I dag er en dag.
Litt rusten etter en lang pause.
På jobben i dag fikk jeg og min venn Cecilie i oppgave å flytte ti benker opp på et lasteplan. Vi tok naturlig nok tak i hver vår ende og begynte å bære benk nummer en. Jeg ble gående baklengs mens en av benkens mange jernstenger dasket meg lett på leggen. Det har vært ca 25 grader ute idag og etter 7 myke dask på leggen blei jeg jævla sint. Sånn sint som man blir når små biter av et eller annent ikke passer sammen og man får lyst til å kaste alt i veggen. Desverre var det jeg holdt en benk, og den nærmeste veggen var en fredet ruinmur fra middelalderer, så jeg måtte ty til andre midler for å bli kvitt mitt sinne.
Arbeid er en lek, jobbe gjør deg glad og sprek.
Jeg tok tak i benk nummer to og løfta hele shiten over hue, så traska jeg sint avgårde til dette jævla lasteplanet, ga benken til Cecilie slik at hun kunne stabøle den pen oppå benk nummer 1. Benk nummer 3 så på dette tidspunktet jævla redd ut. Det blei jeg selvfølgelig glad for. Frykten i benkens ansikt frydet meg.
I ruinen (ja for jeg var i en ruin) satt det et hvitt heterofilt kjærestepar med et hvitt barn som så ut som det både var biologisk deres og født med penis. Men hva faen veit jeg om det, i mitt neste liv skal jeg ikke anta noe av det foregående.
Den største av dem (den som så ut som en mann) sa til den minste (dette barnet jeg antar at har penis) at han skulle se på meg. Se på mannen, sa han. «Se hvor sterk han er»
Jeg kunne slått ham. Men det hadde vært dumt, fordi han fortjener jo å kunne ytre seg like mye som meg. Og i tillegg forringer en dom for legemsbeskadigelse livskvaliteten min relativt drastisk. Aj, jeg glemte det lille mennesket. Ja, altså de små menneskene er ofte litt sarte og det kunne sikkert blitt litt redd om jeg begynte å kaste benker på det store mennesket som det lille mennesket sannsyligvis er veldig glad i.
Om du ikke har mistet tråden for lenge siden så lurer du kanskje på hvorfor jeg blei sint. Så her kommer en forklaring på det.
1. Det var varmt.
2. Jeg var sint fra før.
3. Jeg fikk så uendelig lyst til å ta av meg buksa og vise ham tissen min, eller i det minste si «jeg har fitte» eller «jeg er en jente». Det er ikke sant at jeg er en jente, men om han hadde settt tissen min ville han nok ansett meg for å være en jente. Og dermed ville hele hans verden falt i grus. Og noen ganger, nå jeg ikke kan slå folk (som er alltid) så liker jeg å la deres verden falle. Så står jeg igjen, midt i ruinene av deres forestillinger og ler.
(Før jeg poster et innlegg blir jeg bedt om å kategoriserer det. Jeg kan velge mellom så mange kategorier jeg selv vil (det er bare at jeg må lage dem selv da) Jeg står også fritt til å kombinere så mange kategorier jeg bare vil. Jeg kan godt kategoriserer et innlegg som natt og dag, kuk og fitte osv om jeg selv vil det. Men så lenge jeg kategoriserer dem skaper, forsterker og godtar jeg at de er vesensforksjellige fra hverandre og at denne forskjellen kansje gir grunnlag for en liten smule forskjellsbehandling. Jeg skulle helst unngått det, men velger å se mellom fingrene med det. Det er uansett bare konstruerte tekster bygget på konstruerte ord. Menneskene burde man fortsatt prøve å unngå å kategorisere for mye, de kan bli både syke og lei seg av det)
Bestmedbart 
Hei!
Jeg har et spørsmål – hvorfor ble du sinna? Har lest bloggen din og alt, men jeg forst¨år ikke helt, han antar du er mann, og omtaler deg som «han» til barnet sitt. vil du at folk skal omtale hverandre som den eller det, eller som gutt om man er jente? Kjønnsroller synes jeg er noe drit, men å kategorisere innover og utovertiss er vel ikke galt – det gjør vi med dyr, og mange andre ting heter au hunn og han. Jeg forstår ikke, vore kult om du kunne utdypa….
Jeg ble sint fordi han tok det for gitt at jeg er en mann med penis. Han fikk bekreftet sin antagelse om at folk med fitte ikke kan løfte tungt. Men jeg har fitte og løfter tungt.
