I Norge idag er det en diagnose som gir deg tilgang til kjønnsbekreftende behandling. Den diagnosen heter F64.0 transeksualisme
Kriteriene for å få den diagnosen er som følger:
-Sterkt ønske om å leve og bli akseptert som tilhørende det annet kjønn. (altså det mottsatte kjønnet av det du fikk tildelt etter fødselen)
– Følelse av avsky for, og ofte utilstrekkelighet ved, eget anatomisk kjønn ledsager vanligvis lidelsen. (legg merke til ordet vanligvis)
-Ønske om kirurgisk eller hormonell behandling for å gjøre kroppen i mest mulig samsvar med det foretrukne kjønn, er vanlig. (legg merke til ordet «eller» og ordet «vanlig»)
Så det eneste kriteriet som står for å få diagnosen er at man må føle et sterkt og langvarig ønske om å bli oppfattet, sett på og behandlet som det kjønnet man føler seg som. Vidre er det vanlig å føle utilstrekkelighet i forhold til eget anatomisk kjønn, det er altså ikke et must. Og så er det også vanlig å ønske kirurgi og/eller hormoner. Det er altså ikke et krav å ønske seg all tilgjengelig behandling for å kunne få diagnosen.
Det betyr at diagnosen i seg selv ikke legger opp til at man må ønske å fjerne eller «fikse» på alle aspekter ved en kropp som kan oppfattes som «kjønnet»
Når man får en diagnose får man foreslått en behandling av en lege. Denne behandlingen står man alltid fritt til å velge å ikke motta. Om man begynner på deler av behandlingen og så føler seg bedre, og bra nok til å fungere normalt i samfunnet, så finnes det ingen grunn til å prakke på pasienten mer behandling. Det kan gjøre mer skade enn nytte. Dette gjelder alle sykdommer, og pasienter blir hørt på når de beskriver sitt eget sykdomsbilde.
Jeg vil legge trykk på at jeg ikke føler meg syk, men jeg må ha en diagnose for å få behandling og behandling trenger jeg, ellers hadde jeg ikke kunnet delta i samfunnet på vanlig måte. Uten behandling hadde livet mitt ikke vært verdt å leve!
Hvert enkelt menneskes behov skal tas hensyn til. Jeg har ikke pupper og ønsker dermed ikke å få dem operert bort. Ingen kirurg i verden kan gi meg en konstruert penis som dekker mine behov, så derfor ønsker jeg å beholde mine ytre kjønnsorganer slik de er idag. Mine kjønnsorganer fungerer fint til sex,tissing og andre funksjoner slike organer dekker. Jeg vet at «normal» funksjon i kjønnsorganer ikke kan garanteres om man velger operasjon. Vidre ser jeg ingen sammenheng mellom det å ha eggstokker og det å være kvinne. Jeg er en mann og jeg blir ikke noe mer mann av å fjerne eggstokkene mine. Det eneste som skjer er at jeg blir sykemeldt i lang tid, blir påført en god del smerte. Og så påvirker selvfølgelig fjerning av indre organer min evne til å nyte sex, min potensielle evne til å produsere biologiske barn osv. Ingen lege kan tvinge meg til å gjennomgå mer behandling enn jeg trenger for å føle meg bra og frisk.
Kastrering bør tilbys til dem som ønsker deg, men operasjonen bør løses fullstendig fra det juridiske kjønnet. Juridisk kjønn bør kunne endres når hvert enkelt menneske selv ser det hensiktsmessig å endre det. Jeg passerer (blir lest som) mann overalt. Dermed er det til stort hinder for mitt liv å ha kvinne som juridisk kjønn. Dette burde jeg dermed få endre slik at jeg kan fungere i samfunnet. Evne til å delta i samfunnet er grunnlaget for hele behandlingen og når det feiler blir jo poenget borte.
Helsevesnet er til for å hjelpe, ikke skade
Bestmedbart 