Kjønn er alt og ingenting. Ubetydelig og det viktigste i mitt liv.
Jeg er biolog. Jeg er transkjønnet. Jeg mener at kjønn er sosialt konstruert.
Jeg mener at verden er ekte (på en måte). Ting eksisterer. Jeg har en kropp. Den er forskjellig fra alle andre kropper. Men hvordan den ser ut, hvordan atomene og molekylene i min kropp er satt sammen kan umulig bestemme noe så komplekst som mine tanker rundt min egen eksistens, men den påvirker det helt klart. Det er selvfølgelig min hjerne som muliggjør disse tankene. Men pråket, tanken og forståelsen av verden har blit skapt av et samspill mellom meg og verden. Min forståelse av ordet kjønn er sosialt konstruer, fordi språket jeg bruker er en sosial kontrkuskjon. Dermed blir alt jeg tenker begrenset av det samme språket.
Mann er et ord. Det betyr forskjellige ting for alle. For ca halvparten av alle som snakker norsk er ordet mann noe de er eller identifiserer seg med. (Siden ordet mann ikke er det samme på alle språk så vil også betydningen forandres. Språk er kulture og kultur er forksjellig og den redefineres hele tiden og vi skaper den på nytt hele tiden.) Siden også «jeg», «er» og «en» er ord, og dermed utsatt for den samme udefinerbae tilværelsen vil setningen «jeg er en mann» betyr ca 1000 forskjellige ting. Og uansett hvor mange mennesker du får til å forklare den setningen så vil alle forklaringene også være bygd opp av språk i samspill med det mennesket som benyter språket.
Vi kommer altså ikke til å bli enige om en definisjon av mann. Vi kan jo prøve:
En mann er en person som har penis. (helt urimelig å anta en et mann slutter å være mann om man kutter av pikkens hans, det vil også være å undervurdere gener og følelser)
En mann er en person som har XY kjønnskromosomer.(Det funker dårlig fordi en person kan ha penis, men ikke XY kromosomer. En person kan faktisk ha fitte, føle seg som en dame og ha XY kromosomer.)
En mann er en person som er føler seg hjemme når han sier setningen «jeg er en mann» (jeg kjenner jeg heller mot denne) (denne setningen vil bety forskjellige ting etter som hvem som sier den, når de sier den.)
Alikevel mener jeg at det er flere sider av kjønn enn bare dine egne følelser. For meg er mitt kjønn tredelt, et tredelt samspill.
Ja det finnes forskjellige biologiske kjønn, og jeg vet utmerket godt hvorfor de finnes og hvilken rolle de har i forhold til hverandre. Dette kan du godt kalle naturlig, men siden også de biologiske grensen mellom kjønn er difuse gir ikke biologien et fasist-svar på hva kjønn er. Det å si at ting som er naturgitte har rang forran andre ting blir latterlig. Det er ikke naturlig for mennesker å fly, det er alikevel helt uproblematisk å gjøre det.
Naturvitenskapen tror ofte at den kan trumfe andre vitenskaper. Det kan den ikke. Selvom gener helt klart eksisterer så er de ikke viktigere i mitt liv enn kjønnroller, kjønnroller eksisteres også, bare på en annen måte.
For meg består kjønn av tanker-identitet, kropp-utrykk og rolle-handlinger.
Alle mennesker har en kjønnsidentitet, en forståelse av egent kjønn. Denne forståelsen får vi bekreftet av andre ved at vi passer inn i den fysiske definisjonen av et spesifikt kjønn. (her kan du sikkert fort tenke at penis=mann, men jeg vedder på at du har sett mange menn idag, som du er helt sikker på at var menn, men du så ikke pikken deres). Og så handler det om hvilke hanlinger vi utfører.
Hvilket kjønn andre mennesker tror vi har vil påvirke deres reaksjoner på vår adferd. Derofr vil barn med penis møte andre forventinger enn barn med vagina når de vokser opp. Dette igjen former dine tanker rundt egen kropp og kjønn.
