Jeg har de siste dagene møtt mye motstand på mitt krav om å kunne bytte jurdisk kjønn uten å sterilisere meg. I løpet av knappe 24 timer møtte jeg fire forskjellige mennesker som fortalte meg at de personlig mente at jeg burde steriliseres. Fire mennesker hvis liv jeg aldri ville lagt meg opp i, fire mennesker som syntes at det var helt greit å komme bort til meg, uoppfordret på gaten for å fortelle meg at jeg ikke er no verdt, og at jeg burde steriliseres for å bli en mann. Det hjelper på deres forestilling om meg som mann. Hva betyr det? Hva er det disse menneskene sier?
Jeg synes det er sykt at folk skal ha personlige meninger om mine reproduksjonsorganer. De påberoper seg retten til å mene dette, om min kropp, og de mener det helt uten å vite hvem jeg er, hva kjønnsbekreftende behandling er og betyr, de aner ikke noe om hvordan man utredes og diagnostiseres for å motta behandling.
De bare klarer ikke å tenke utenfor sine små kategorisek bokser. Og når jeg lever utenfor disse boksene, så er jeg ikke noe verdt. Jeg er så lite verdt at andre mennesker skal få bestemme over min kropp, jeg er så lite verdt at jeg ikke burde få barn, jeg er så lite verdt at jeg får lyst til å gråte.
Man steriliserte jøder og sigøynere, og hele verden har skammet seg i ettertid. Skammet seg fordi man ikke kan si at noen kropper, noen sine geer, noen sin måte å leve livet sitt på er så mye mindre verdt enn de andre måtene at man kan legitimere at de skal steriliseres. Vi kastrerer ikke engang pedofile i dette landet. Så det jeg gjør, den jeg er, livet mitt er mindre verdt, mer moralsk forkasterlig, sykere og mer perverst enn pedofili.
(Jeg synes ikke at pedofile skal steriliseres mot sin vilje, men jeg synes de skal få tilbudet)
Ingen kan se min eggstokker. Jeg føler meg ikke mindre som mann fordi de er der. De hormonene mine eggstokker produserer er fullstendig overkjørt av det testosteronet jeg sprøyter inn i kroppen min. Jeg kan ikke være gravid med det testosteronnivået jeg har i kroppen nå. Jeg har en diagnose som bekrefter at min kjønnsidentitet er reell og ikke et produkt av en eller annen psykose. Jeg mottar behandling, den behanlidngen har som mål å gi meg frihet til å være den jeg er. Det er en behandling som skal gjøre min kropp mer maskulin slik at verden kan se den jeg er. Grunnen til at kroppen min modifiseres er fordi jeg ikke ville følt meg som en dame samme hvor mange timer jeg gikk i terapi. Jeg ville ikke blitt lykkelig av det, jeg er ikke en kvinne og jeg ønsker heller ikke å være en, føle meg som en eller se ut som en. Eggstokker har faktisk ikke noe med saken å gjøre. Om eggstokker gjorde meg til en kvinne hadde jeg ikke følt meg som en mann.
Bestmedbart 
Jeg støtter helt dit ønske om å bestemme over egen kropp, så dette er ikke noe forsøk på å argumentere mot deg, men det handler vel mer om at jeg ikke helt forstår ditt perspektiv. Derfor spør jeg, for kanskje å kunne bli klokere av ditt eventuelle svar.
Hvis du føler deg som mann, og ikke som kvinne, og hvis eggstokkene ikke egentlig har noen betydning for deg da testosteronet du tar overstyrer østrogenet eggstokkene produserer, hvorfor vil du da ha eggstokkene? Hva trenger du eggstokkene til? hvilken symbolverdi har det for deg at de er der forsatt? (jeg for min del tenker at de symboliserer at du er kvinne….) Du lever jo fint uten eggstokkene, og kanskje du vil leve bedre uten dem siden du går på testosteron?
Eggstokkene mine er overkjørt at testosteron, så fysisk påvirker de meg ikke. Jeg følermeg som en mann og for meg personlig vil ikke den følelsen forsterkes av å fjerne dem. Om andre mennesker har lettere for å se meg som mann om jeg fjerne dem, synes jeg det blir å undergrave mine egne meninger om mitt kjønn. Jeg føler at jeg ikke blir trodd om andre skal sette sterilisering som et kriterie for å annse meg som mann, jeg er mann.
Vidre synes ikke eggstokkene. Men du har rett, jeg kunne levd helt fint uten. Men jeg ønsker å kunne bytte juridisk kjønn når det føles hensiksmessig for meg. Jeg har mørk stemme, flat brystkasse og dun i hele trynet, på tross av dette mannlige utseende får jeg ikke bytte juridisk kjønn for om tidligs 3 år fordi jeg står i en uendelig lang operasjonskø.
Jeg synes det er helt greit at jeg prioriteres ned av sykehusene. Jeg har ikke kreft eller en annen lidelse som kan ta livet av meg, sånn rent kroppslig. Men det hadde vært helt uporblematisk å la meg bytte jurdisk kjønn uavhening av disse eggstokkene.
