Følgende står i Ottar sitt program:
«Vi er imot sado-masochisme og all kobling mellom seksualitet og vold.»
Jeg er også imot all kobling mellom seksulitet og vold. Det håper jeg alle andre er også. På dette grunnlaget er jeg imot porno, men jeg tror og håper at det er mulig å lage porno som ikke undertykker, utnytter og utbytter sine arbeidere.
Jeg undersøker hva verden (internett) definerer som vold
Jeg har min egen formening om hva vold er, men jeg vil gjerne ha bedre kilder enn meg selv.
På http://www.nkvts.no kunnslapsenter – om vold og traumatisk stress, finner jeg følgende definisjon:
Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.
IWHOs voldstypologi omfatter også seksuelle og psykologiske overgrep, og mangel på handling; omsorgssvikt.
I norsk sammenheng er ikke vold et fast avgrenset juridisk begrep. I Straffeloven opereres det primært med termene legemsfornærmelse og legemskrenkelse.
Hva som er vold, oppfattes i dag i større grad ut i fra handlingens virkning på offeret. Å vurdere overgriperens handling isolert, er ikke nødvendigvis nok for å stadfeste om noe er å regne som vold eller ikke.
Krisesenteret definerer det slik:
Enhver bruk av fysisk- og eller psykisk makt som hindrer andre å handle, tenke eller føle som de vil, eller få andre til å gjøre noe mot sin vilje.
Psykologen Per Isdal definerer det som følger:
Vold er enhver handling rettet mor en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil.
Jeg forstår derfor vold som maktutdøvelse som begrenser en annen person mot denne personens vilje. Det er altså ufrivlligheten og skaden volden medfører som står sentral.
Jeg anser dermed ikke smerte, restiksjoner av bevegelsesfrihet osv som vold hvis det er ønsket av den som utsettes for handlingen.
I sammenheng med sex vil dette si at det ikke er vold å klipe noen i brytvorene, gi dem sugemerker, daske dem på rumpa, bite dem i halsen, holde dem fast, ta bind for øyene deres osv hvis dette er ønskelig fra motakeren og giveren sin side. De overnevne aktiviteter er aktiviteter jeg tror inngår i mange mennesker sitt sexliv. De færreste anser biting i leppa som en sadistisk handling og det er ikke er problem om det er sadistisk.
Dette gjelder også for handlinger som medfører mer smerte, mer berøvelse av frihet og større grad av ydmykelse.
BDSM står for
Bondage og disiplin (BD)
Dominans og underkastelse(submission) (DS)
Sadisme og masochisme (SM)
I BDSM-kulturen er det lagt stor vekt på at sexen/aktiviteten/leken skal være Sikker, sunn og samtykkende.
Samtykke: Å si seg enig i, gå med på. Frivllig bli med på noe.
Min konklusjon: Om du frivllig og med glede lar deg bli slått uten å ta skade av det hverken fysisk eller psykisk så er det ikke vold. Og det er heller ikke undertykkende.
Dette er ikke Ottar enig i. Om de hadde kunnet litt mer om temat så kunne jeg kanskje fått med på å følge noen av argumente deres. Men siden de gjevnt over har ekstremt lav kunnskap om BDSM feiler de stort i å kritisere miljøet og praksisen.
Det hjelper ingen som blir undertykket på ordentlig at Ottar fordømmer noen tenningsmønser og påfører sunne oppegående mennesker skam og skyldfølelse.
Ottar mangler som vanlig perspektiver som inkluderer flere kjønn enn det kvinnelige (pluss at de ikke klarer å definere kvinne, og om de gjør det er transpersoner tatt greit ut av definisjonen, som om vi ikke finnes!)
Det de kunne problemtisert er det faktum at alle mennesker sexliv og tenningmønster er et delvis reslutat av det samfunnet de lever i. Sex kan poteniselt reprodusere uheldige maktrukturer i samfunnet. Sex kan brukes som en undertykkende mekanisme. Men dette gjelder all sex, ikke bare BDSM-sex og lek.
Det er et problem at vi lever i et samfunn som i stor grad er seksuelisert, vi ser porno og objetiviserte mennesker overalt. Dette gjelder alle kjønn (menn kvinner transpersoner osv)
I samfunnet presenteres vi for et feilaktig bilde av sex, tenning og kjærlighet.
Dette er noe vi som samfunn må ta opp, seksualundervisningen vi gir til unge må bli bedre. Det må settes fokus på grenser, kjærlighet, sunnhet, sikkerhet og trygghet.
De menneskene jeg kjenner som driver med BDSM har et aktivt og analytisk forhold til kjønn, kjønnroller og maktstrukturer. I BDSM relasjoner er det som oftest opplagt at rollene skal diskuteres og det skal kommes frem til en enighet om hva som er greit og hva som er ugreit. Alle parter kan når som helst avslutte leksen ved hjelp av kodeord eller andre signaler som partene har blitt enige om.
