Er du innenfor?

Jeg lever i et samfunn som anerkjenner at et finnes to kjønn. Det blir altså to kategorier som mennesker skal puttes inn i. Den ene er kvinne/jente og den andre er mann/gutt. De fleste vil ha problemer med å se for seg mennesker som ikke kan eller vil kategoriserer som enten kvinne eller mann. Slike mennesker blir rett og slett oppfattet som en menneskelig umulighet. Vi anser kjønn for være en essensiell attributt ved et menneske, nesten på grensen til å være det eneste som gjør oss til mennesker.

Heldigvis finnes det masse mennesker som ikke kan eller vil inn i disse kategoriene. Det er herlig befriende fordi det gir oss en herlig mulighet til å reflektere over verdien av kategoriene, deres betydning og innholdet. Det gir også en mulighet til å reflektere over hvordan vi forholder oss til mennesker uten kjønn, eller mennesker med flere kjønn, eller kjønn som ikke er entydig kvinnelig eller mannlig.

Mann er en kjønnskategori. Den inkluderer og ekskluderer, slik ev hver kategori alltid vil gjøre. Om du tilhører majoriteten så vil du kategorisere alle du møte i henhold til om du anser dem for å være kvinne eller mann. Om du har rett vil du aldri få vite, både fordi du ikke spør og fordi du ikke klarer å finne ut hva din definisjon av kvinne eller mann egentlig inneholder.

Jeg mener at en mann kan være en mann selv om han blir lest som kvinne, han kan også være en mann nettopp fordi han blir lest som en mann, omtrent uavhengig av hva han selv måtte mene. Jeg mener du har masse innvirkning på ditt eget kjønn, på samme tid som du til en viss grad er prisgitt andres lesning og oppfatning av deg. Det er et spennende overlappende felt mellom egen følelse av kjønn og andres oppfatning av deg. Det er nemlig vanskelig å avgjøre om kjønnet bare eksistere inni deg, i andre oppfatning av deg, i kategoriens kriterier, i tissen, i hodet, eller mellom mennesker, i et samfunn, til en gitt tid.

Så for å lese noen som mann må du ha en eller annen oppfatning av hva som gjør en mann til en mann. Du kan nå ramse opp noen ting i hodet ditt. jeg kommer med noen eksempler: bart, penis, testikler, prostata, skjegg, mørk stemme. Dette er ikke ting som alle de menneskene du leser som mann har til felles. Det kan være at mange av de folkene du ser på gaten og kategorisere som menn har penis, men jeg lover deg at det ikke gjelder alle. Var det du så og oppfattet som en mann da ikke en mann? Om du aldri får vite noe om tissen til dette mennesket så går han inn i historien og din hjerne som mann. På samme måte kan du se et menneske på gaten som du tror er en mann, men som er en dame, enten i kraft av å både ha vagina og kvinnelig kjønnsidentitet, eller bare i kraft av kjønnsidentitet. Denne kvinnen vil ikke være en kvinne i din verden, men hun er det i sin egen, og kanskje også i mange andre sin verden. Skal vi da stemme over hvorvidt flertallet mener hun er en kvinne, eller skal vi bare la henne være? Jeg stemmer for å la henne være jeg. Hun har mer rett til å definere sitt liv enn deg.

Om du er av den oppfatning at kviner er like mye verdt som menn så mener du kanskje at biologi ikke er determinerende for hva folk kan og ikke kan gjøre i et samfunn. Så om biologien ikke determinere hva en kvinne kan gjøre så determinerer den kanskje ikke hva en kvinne er og dermed ikke engang hvem som skal være kvinne. For om kvinne ikke er noe du kan sette fingeren på gjennom biologien så er det heller ikke noe du kan sette fingeren på sånn rent sosialt heller.

Innholdet av orden kvinne, altså hvem som hører hjemme der og ikke, pluss hva de som passer inn kan gjøre forandrer seg. Kjønnsroller forandrer seg og hvilke aspekter ved kropp vi definerer som kjønnene eller viktige for kjønn forandrer seg også. På samme måte som en person kan bli oppfattet som mann i det ene sekundet og kvinne i det neste. Hele greia er jævla flyktig og ustabil.

Så jeg føler at jeg ender opp med at menn ikke har noe til felles, de kan ikke defineres, sånn utover at de definerer seg selv.