Daily Archives: 28. februar 2013

Åpen.

Dakapo med modifikasjoner:

Det å ville se ut som en mann er noe jeg ønsker fordi jeg føler at jeg er en mann og da ville være fint om også andre ser det samme. Men jeg er også noe mer enn en mann, jeg er transmann. Det kan være litt vanskelig å se, men for et trent transøye eller noen med transdar vil det sannsynligvis være lett å oppdage også i fremtiden. Det betyr ikke noe særlig mer enn at jeg har fitte og at jeg har blitt tatt for å være jente store deler av livet mitt. (den delen av livet blir jo mindre for hver dag som går)

Å passere.

Å passere er noe transpersoner ofte vil, andre vil det også, men for dem er det en selvfølge. Å passere vil for de fleste være å fremstå utad som det kjønnet man er. Det å bli gjenkjent som det kjønnet man tilhører er veldig deilig, cisfolk tenker ikke så ofte over hvor deilig det er. Men man merker hvor forstyrrende det er for folk om man ikke gjenkjennes som mann eller kvinne i løpet av en tidels sekund.

Hvordan passere, bli oppfattet og behandlet som cis hvis man er trans.

De fleste transmenn passerer etter å ha gått på testo en stund og for en del er det også nødvendig å fjerne fett fra brystkassa. Det å bli oppfattet som mann betyr at man blir oppfattet som cis-mann. Det er en svært liten del av befolkningen som ikke alltid antar at alle andre er cis-personer. Jeg er mann, men jeg er ingen cis-mann. Men folk flest antar heller ikke at jeg er cis, fordi de ikke egentlig aner hva det er. Det tenker at jeg er en mann, og det har de helt rett i :)

Kan man passere som transmann? Kan man passere som mann for folk som vet om at du er trans?

Mitt svar er ja. Jeg føler meg ofte behandler som, gjenkjent og speilet som mann av mennesker som veldig godt vet at jeg har eggstokker. Nettopp dette faktum gjør at jeg ikke synes det er problematisk å være åpen om at jeg er trans. Det gjør det faktisk lettere for meg. Det er nærmere sannheten å lese meg som en transmann. Det eneste jeg forventer av folk som leser meg som transmann er at de fult ut aksepterer min status som mann og behandler meg deretter. I en drømmeverden er det slik alle mennesker vil forholde seg til transpersoner. I den virkelige verden er det kanskje ikke slik, men jeg akter å forandre på det. Og for å forandre på det anser jeg det som nødvendig å være åpen om at jeg er trans. Ikke hele tiden, men der jeg tror det har noe for seg.

Jeg håper på å skamme meg i passe mengder resten av livet. 

Image

Jeg er tøffere enn toget

Men noen ganger vil jeg bare grine.

Jeg vil grine for de trans*kvinnene som blir ekskludert fra kvinnefellesskapet. 

Jeg vil grine for alle de folka som blir drept og voldtatt hvert år fordi de er trans

Jeg vil grine for alle de menneskene som ikke orker mer av dette livet.

Jeg vil grine for alle de som mister sin familie fordi de er se selv.

Jeg vil grine fordi jeg ikke orker å få mer shit slengt etter meg.

Jeg vil grine fordi folk tror det er greit å si «jeg kunne aldri pult en mann uten pikk» til meg.

Jeg vil grine fordi folk tror jeg tilhører en eller annen slags 3.kjønns kategori på tross av at jeg er en av de mennene i Norge som har sagt flest ganger at jeg er mann i media.

Jeg vil grine fordi jeg ikke gleder meg til å reise på ferie til India, jeg gruer meg til passkontrollen.

Jeg vil grine fordi jeg får 180 i puls av å gå inn i herregarderoben på SATS, fordi jeg er livredd for at noen skal kaste meg ut.

Jeg vil grine fordi jeg ikke har noen plass å sende alle de kidsa som kommer til med med sine problemer.

Så da griner jeg litt.