Jeg er en mann og vil tiltales som mann.
Forstår du hvor jeg vil med mine tanker?
Jepp!
Men det etterlater meg fremdeles med spørsmål. Du likner på en mann, mener jeg. Og da antar man det. Ikke nødvendigvis fordi du er sterk?
Men kanskje ble du sint fordi han summerte disse to til at du var mann, og han sannsynligvis assosierer det med å være mann blandt annet med å ha penis. Men jeg skjønner ikke problemet her, jeg synes ikke folk kan lastes for å anta at en person har kjønnsorganene til det kjønnet de likner mest på. Ikke fordi det MÅ være sånn, men det er jo vanligst. Folk trekker slike slutninger om det meste, man sannsynlighetsregner og antar, og det tror jeg er en nokså fundemental mennsklig ting?
Nok en gang herlig å lese det du skriver. Venta lenge på blogging fra deg nå. <3
Seriøst, hvorfor lar du så mye sinne og frustrasjon fylle deg? Hva godt leder det til? Og hvorfor synes du det er så provoserende at de var hvite og heterofile og hadde en unge? Jeg er hvit og kjæresten min er også hvit og vi er heterofile. Skulle jeg helst blitt sammen med en svart dame for å ikke provosere deg? Mora mi er lesbisk, faren min er jøde, bestevennen min er homo, jeg er selv en «hvit heterofil norsk» jente og synes det er skikkelig trist om det provoserer deg at jeg er det. Og ja, om jeg ser noen som ser ut som en gutt tenker jeg ubevisst at det sikkert er en gutt. Om det viser seg at det egentlig er en jente tenker jeg ikke mer over det. På samme måte som at om jeg møter en blond person på landet så går jeg utfra at det er en norsk person og snakker norsk til personen, selv om det godt kan vise seg at det er en polakk. Er det en polakk går jeg over til engelsk (kan dessverre ikke polsk). Jeg håper de ikke blir sinte på meg fordi jeg antok at de er norske. På samme måte som jeg håper ikke en som kler seg som og ser ut som en mann blir sint på meg fordi jeg antar at det er en mann. Hvis 99 % av de som ser ut som/kler seg som et kjønn er det kjønnet de ser ut som er det jo ikke så jævla rart at man generaliserer og antar at «alle» er det (inntil det motsatte er bevist)?
Du generaliserer jo og kategoriserer selv. Hva om det paret med den ungen egentlig er utrolig hyggelige folk som er glade i hverandre? Eller kan de ikke være det fordi de er «hvite og heterofile».
Jeg er ikke så veldig sint. Jeg stiller meg helt likegyldig til om folk er hvite,blå heterofile eller liker å pule ballonger.
Jeg ble heller ikke sint på den mannen som så at jeg et en mann. For det stemmer at jeg et en mann.
Det jeg blir sint over var at jeg befant meg i en situasjon der han fikk bekreftet at mennesker med penis (menn i de fleste verden) er sterke.
Jeg kunne ikke fortelle ham at jeg har fitte, det hadde sikkert ikke spilt noen rolle heller egentlig.
Jeg ønsket meg kanskje en verden der folk ser at jeg er mann, men ikke antar at jeg har penis.
Det kommer ikke til å skje mens jeg lever.
Men takk for fint svar. Jeg er stor sett enig med deg.
Kjønn er kjønn, og det beste er å falle for personlighet, så kan man glemme en stakket stund å tenke på kjønnsorganet. Men det er kanskje ikke så enkelt for mennesker som betinget faller for andre fordi dem bestemt skal ha det eller det mellom beina. ;)
hmm jeg skjønner ikke problemstillingen. Hvorfor skal alt være et problem og feil? Kan du ikke bare bli glad for at han antar at du er en mann da? Du kan ikke få både i pose og sekk! pubbis
Men, du…
Folk med penis ER jo stort sett sterkere enn folk med fitte. Det vet jo du veldig godt, for det er vel noe av grunnen til at du tar testosteron, som altså folk med fitte ikke produserer så mye av i kroppen? Testosteron gjør at man får sterkere muskler. Hans «antagelse om at folk med fitte ikke kan løfte så tungt» er tuftet på ren fysiologi, som du også tar konsekvensen av og bruker medisin for å endre.
