Noen tanker om dokumentaren på p3.no/dokumentar

Jeg fikk en lang og trivelig mail noen dager etter at dokumentaren jeg og Remi lagde ble lagt ut på P3
 
Først: Er en kategorien kjønn nødvendig? Her mener jeg sosialt/kulturellt kjønn, ikke om man har testikler eller eggstokker. Trenger samfunnet deles opp i to (eller flere) kategorier som alle skal plasseres i? Jeg tror at den sosiale inndelingen i kjønn er unødvendig, eller i hvert fall sterkt overvurdert. Den fører til alle slags rare forestillinger som at noen er bedre egnet til fysisk krevende arbeid, ikke fordi de er sterke, men fordi de er menn. Eller at de som er født med eggstokker automatisk er bedre egnet som omsorgspersoner enn de uten.
Jeg er helt enig. Det finnes forskjeller på kroppene til folk, men det er langt derifra til en kategorisk inndeling av verden i to kategorier som anses for å være vesensforskjellige fra hverandre. Dette systemet fører ikke med seg noe godt for noen.
 
Med dette i bakhodet (og med respekt for at du er deg selv): Hvorfor er det viktig for deg at samfunnet skal oppfatte deg som en mann? Anerkjenner du ikke med dette samfunnets behov for å dele inn personer i kjønn? Er det å skifte kjønn en «lett» utvei på problemet at samfunnet trenger å vite om du er mann eller kvinne? Jeg skriver «lett» i hermetegn for jeg tror på ingen måte at det å undergå kjønnsbekreftende
behandling er lett. Poenget mitt er at i et idealsamfunn burde det ikke være nødvendig å ha et visst utseende for å bli anerkjent som den man er. Er dette naive spørsmål? Jeg vet at det er lett for meg som cismann å mene at det ikke har noe å si hvilket kjønn andre oppfatter meg som.
 
 
Jeg mener at alle mennesker som hevder å være et kjønn både anerkjenner  bekrefter, produserer og reproduserer et kjønnet system som jeg i utgangspunktet finner begrensende, forenklende og meget problematisk. Jeg gjør ikke dette i noen større grad en mennesker som er cis, det blir bare lagt merke til i større grad. Noen som i seg selv et er bevis på hvor for gitt vi tar sammenhengen mellom kropp og kjønn, en sammenheng som definitivt ikke er gitt. Det er ingen logisk sammenheng mellom testikler som anatomisk struktur og ordet mann (samme hva du måtte legge i det, utover testiklene, og noe mer enn testikler må man nødvendigvis legge i det eller hadde man bare sagt testikler).
Så jeg er altså et «offer» for eller en «produsent» av et kjønnet system. Jeg synes vi alle kollektivt skal ta avstand fra dette systemet, men det er ikke noe man kan forvente at enkeltmennesker vil eller klarer. Så du kan godt kalle utveien min lett, men da vil jeg føye til to ting, den ene er at det ikke er lett (som du korrekt påpeker) den andre er at mitt behov for å endre kroppen min og leve i den kjønnsrollen jeg lever i oppleves som helt ektefølt, slik som alle andre mennesker behov oppleves som ektefølte. Det er vanskelig å si noe om hva som kommer innenfra og hva som er påført utenfra, men innimellom spiller det ingen rolle fordi følelsen er den samme. 
 
Handler da transseksualitet om noe mer enn det kosmetiske (utseendet)? Og i så fall hva? Går det an å være født i en kropp med feil kjønn i et samfunn som ikke skiller i sosialt kjønn (der det ikke finnes jente-/gutteting)? Identitet vil jo da være knyttet til andre og kanskje(?) viktigere kriterier som verdensoppfatning, etikk, personlige preferanser, interesser o.l. Vil det likevel være behov for kjønnsbekreftende behandling, eller vil et slikt (utopisk) samfunn være åpent for at alle kan være den de er uavhengig av utseende?
 
Jeg mener at transseksualisme stikker mye dypere enn det kosmetiske. Av den enkle grunn at kjønn er en gjennomgripe altomfattende kategori som påvirker kropper, mennesker og liv hele tiden.
Jeg skulle gjerne levd i den verden du beskriver ovenfor! Det er en verden så forskjellig fra den jeg lever i at jeg ikke aner om jeg hadde følt og tenkt det samme i den verdenene der som i denne. Det er umulig å si. Men det jeg kan si med sikkerhet er at alle mennesker ville sluppet unna alt stress som er relatert til kjønn, roller, identitet  seksuelt begjær osv og det tror jeg hadde vært fint for oss alle.
Og skulle jeg også i den verden du beskriver hatt et intenst ønske om å tilføre kroppen min testosteron så hadde jeg i alle fall ikke fått like mye oppmerksomhet for det valget som det jeg får i denne verdenene her. 

 

Advertisements

2 responses to “Noen tanker om dokumentaren på p3.no/dokumentar

  1. Jeg beundrer din evne til å ta i mot og besvare åpenhjertig. Du får det til å se så lett ut, og om det er det for deg eller ikke, vet jeg ikke, men det fyller meg med mot. :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s