Monthly Archives: mai 2012

Selvtilitt er vel og bra

Men de fleste har for mye (meg selv inkludert)

Start med å lese «sitt ned og hold kjeft» av Knut Nærum. Da vil du forstå at de fleste lider av for god selvtilitt og at denne selvtilitten burde bygges ned.

Vi lærer barna mye rart, vi lærer dem at de er unike og fine og at de burde mene ting. Vi lærer dem faktisk at de er i en posisjon til å mene ting. De fleste lærere bruker et språk som tar utgangspunkt i at alle i klasserommet tilhører den samme majoriteten. «VI må ikke være slemmemed DEM, delvom det DE gjør kan virke merkelig på OSS»

Så glemte barna det om å være snille og bet seg merke i at de kan dømme andre. Folk tror at de faktisk kan utale seg om hvordan andre mennesker lever livene sine. Det er du svært sjeldent i en posisjon til å gjøre uten å fremstå som en overlegen klyse. Men siden folk ikke tenker seg om, siden minoriteten så til de grader har lært at de er nettopp det, en minoritet, en gruppe som flertalle for lov å mene ting om så er det ingen som reagerer.

«jeg synes ikke homofili er no galt, de er like my verdt som oss»

Hva faen sier jeg?! Jasså ja, så du tolererer homofile, så jævla kult av deg. Jeg vil på vegene at alle homfile si tusen takk for at du ikke har noe imot homofili. Herregud det er jo alt homfile ber om! Tolerer oss! Tolerer oss!

Faen heller. Jeg er dritt lei mennesker som tilhører en større gruppe enn meg og som dermed tror at de er i en posisjon til å utale seg om mitt liv. Det spiller ingen rolle om du er pro eller con meg. Du driter deg ut! Jeg har ikke bedt om din akspekt, jeg har ikke bedt om at du skal tolerer meg. Jeg gidder ikke å bli tolerert så lenge jeg ikke står i en posisjon til å tolerere tilbake. Og det får jeg ikke lov til, men jeg prøver.

Jeg synes det er helt greit at mennesker født med vagina kaller seg kvinner, jeg synes også at det er ok om de velger å pule menn født med penis. Jeg synes det er flott om de baker cupckaes og har en blogg. Jeg synes faktisk at de blir minst like flinke til å bake som OSS andre.

Jeg synes heterofile skal ha samme rett til adopsjon som homofile, de er jo tross alt mennesker og de kan sikkert ta seg av barn like fint som OSS andre.

 

Dette er et bedrittent samfunn så lenge majoriteten kan akseptere minoriteten, mens minoriteten ikke kan akseptere tilbake. Minoritetene er bare til for å bli akseptert. Det å bli akseptert og tolerert er nedvedigene. Slutt!

kjønn er overordnet legning.

En del folk lurer på hvilket kjønn og hvilken legning de jeg har sex med har.

Jeg er en mann og jeg liker ALLE kjønn.

Det betyr at menn jeg puler ikke er heterofile, at kvinner som puler meg ikke er lebiske og at alle andre er et eller annet som de selv kan få definere.

Det er sikkert et legitimt spørsmål, det er sikkert noe folk faktisk lurer på og det er sikkert ikke ment å fornærme meg. Men om du faktisk annerkjenner meg som en mann, så betyr det faktisk at jeg er en, helt uavhening av hvem jeg har sex med.

Om en mann født med penis har sex med en annen mann som også har penis, så gjør ikke det den andre mannen til en dame, det gjør den første mannen ikke-heterofil (dette gjelder vel også mann nr to)

Så om jeg har sex med en kvinne (som har sakt at hun er lesbiks) så gjør ikke det meg til en dame, det gjør den kvinnen til en ikke-lesbe. Enkelt, ikke sant?

Både kjønn og legning formes av hva du gjør, og det formes av hva du velger å kalle deg. Du kan godt være heterofil å knulle folk som har samme kjønn som deg selv, du kan også godt være homofil uten å ha hatt sex med noen av det samme kjønn. Men om det er noe som forandrer seg ved at du puler mennesker av forskjellig kjønn så er det legningen din, ikke kjønnet ditt.

Ellers står du fritt til å ha det kjønnet og den legningen du vil. Selvom de fleste ønsker å understøtte sitt kjønn med adferd og utseende og en del som har en legning understøter også denne gjennom en praksis som anses for å være samsvarende med denne legningen.

 

 

Min forståelse av kjønn

Kjønn er alt og ingenting. Ubetydelig og det viktigste i mitt liv.

