Hvem skal trøste knøttet?

Med megen møye leste nurkefrøet

sitt brev (hun strevet mest med knøttets navn).

Med ett ble buskens hvite roser røde,

og nurket kastet seg i knøttets favn,

og hvisket: Glem hvor nifst det hele var,

og tenk på alt det deilige vi har!

Jeg lengter efter havet som jeg aldri har fått se;

og samle muslingskall er en vidunderlig idé!

De reiste sammen samme natt i filifjonkens båt,

og alle homsene skrek hurra! og laget homse-låt.

Nå gynger gledelamper over hav, så langt man ser.

Nå trøster vi hverandre og er aldri redde mer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s