens jeg fyller inn følgende fakta: Den genetiske forskjellen mellom to kjønn av samme art vil alltid være mindre enn den genetiske forskjellen på raser innen samme art. Så forskjellen mellom genetiske «kvinner» og «menn» er altså mye mindre enn mellom folkegrupper (som ikke engang kan kalles raser) og så kan vi slenge på at vi deler 98,7% av vårt genmateriell med sjimpanser…. Tegner dette er bilde av hvor ubetydelige de genetiske forskjellen på folk med innovertiss og utovertiss er?
Nå vet alle at det finner en hel haug med mennesker som ikke kan eller vil reprodusere. Og det finnes et hav av måter å reprodusere på som ikke innebærer å overføre sæd til en vagina veg hjelp av en penis. Så hvorfor er fortsatt dette antatte skillet så jævla viktig?
De fleste av oss driter i hva slags tiss alle andre har store deler av tide (vi burde i alle fall det) Folk reproduserer i svært korte øyeblikk i løpet av et liv. Noen vil kanskje si at graviditet er en lit mer omfattende opplevelse eller gjøren, men dog kanskje ikke nok til at det er viktig å fortelle små barn (ofte med innovertiss) at de er jenter, og at jenter skal like rosa og at de skal være dydig, lydige, flinke, snille, omsorgsfulle, rolige, ikke-voldelige, fromme, søte, pene, sexy, deilige innyndende, sjarmerende, lunefulle, kompliserte, vanskelige, hemmelighetsfulle, sjenerte, beskjedne ja og et hav av andre ting jeg føler dette samfunnet forteller barn med innovertiss at de skal være.
Jeg mener at kjønnsidentitet er en måte å beskrive, plassere og fortelle om seg selv i en verden. En verden som orienterer etter illusjonen av kjønn hele tiden. Det er rett og slett umulig (svært vanskelig) for et menneske å orientere seg som menneske uten å ta hensyn til dette syke kjønnssystemet vi er en del av, produserer og reproduserer hele tiden. Det er helt seriøst en sjuk sjuk verden, vi bare ser den ikke fordi vi er pressa inn i den fra første sekund. Noen protesterer, enten fordi de føler fortellingen om sitt kjønn ikke er en fortelling om dem, eller fordi de blir dårligere behandla enn andre mennesker på grunn av hva slags tiss de har.
Jeg emner en maktubalanse mellom kategorier er umulig å unngå. Om kvinner og menn hadde akkurat de samme rollene i et samfunn, de samme muligheten de samme forventningene og alt generelt var helt likt. Hva hadde da vært vitsen med å kalle seg mann? Hvorfor sortere 100 hvite sauer i to grupper for så å slippe dem inn på det samme jævla jordet…
Historien om at man er en mann blir meningsløs om orden mann ikke inneholder noe. Så kan du godt si at det inneholder en betydning, for eksempel betydningen penis. Ja da kunne de med penis opplyse om at de hadde penis de gangene det er relevant (feks i reproduksjon, og egentlig bare da) Men menn kaller seg menn hele tiden. hele tiden går vi rundt å kjønner oss selv, kjønner andre, forklarer oss selv, andre, roller, systemer og verden utifra kjønn . Denne udefinerbare ideen (eller illusjonen) basert på denne antagelsen om rolle i reprodkusjonsøyeblikket.
Så hvorfor gir kjønn mening for oss? Nettopp fordi de fleste av oss ikke evner å forklare oss selv utifra ikke kjønnet systemer,begreper, ideer og erfaringer. Jeg synes det er sjukt at ikke flere reflekterer over meningsløsheten i dette systemet. Systemet det er ikke basert på en dritt, men faen så mye dritt som er basert på det.
I går innså jeg at jeg ikke hata kjønnet «kvinne» jeg hater kjønn generelt. hele jævla dritt systemet Det er diskriminerende og undertrykkende i sin natur! Det er meningsløst og hemmer oss alle. Ikke kom å fortelle meg at du aldri har tilpasset deg en eneste kjønnet forventning i ditt liv. Ikke fortell meg at du ikke hadde fått krampe om noen hadde kommet å tatt fra deg din identitet, din historie, din måte å forklare deg selv på. For guds skyld behold identiteten, har en selv jeg, så skal ikke si noe. Men innse i alle fall meningsløsheten i det hele.