Jeg er biolog. Jeg er transkjønnet. Jeg mener at kjønn er sosialt konstruert.

Jeg mener at verden er ekte (på en måte). Ting eksisterer. Jeg har en kropp. Den er forskjellig fra alle andre kropper. Men hvordan den ser ut, hvordan atomene og molekylene i min kropp er satt sammen kan umulig bestemme noe så komplekst som mine tanker rundt min egen eksistens, men den påvirker det helt klart. Det er selvfølgelig min hjerne som muliggjør disse tankene. Men pråket, tanken og forståelsen av verden har blit skapt av et samspill mellom meg og verden. Min forståelse av ordet kjønn er sosialt konstruer, fordi språket jeg bruker er en sosial kontrkuskjon. Dermed blir alt jeg tenker begrenset av det samme språket.

Mann er et ord. Det betyr forskjellige ting for alle. For ca halvparten av alle som snakker norsk er ordet mann noe de er eller identifiserer seg med. (Siden ordet mann ikke er det samme på alle språk så vil også betydningen forandres. Språk er kulture og kultur er forksjellig og den redefineres hele tiden og vi skaper den på nytt hele tiden.) Siden også «jeg», «er» og «en» er ord, og dermed utsatt for den samme udefinerbae tilværelsen vil setningen «jeg er en mann» betyr ca 1000 forskjellige ting. Og uansett hvor mange mennesker du får til å forklare den setningen så vil alle forklaringene også være bygd opp av språk i samspill med det mennesket som benyter språket.

Vi kommer altså ikke til å bli enige om en definisjon av mann. Vi kan jo prøve:

En mann er en person som har penis. (helt urimelig å anta en et mann slutter å være mann om man kutter av pikkens hans, det vil også være å undervurdere gener og følelser)

En mann er en person som har XY kjønnskromosomer.(Det funker dårlig fordi en person kan ha penis, men ikke XY kromosomer. En person kan faktisk ha fitte, føle seg som en dame og ha XY kromosomer.)

En mann er en person som er føler seg hjemme når han sier setningen «jeg er en mann» (jeg kjenner jeg heller mot denne) (denne setningen vil bety forskjellige ting etter som hvem som sier den, når de sier den.)

Alikevel mener jeg at det er flere sider av kjønn enn bare dine egne følelser. For meg er mitt kjønn tredelt, et tredelt samspill.

Ja det finnes forskjellige biologiske kjønn, og jeg vet utmerket godt hvorfor de finnes og hvilken rolle de har i forhold til hverandre. Dette kan du godt kalle naturlig, men siden også de biologiske grensen mellom kjønn er difuse gir ikke biologien et fasist-svar på hva kjønn er. Det å si at ting som er naturgitte har rang forran andre ting blir latterlig. Det er ikke naturlig for mennesker å fly, det er alikevel helt uproblematisk å gjøre det.

Naturvitenskapen tror ofte at den kan trumfe andre vitenskaper. Det kan den ikke. Selvom gener helt klart eksisterer så er de ikke viktigere i mitt liv enn kjønnroller, kjønnroller eksisteres også, bare på en annen måte.

For meg består kjønn av tanker-identitet, kropp-utrykk og rolle-handlinger.

Alle mennesker har en kjønnsidentitet, en forståelse av egent kjønn. Denne forståelsen får vi bekreftet av andre ved at vi passer inn i den fysiske definisjonen av et spesifikt kjønn. (her kan du sikkert fort tenke at penis=mann, men jeg vedder på at du har sett mange menn idag, som du er helt sikker på at var menn, men du så ikke pikken deres). Og så handler det om hvilke hanlinger vi utfører.

Hvilket kjønn andre mennesker tror vi har vil påvirke deres reaksjoner på vår adferd. Derofr vil barn med penis møte andre forventinger enn barn med vagina når de vokser opp. Dette igjen former dine tanker rundt egen kropp og kjønn.

Ingen av disse elementene bestemmer over de andre. Du kan ha penis å føle de som en kvinne, du kan være mann, men se ut som det samfunnet anser for å være en dame. Du kan føle deg som en mann, se ut som en mann, men ha en personlighet og et handlingsmønster som anses for å være kvinnelig. Du kan være hva faen du vil.

Jeg har en mannlig identitet, og et maskulint handlingsmønster (kunne skrevet 5 sider om hva maskulinitet egentlig er). Men jeg har et utseende som gjør at verden forventer at jeg skal føle meg som en dame og oppføre meg som en dame. Det er en uholdbar situasjon å befinne seg i. Så jeg forandrer det. Jeg forandrer mitt kjønnslige spillerom.

