Året jeg glemte å blogge

Min identitet som blogger skranter. Jeg er tilbake fra India. Her er resultatet av mitt «ikke barbere meg mens jeg er i India prosjekt». Det var en positiv overraskelse, det gikk i alle fall betraktelig bedre enn i november (som var sist gang jeg grodde ansiktshår) Det er nok fortsatt en stund til jeg legger an skjegg, men det later til at mengden ansiktshår øker. 

 

 

 

ImageImage

 

 

Før jeg reiste til India var jeg litt bekymra for hvordan passkontrollene ville gå. Jeg har som kjent «female/kvinne» som juridisk kjønn og dermed står det at jeg er en «dame» i passet mitt. Noe som for temmelig mange er et brudd med hvordan jeg ser ut for dem. 

På vei ut at Norge var det ingen som reagerte på passet mitt. På vei inn i India ble jeg til og med tittelert som «sir» av han som sjekka passet mitt. 

I løpet av turen grodde jeg en del skjegg noe som kanskje gjør det enda mer opplagt at «kvinne» ikke er en kategori som er helt passende for meg. 

På vei ut av India ble passet mitt sjekket svært mange ganger. Den første gangen var den en som sjekka passet mitt og hun synes tydeligvis det var festlig at det sto «female» i passet mitt for hun viste det frem til flere av sine kolleger som lo godt og snakket om meg (på et språk jeg ikke forstår, men betydningen av ord kan faktisk krysse barrièrer av språk) Selvom de tydeligivs ikke helt følte at «female» var en passende kategori for meg så lagde de ikke noe problem ut av det. 

I innsjekkingsskranken fikk jeg en veldig subtil og høflig påpekning av at passet mitt er litt merkelig. Hun som satt i skranken sa at hun på ingen måte ønsket å fornærme meg, men at det sto kvinne i passet mitt og hun lurte på hvorfor. Jeg svarte bare «jeg er transkjønnet» Hun krevde ingen videre forklaring og lot meg gå med et unnskyldende smil. 

På flyet viste jeg frem boardingpasset mitt og da spurte kabinpersonalet meg hvem denne «Luca er» Jeg svarte som sant er at det er meg. Og så sa han, men det står jo Ms.. (ja man blir tittelert etter passet sitt på alle billetter ol) Jeg sa det samme som jeg sa i passkontrollen. Han sa bare aha, den er grei. 

Så alt i alt gikk det veldig fint i passkontrollene. Nå er det jo slik at man stort sett må gi fra seg passet sitt når man sjekker inn på hoteller eller bestiller billetter. Jeg og Odd Egil (som jeg reise med, han er faren til min bror (nei han er ikke min far, eller min stefar)) hadde bestilt noen togbilletter og måtte da gi fra oss passene våre. Dagen etter kom vi innom for å hente billettene våre og da kunne mannen på reiseselskapet informere meg om at de hadde hatt en livlig diskusjon om hvorvidt jeg var mann eller dame. Han hadde sagt at jeg var en mann, men en annen hadde sagt at det sto «dame» i passet mitt. Så hadde de alle ledd godt da jeg kom tilbake for det var som de sa «temmelig opplagt at jeg er en mann». Jeg log godt med dem og bortforklarte det hele med at det hadde skjedd en feil da passet mitt ble lagt. Den kjøpte de lett og situasjonen opplevdes ikke som ubehagelig for meg. 

Så alt i alt gikk det bra, men jeg må innrømme at det hadde spart meg for mye stress å ha et pass som stemmer bedre overens med folk sin generelle oppfatning av mitt utseende  Det handler faktisk ikke så mye om identitet engang. Et pass skal gjøre det enkelt å identifisere meg, et pass skal gjøre at folk er sikker på at det faktisk er meg de står ovenfor. Et pass det står dame i gjør bare folk usikre og det fungerer ikke optimalt som identifikasjonspapir.

(med dette sier jeg ikke at alle «menn» og «kvinner» må drive å ha en jævla normativ utseende eller kjønnsuttrykk)

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s