Bestmedbart 
«Gender» er et ord som jeg gjerne skulle sett importert i norsk dagligtale, for det hadde gjort det langt enklere å forklare at dette handler om mer enn bare biologi. «Kjønn» er kun en forklaring på hvordan arten menneske formerer seg – sædceller og egg med andre ord, en seksuell reproduksjon fremfor en aseksuell reproduksjon som hos flere planter, sopp og bakterier. Dette er alt hva «kjønn» er. Så har vi «gender» som er (u)kultur basert på fordommer knyttet til kjønnenes rolle i formeringen. Problemene oppstår når et menneskes kjønn ikke stemmer overens med deres gender, slik som kulturen definerer det. Her er det ikke mennesket det er noe galt med, men kulturen som forventer at et tenkende, følende, levende vesen skal tilpasse seg et sett med normer og forventninger som ikke er i overensstemmelse med dets natur, og leve deretter.
Vi fødes som kjønn, men blir utdannet i vårt gender, og som med utdanning forøvrig blir vi vurdert etter i hvilken grad vi lykkes i å ta til oss denne lærdommen og uttrykke den i praksis. Men som Einstein sa: «Alle er genier. Men hvis du dømmer en fisk etter dens evne til å klatre i trær, så vil den gå hele livet sitt og tro at den er dum.» På samme måte så vil et menneske født i et biologisk kjønn, men som ikke tilpasser seg sitt kulturelle gender bli oppfattet, og vil til sist også oppfatte seg selv som en mislykket mann eller kvinne, selv om det overhodet ikke er noe galt med vedkommende.
Det finnes mange der ute som strever med å tilpasse seg de kulturelle kjønnsnormene (kosmetikkindustrien hadde ikke overlevd uten de) som ikke definerer seg som trans. Derfor er transrettigheter ikke kun viktig for de av oss som er trans, men for alle som fra tid til annen ikke føler seg komfortable med den rollen de har blitt tildelt på grunn av sin reproduktive utrustning. Sådan er transrettigheter kun retten til å være seg selv, retten til å uttrykke seg selv fullt og helt, benytte alle sine talenter og evner, uavhengig av biologien og kulturens fordommer knyttet til denne, og er derfor et frigjøringsprosjekt for hele menneskeheten.
Hva med i idrett? I de fleste idretter hadde det vært umulig å hevde seg med innovertiss om man ikke hadde vørt delt inn i kjønn.
Herlig lesning, jeg er så utrolig enig! Bra skrevet!
Reblogged this on and commented:
I mitt glitrende fravær på denne bloggen (grunnet farlig nære eksamener) lar jeg Luca ta ordet…
Det her var noe av det beste jeg har lest på lenge. Fy søren, du kan å sette ord på ting. Lagres i favoritter med en gang.
Eg elsker deg! takk for at du er så vannvittig god på å skrive ut tankene dine.
Du er reflektert og har mange flotte poenger, ingen tvil om det. Men hele greia faller sammen når du insisterer på å kalle deg selv for mann, samtidig som du hevder at kjønn er irrelevante kriterier. ( Det hadde blitt akkurat like problematisk om du insisterte på å kalle deg selv for kvinne.) Hva er det som gjør deg til en mann? Hvis kjønn er en meningsløs kategori, hvorfor repeterer du konstant at du er en mann? Spør du meg, bidrar dette til å opprettholde kjønnshegemoniet framfor å utfordre det.
( Og ja, jeg har sett deg svare før noe sånt som at du lever i det samfunnet du lever i og ikke er fritatt fra forventninger knyttet til kjønn, og det er forståelig, men på et prinsipielt grunnlag svekker dette argumentasjonen din.)
Jeg kan forstå at det svekker min kredebilitet hos deg. Men jeg opplever behovet for å være mann som reelt behov, men jeg tror ikke det hadde vært sånn i et annet samfunn. Det ville det heller ikke vært for cismenn.
Jeg mener det er fullt mulig å være mann og mene at kjønn er en dårlig måte å dele inn verden på.
Om det hadde funnet en reell mulighet for meg til å ikke bli kjønna av omverdenen ville jeg valgt det, men for andre mennesker vil jeg eksistere som enten kvinne eller mann og da er mann en kategori som passer meg som menneske sånn tåpelig bra. Jeg har altså hatt flaks som passer sånn noenlunde i en av to kategorier, men det burde vært 10000 til og når man har 100000 kategorier kan man liksågodt droppe hele systemet