Nå ender jeg opp med å måtte krangle med banken min for å ta ut penger, fordi jeg ikke høres eller ser ut som den «jenta» de forventer at jeg skal være utifra mine identitetspapirer. Det er ydmykende og unødvendig.
Jeg kommer sikkert til å fjerne eggstokkene en gang, men det vil jeg gjøre fordi jeg selv ønsker det. på et tidspunkt som passer meg (man blir sykemeldt temmelig lenge og må ha laang pause fra trening osv).
Jeg antar at du er en mann, (og så skal jeg også anta at du er heterofil, noe jeg ikke vet noe som helst om, beklager hvis det er fornærmende) Se for deg følgende: Du finner din drømmekvinne, dere er veldig forelsket og ønsker å lage barn sammen, så viser det seg at hun er infertil, og at dere ikke kan få barn. Selvfølgelig kan dere adoptere, men hva om noen sa at du kunne gå gravis for henne. 9 ydmykende måneder av ditt liv kanskje. Men det vil gi dere mulighten til å lage et eget biologisk barn. Et barn dere får være sammen med fra unnfangelse til fødsel.
Hadde du gjort det? For det hadde jeg, selvom det ikke er en spesielt manndig ting å gjøre. Om man hadde muligheten til det som mann.
(jeg har potesniselt denne muligheten, og jeg har litt vanskelig for å skulle si den fra meg, for alternativet mitt er ikke testikler og sædproduksjon, det er ingenting)
Dette med at du er mann fordi du føler deg som mann, uavhengig av hva du måtte ha av indre organer eller andre ting, det følger jeg deg 100 % i. Helt enig der. Det perspektivet ser jeg. Det er for meg et argument jeg kan forstå i forhold til å kjempe for rettighetene til å endre juridisk kjønn uavhengig av fjerning av eggstokker og livmor. Det samme gjelder de sannsynligvis lange ventetider på operasjon her i landet, slik at du må vente lenge på nytt personnummer og endret juridisk kjønn fordi du må vente på operasjon. Det er et viktig perspektiv. Det har jo en del upraktiske og ubehagelige konsekvenser å leve for lenge med «feil» type personnumer.
Jeg ble faktisk klokere av svaret ditt, og ser noen nyanser jeg ikke så før. Takk for det.
For å kommenterer noe som egentlig er urelevant i denne sammenhengen, så trenger ikke akkurat det med banken og det å reise utenlands være noe problem. Jeg er selv i samme situasjon som deg, jeg har kvinnelig personnummer og jeg har gått en god stund på testosteron. Jeg reiser utenlands et par ganger i året, og jeg har ikke hatt problemer med det så langt. Banken har jeg heller ikke hatt problemer med. Jeg har også konto i utlandet og jeg nedbetaler studielån i utlandet. Ingen av disse sammenhengene har gitt meg noen som helst problemer.
Jeg vet at transseksuelle og transkjønnede kan ha det på veldig ulik måte med situasjonen sin. Jeg for min del kunne aldri gå gravid, det ville for meg innebære i alt for stor grad å leve ut, og kjenne på, det at jeg er biologisk kvinne. At jeg ble født som biologisk kvinne har alltid vært en stor smerte i mitt liv, og noe jeg alltid har hatt behov for å kjenne minst mulig på. At jeg ikke klarer å leve som kvinne er grunnen til at jeg gjennomgår den prosessen jeg gjør nå, med å bli mann. Men skulle du ønske å gå gravid, og faktisk klare det og leve fint med det, så må du selvfølgelig kunne få lov til det. Jeg er absolutt enig med deg i det.
:)
Jeg hadde sannsynligivs adoptert om jeg ikke kunnet fått barn. Jeg tror nok en graviditet ville vært smertefult og slitsomt psykisk for meg, men jeg kunne gjort det. for the love of my life.
Jeg har jo et «bevis» på at mitt utseende ikke stemmer med mitt personnummer, så det er ikke et stort problem, men det hadde vært enklere om jeg hadde sluppet hele greia, i allefall før om 3 år. Jeg synes det er problematisk å måtte forklare det på alle jobbintervjuer osv. Jeg er jo relativt åpen, men jeg vil være åpen på mine premisser, ikke fordi jeg «må» for å i det hele tatt bli omtalt med mannlig pronomen.
Takk for fine kommentarer og lykke til vidre :)
Jeg synes de to siste innleggene her burde stått i en stor riksdekkende avis. Du har selvfølgelig helt rett i at det er sykt-, det er fullstendig forkvaklet at folk skal mene noe om dine organer. Forøvrig synes jeg det er ganske fortvilet at systemet ikke er mer modernisert i dag, men det er fantastisk at du kjører revolusjon. Go you!
Takk :)
Kjempebra at det er noen som tørr å stå fram for den de er, og kjempe for det de syns er rett. Selv om du får motgang står du på ditt, og det kan ingen ta ifra deg. Selv om jeg ikke er i samme situasjon som deg, skjønner jeg hvor frustrerende det kan være. Og i et land som Norge, burde ingen «tvangssteriliseres».