Ingen av disse elementene bestemmer over de andre. Du kan ha penis å føle de som en kvinne, du kan være mann, men se ut som det samfunnet anser for å være en dame. Du kan føle deg som en mann, se ut som en mann, men ha en personlighet og et handlingsmønster som anses for å være kvinnelig. Du kan være hva faen du vil.
Jeg har en mannlig identitet, og et maskulint handlingsmønster (kunne skrevet 5 sider om hva maskulinitet egentlig er). Men jeg har et utseende som gjør at verden forventer at jeg skal føle meg som en dame og oppføre meg som en dame. Det er en uholdbar situasjon å befinne seg i. Så jeg forandrer det. Jeg forandrer mitt kjønnslige spillerom.
Bestmedbart 
Men hvor kommer tankene våre fra om de ikke kommer fra atomene som hjernen vår er bygget opp av?
Sånn som jeg ser det, så trenger man ikke å frigjøre biologien fra selvet for å kunne argumentere for at menn og kvinner generelt ikke tenker som stereotypiske menn og kvinner. Jeg tror at man har et biologisk utgangspunkt og en sosial formbarhet, og at mangfoldet i tankegang innad i kjønnene i seg selv er et bevis på at man ikke bør forvente den ene eller andre tankegangen bare basert på hvilken type tiss man har.
Ettersom du fra ganske tidlig alder (sånn som jeg har forstått det) har identifisert deg mest med gutter, så tenker jeg at den bioligiske disposisjonen til hjernen din kanskje har hatt en del betydning ift hvorfor du føler deg mest som en mann. Generelt tror jeg at den biologiske arven ikke er mer stereotypisk enn den sosiale formingen av hjernen, og at man kan like gjerne være født «annerledes» som formet slik (hvis man kan kalle det «annerledes» bare fordi det ikke er stereotypisk).
Uenig?
Joda hjernen min er bygd opp av molekyler. Men ordet mann finnes ikke som en konkret størrelse man kan ta på. Så betydningen dannes en eller annen plass mellom menneskenes hjerner. Det er ikke nødvendig å skille de to.
Jeg hadde ikke et begrepsapparat som inneholdt identitet, selvinnsikt og meta forståelse av verden da jeg var liten.
Dermed var jeg bare et barn med noen presisponerte interesser og personlighetstrekk. Disse ble ikke ansett som maskuline før de møtte verden rundt meg. Vidre hadde ikke jeg utviklet en mannlig identitet i en verden uten menn, identiteten er skapt, men jeg er ekte.
Gir det mening?
Jo, forsåvidt enig. Kjønn er en kategori som er skapt av mennesker, og menn og kvinner eksisterer uavhengig av at de kategoriserers som menn og kvinner. Man kan si at genene våre er med og bestemmer hva slag menneske man blir, ikke bare hva slags jente eller gutt man blir. Sammen med sosialiseringen, seff ^^
Akkurat. Og det å ikke kategorisere mennesker utifra kjønn, gir dem større frihet til å utfolde seg.
Som samfunn burde vi har fokus på hvile typer adferd vi ønsker hos mennesker. Og de individene som viser annlegg for noen typer positiv sosial adferd burde få disse forsterket. Slik verden er idag får mennesker med penis og velutvikle omsorgsfølelse eller estetisk sans «beskjed» om å endre dette. Mens mennesker med innovertiss som er gode leder, sterke og flinke til å bevege kroppen sin få «beskjed» om at de heller burd sitte stille og drive med finmotoriske øvelser og omsorg.
Jeg følte egentlig aldri at oppfordringene om å gjøre jentegreier gjaldt meg. Men kanskje andre føler seg fanga av det. Det er jo på en måte akseptert at jenter gjør guttegreier nå, men da er man «guttejente». Derimot er det mye mindre akseptert at gutter gjør jentegreier, men det har jo skjedd ting her også. Nå skal pappaer være omsorgsfulle og myke. Men gutter får ikke leke med dukker, da blir de homofile ^^
Jaog det sier temmelig mye. Både at man tror at folk kan bli homo av å gjøre feminine greier og at det å være homo liksom skal være noe negativt. tull
Tilbaketråkk: Mana izpratne par dzimumu – skapis.eu