Her om dagen fikk jeg min første «er du trans?! det hadde jeg aldri trodd!» kommentar.
Jeg er ambivalanet. Det var jo på alle mulige måter men som et komplement, og det føltes bra. Jeg liker å passere som mann, jeg liker at folk ser hvem jeg er. Men jeg er også trans.
Jeg faller på at mann er en vitkigere del av min identitet enn trans. Trans er noe jeg er interesser i, noe jeg ønsker å jobbe med. Trans er en hobby. Trans er også noe som følger meg, en del av meg og noe som forteller noe om hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Mann vinner, sånn for min del.
Så utopien; en verden der ikke alle antar at alle som ser ut som menn ble født med penis. En verden der folk som ser ut som kvinner ikke nødvendigvis er kvinner. En verden der en kvinner er en kvinne selvom hun har pikk. En verden der vi kan være så synlige eller usynlige vi selv vil. En kjønnsblind verden.
Bestmedbart 