København 21.september
”Er det til en gutt eller jente?” spør ekspeditøren meg. ”unnskyld?” svarer jeg, og prøver å forstå hvorfor hun spør.
Leken er allerede pakket inn i nydelig babyblått papir.
Jeg er i en barnebutikk for å kjøpe presanger til de nye barna i min familie. 3 barn mellom 8mnd og 2 år, og for å gjøre prosessen kort, har jeg plukket opp 3 myke leker som jeg håper de vil like. Egentlig har jeg mest lyst til å gi den stripete elefanten til meg selv, men jeg er flink og konsentrer meg å være snill voksen. Det handler jo ikke alltid om meg.
Nå prøver jeg å forstå hvorfor butikkekspeditøren synes det er viktig, hvilket kjønn barnet er. ”eh, jeg vet ikke” sier jeg. Ekspeditøren løper bort til kassa med de myke lekene og viser meg et eksemplar av den som nettopp har blitt pakket inn. ”Hvem skal få den, er det en gutt eller jente?”
Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor det er viktig, tøykaninen er jo allerede pakket inn. ”jeg vet ikke” sier jeg til slutt, ”jeg har ikke bestemt meg enda”
”nå vel” svarer ekspeditøren, ”da tar vi det gule innpakkings båndet, så blir det nøytralt”
Først da ser jeg at det er 3 innpakkings bånd bak kassen, et rosa, et blått og gult.
Tenk om det hadde blitt feil farge. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd. Men heldigvis at de hadde et ”nøytralt” innpakkings bånd.
Kaja Glenne Lund
Bestmedbart 