 

 

Kjønnsbekreftende behandling

Jeg har de siste dagene møtt mye motstand på mitt krav om å kunne bytte jurdisk kjønn uten å sterilisere meg. I løpet av knappe 24 timer møtte jeg fire forskjellige mennesker som fortalte meg at de personlig mente at jeg burde steriliseres. Fire mennesker hvis liv jeg aldri ville lagt meg opp i, fire mennesker som syntes at det var helt greit å komme bort til meg, uoppfordret på gaten for å fortelle meg at jeg ikke er no verdt, og at jeg burde steriliseres for å bli en mann. Det hjelper på deres forestilling om meg som mann. Hva betyr det? Hva er det disse menneskene sier?

Jeg synes det er sykt at folk skal ha personlige meninger om mine reproduksjonsorganer. De påberoper seg retten til å mene dette, om min kropp, og de mener det helt uten å vite hvem jeg er, hva kjønnsbekreftende behandling er og betyr, de aner ikke noe om hvordan man utredes og diagnostiseres for å motta behandling.

De bare klarer ikke å tenke utenfor sine små kategorisek bokser. Og når jeg lever utenfor disse boksene, så er jeg ikke noe verdt. Jeg er så lite verdt at andre mennesker skal få bestemme over min kropp, jeg er så lite verdt at jeg ikke burde få barn, jeg er så lite verdt at jeg får lyst til å gråte.

Man steriliserte jøder og sigøynere, og hele verden har skammet seg i ettertid. Skammet seg fordi man ikke kan si at noen kropper, noen sine geer, noen sin måte å leve livet sitt på er så mye mindre verdt enn de andre måtene at man kan legitimere at de skal steriliseres. Vi kastrerer ikke engang pedofile i dette landet. Så det jeg gjør, den jeg er, livet mitt er mindre verdt, mer moralsk forkasterlig, sykere og mer perverst enn pedofili.

(Jeg synes ikke at pedofile skal steriliseres mot sin vilje, men jeg synes de skal få tilbudet)

Ingen kan se min eggstokker. Jeg føler meg ikke mindre som mann fordi de er der. De hormonene mine eggstokker produserer er fullstendig overkjørt av det testosteronet jeg sprøyter inn i kroppen min. Jeg kan ikke være gravid med det testosteronnivået jeg har i kroppen nå. Jeg har en diagnose som bekrefter at min kjønnsidentitet er reell og ikke et produkt av en eller annen psykose. Jeg mottar behandling, den behanlidngen har som mål å gi meg frihet til å være den jeg er. Det er en behandling som skal gjøre min kropp mer maskulin slik at verden kan se den jeg er. Grunnen til at kroppen min modifiseres er fordi jeg ikke ville følt meg som en dame samme hvor mange timer jeg gikk i terapi. Jeg ville ikke blitt lykkelig av det, jeg er ikke en kvinne og jeg ønsker heller ikke å være en, føle meg som en eller se ut som en. Eggstokker har faktisk ikke noe med saken å gjøre. Om eggstokker gjorde meg til en kvinne hadde jeg ikke følt meg som en mann.

 

 

 

Stopp, det er min kropp!!!

I mitt siste innlegg skrev jeg at jeg skulle vinne min kropp tilbake. For den er bare min og jeg bestemmer over den selv.

Dette stemmer ikke, det er nemlig staten som bestemmer over min kropp.

Jeg har en diagnose, F64.0, som fastslår at jeg har er anatomisk kjønn som ikke stemmer overens med mitt mentale kjønn. Jeg har vært igjennom en grundig utredning og et helt team med psykologer er enige: Jeg er en mann.

På tross av dette MÅ jeg fjerne livmor og eggstokker for å få lov til å ha mann som jurdisk kjønn. Dette er ikke bare et grovt overgrep mot folk sine kropper. Det er også brudd på menneskerettighetenene.

Hvis du vil hjelpe oss i kampen mot tvanssteriliseringen kan du skrive under på denne kampanjen.

Jeg vil velge mitt juridiske kjønn selv! Jeg vil slippe å bli ydmyket og nedverdiget i passkontroller, hos legen, på sykehus, i banken min, på treningssenter, i jobbintervjuer, på skolesøknader osv.

Det er mitt liv, min kropp og mitt kjønn!

Skriv under her!