Representing vs. minoritetsstress

Først et radiointervju med meg og Remi. Ser du bort ifra at jeg snakker litt vel mye om sex så er resten jævla bra. Sex er vel også bra, sånn når jeg tenker meg om

Så over til noe annet. Jeg tilhører en minoritet og det fører til to ting når jeg uttaler meg i media. 1. Jeg føler meg ansvarlig for å klare å få alles synspunkter,følelser og ståsted inn i 3 setninger  noe som selvfølgelig er umulig. Spesielt når jeg får spørsmål som går direkte på meg som person og ikke på den gruppen jeg er en del av.

2. Mange andre som kan sies å på en eller annen måte tilhøre samme gruppe som meg, eller lignende grupper som lett kan forveksles med eller sammenlignes med «min» gruppe, føler at jeg representerer dem. Det vil si at hver gang jeg sier noe dumt, eller noe de ikke føler representerer dem så føler de seg stressa. 

Til dette vil jeg si to ting. Jeg trenger ikke å representere andre enn meg selv. Når jeg uttaler meg på vegne av Skeiv Ungdom er jeg alltid innenfor vår til en hver tid gjeldene politikk. Om du føler at jeg representerer deg, men ikke gjør det på en måte som du liker, så er det ikke mye jeg får gjort med det. Jeg prøver å fronte en sak, både på vegne av meg selv og andre. Noen ganger vil jeg bruke ord, språk og formuleringer som ikke favner alle. Det beklager jeg, men realiteten er den at «vi» er en like variert og mangfoldig gruppe som «alle andre». Det vil si at det er umulig for meg å representere alle.

Nå vil jeg vie resten av denne blogginnlegget til noen grupper som jeg ikke alltid representerer (fordi jeg ikke tilhører disse gruppene) Grunnen til at jeg velger å uttale med om «dem» nå er at mange blandet oss sammen.

Jeg er jævlig for at alle mennesker skal kunne velge å definere seg som de vil, eller ikke definere seg. Ingen mennesker skal behøve å være noe de ikke føler de er. Ingen mennesker skal måtte representere eller snakke på vegne av andre.

Grupper nr 1. Mennesker som har diagnosen F64.0 og som ønsker seg full kjønnsbekreftende behandling fordi det er det som føles riktig for dem. Disse menneskene identifiserer seg ofte ikke med begreper innenfor trans* spekteret. De beskriver sin situasjon annerledes enn meg, og kanskje er den også annerledes. De kan ofte bruke ord som «født i feil kropp» og lignende. De er ofte opptatt av å få leve som helt vanlige kvinner og menn. Et ønske jeg både forstår og identifiserer meg med. (grunnen til at jeg ikke bruker samme retorikk som «dem» er i hovedsak at jeg føler det ekskluderer mange folk uten tilgang til behandling og folk som ikke ønsker full pakke. Pluss at jeg synes trans* ord er enkle å bruke i politisk kamp og trans* retorikk gir logisk mening for meg.)

gruppe nr 2 trans*kvinner. Jeg snakker ikke så mye om trans*kvinner. Dette tar jeg selvkritikk på og jeg lover å blogge mer om livet og problemene til kvinner i samme situasjon som meg. Noe av det jeg har innsett er at trans*kvinner mye oftere enn trans*menn blir diskriminert og får shit av folk. Trans*kvinner har ofte mindre mulighet enn trans*menn til å «passere». Noe som kan gjøre det vanskeligere å gli inn i den «normale» massen med «normale» folk.

gruppe nr 3 etniske minoritet. Jeg er blank, hvit, middelklasse med liberale foreldre. Jeg er altså overmåtelig privilegert og overser ofte grupper med færre eller andre privilegier enn meg selv. Det vil jeg prøve å gjøre noe med

Gruppe nr 4 folk uten diagnose som ikke får medisinsk hjelp. Dette er mennesker som ikke får statsstøtta hjelp. Noe som gjør at man kan føle seg avvist og mistrodd. Dette er også en gruppe som må betale for sin egen behandling, om de i det hele tatt får tilgang til den. Videre må de reise til utlandet og betale for kastrering selv om de ønsker å endre juridisk kjønn. 

gruppe nr 5. Folk som ikke ønsker behandling, men som likefullt er trans. Dette er folk som ofte sliter med at mennesker ikke bruker riktig pronomen og navn ol. Jeg passerer som mann og dermed blir det lett for folk å godta at jeg er en. Om man er en mann som ikke ser ut som det folk flest anser for å være «mann» kan man få en del problemer som jeg ikke møter, men som jeg selvfølgelig møtte da jeg levde som mann uten en veldig typisk mannlig utseende.

Dette var noen. Og så et tips til sist: når du leser om ett menneske, så representerer dette mennesket i hovedsak seg selv og ingen andre. Alle andre mennesker som lever som og er menn født med vagina er ikke som meg, de tenker ikke som meg, ser ikke ut som meg, føler ikke som meg, lever ikke mitt liv og er ikke meg.