Nå hadde det også vært veldig rart om han skulle si til sønnen sin at du kanskje var dame, ettersom du bevisst har gått inn for å se ut som mann, føler deg som mann, vil bli kalt mann, oppfører deg som mann, osv.. Det finnes jo begrepet «mann» og «dame», og for de fleste henger dette sammen med kjønnsorganet og hormonproduksjonen. Jeg ser ingenting i veien med at du har oppnådd det du vil, nemlig å bli tatt for å være mann! Så kan du heller si «jeg har faktisk fitte :D. Men joda, jeg er mann» hvis det skulle dukke opp som tema.
Når han antyder overfor ungen sin at menn er sterke snakker de jo også om et ganske naturlig ideal, som du deler.
Så vil jeg også stille deg et spørsmål om behandlingen din, siden du er såpass åpen om at du tar testosteron osv.: Jeg har lest om testosteron i forbindelse med doping innen kroppsbygning osv, og jeg vet at en veldig vanlig bivirkning av testosteron-innsprøytninger (også for folk med testikler) er voldsomme humørsvingninger, og ofte overdreven aggresjon og en ekstremt kort lunte. Det kan også hende at dette rammer deg hardere enn det rammer de som er født med penis, ettersom de som er født med penis må lære seg å leve med en viss grad av testosteron gjennom pubertet og ungdomstid (noe som kan være ganske tøft, og er en hard skole!). Gjennom fysiske konflikter (slossing, trusler, knuffing, bønner i armen osv.), det at man må være forsiktig med damene, input fra mannlige forbilder, krangel med foreldre, intens frustrasjon og mye annet lærer de fleste menn med penis seg å tone ned og balansere sitt eget sinne. En av mange ting man finner ut ganske fort er for eksempel at hvis man blir for sint på en annen gutt risikerer man å få seg en _skikkelig_ en på trynet, og den sjansen er mye større hvis man er gutt enn hvis man er jente. Sånne ting kan gjøre at man viker litt unna. Har du tenkt på at du kanskje av og til reagerer sterkere enn du har grunn til, på grunn av testosteronet du får nå, som du ikke hadde før?
Det virker nesten litt som du er sint på hvordan ting rett og slett er.
Spørsmålet ditt om testosteronbehandling vil jeg svare på i en egen post.
Jeg kan også si nesten sikkert hva som ville skjedd hvis du gjorde som du skriver, og dro ned buksa for å si «Jeg er jente!».
Han ville blitt flau for å ha driti seg ut, og passet veldig på å se etter om noen for eksempel hadde feminine ansiktstrekk i fremtiden. Som du vet er det nemlig viktig for folk å bli tatt for å være riktig kjønn. Du ville ikke lagt noe som helst i grus, du ville sørget for at han omtalte deg som jente.
Som sakt tidligere så ser jeg alle folkene her inne sine poenger, men ingen ser mitt. Dårlig kommunikasjon fra min side kanskje.
Jeg er ikke sur for at folk med testikler i gjennomsnitt er sterkere enn folk med egstokker. Jeg tar ikke testosteron for å bli sterk. Jeg tar det fordi jeg kan og vil.
Og som du sier så ville jeg oppnådd at han trodde jeg var en dame. Det jeg helst vil at skal skje er at kjønn, som samfunnssystem, skal opphøre å eksistere. I allefall på den måten som det gjør nå.
En kompis av meg fortalte om bloggen din. Du er tøff!
Når det kommer til det denne mannen sa til barnet sitt, så tror jeg ikke det var så mye med kjønn det handlet om. Men heller som i form av å skape kommunikasjon og dialog med barnet sitt. Som om han skulle ha sagt «Se på den store bilen», eller «se så mange ballonger». Som jeg ser det tenker jeg at han sa det bare fordi. Ikke fordi han koblet det manlige kjønnet og det å være sterk. Men jeg kan jo ta feil :)
Det hadde vært morsomt om du hadde dratt ned buksa og vist fitta di, for så å oppleve at det du antok var en mann hadde gjort det samme. Og at h*n deretter hadde ropt på den lesbiske søstera si som du antok var en heterofil kjæreste, og bedt henne passe på ungen til en tredje søster som du antok var deres barn. Et barn som var intersex, men som du antok utelukkende hadde penis.
Hva med å tenke at dersom vedkommende hadde trodd at du var en kvinne hadde h*n rett og slett sagt «se så sterk HUN er»?
Point well made :)