Dette er mer enn hva man kan si om annen sex. Jeg har hørt mange historier om mennesker som har hatt sex med mennesker som har forventet «uvanlige» ting uten å ha fått samtykke først.
Det er et problem at pornoindustrien fremstiller det som normalt at kvinner skal stønne høylytt og få orgasme av penetrering uten kjønnsvesker eller glidemiddel tilgjengelig. Pornoen gir ofte et bilde av mannen som den aktive parten, den som penetrerer og erobrer kvinnen, den som alltid har lyst. Det er også mye porno som fokuserer ektremt mye på penis og sæd. Det er ikke alle som liker å få sæd i ansiktet, på tross av at dette fremstilles som dagligdags i mye porno.
Bestmedbart 
Hei!
Jeg er medlem i Ottar, det kan jeg vel bare si til å begynne med slik at det er klart.
Hovedgrunnen til at Ottar er kritiske til BDSM er i korte trekk erotifiseringen av kontrastfulle maktforhold, underkastelse og overgrep
Så langt så greit, ikke særlig komplisert. For vi kan jo diskutere i all evighet hvordan omstendighetene rundt gjør at denne erotifiseringen kanskje bare er ufarlig lek, men vi trenger vel ikke diskutere om den er der.
Men så blir det personlig, for jeg kjenner flere som driver med BDSM og har også vært personlig nysgjerrig på fenomenet. Derfor har jeg lest mye, ikke like mye litteratur som på nettet nødvendigvis, men det jeg har lest mest av er diskusjoner BDSMere har med hverandre på ulike fora.
Hovedproblemet mitt personlig er den misforståtte ideen om at BDSM miljøene er tryggere enn andre miljøer hva sex angår, at alle er reflekterte og alle «rødt» blir respektert.
Identiteten som et miljø der alle grenser respekteres er viktigere enn å lytte til historiene til folk som ikke opplevde det på den måten.
Folk er mer villige til å fordømme en Sub som ikke sa «rødt» raskt nok, enn til å problematisere at en Dom noen ganger burde stoppe selv om «rødt» ikke kommer. Folk er mer villige til å fryse ut en nybegynner som «dumma seg ut» enn å ta opp med en kjenning i miljøet at oppførselen dems kanskje går ut over andres grenser på en dårlig måte.
Alle har hørt historier om at avtaler ble tøyd eller brutt, men få er villige til å diskutere om det er et internt problem, de gjentar stadig at folk må bli bedre til å sette klarere grenser for hva som ikke er greit og at overgrep handler om enkelttilfeller og ikke kan sees i et system.
Personlig ville jeg hatt mye mindre problemer med BDSM om det ikke hadde vært for all dobbeltmoralen og selvrettferdigheten.
BDSM eksisterer ikke i en boble utenfor resten av samfunnet der patriarkatet plutselig ikke gjelder og der samfunnets øvrige fordommer og hakkeordener opphører å eksistere. Det er litt som å høre på lesber som sier at de ikke kan få herpes…
Og for å understreke til slutt. Jeg driter personlig i hva folk gjør på soverommet, stua eller gangen så lenge alle føler seg ivaretatt og trygge. Men det er mye som blir ekstra problematisk innen for BDSM og det er uansvarlig å ikke ta disse problemstillingene på alvor.
Anbefaler denne siden om du vil lese om BDSMere som diskuterer noe av denne problematikken: http://www.consentculture.com/
Denne argumetasjonsrekken gir mening og er velreflektert. Du burde vært utsendt fra Ottar på denne debatten. Jeg savnet nemlig grunnleggende kunnskap på feltet og evnen til å se at alle andre arenaer kan og har de samme problemene som BDSM.
Og BDSM sex stiller til en hvis grad i en særklasse fordi mye av praksisen er farlig uansett hvilke forhåndsregler man tar og det er opplagt problematisk å leke med maktstrukturer. Men det kan også vær en fin mulighet til å reflektere over å kjenne på maktstrukturer. Og til å utfordre og leke med disse.
Dessverre er jeg i London for tiden, og har derfor ikke muligheten til å stille opp til debatt i Oslo. Så du må antageligvis ta til takke med noen som er litt mindre villig til utforskende dialog enn det jeg er ;) Men det blir nok gøy uansett.
Og for så vidt, vi i kvinnegruppa Ottar savner nok ofte mot-debattanter som tar analyser om maktstrukturer alvorlig og som evner å se at sex fremdeles handler om sårbarhet selv om samfunnet overlesses av porno ;)
Maktforholdet kan være en delvis forklaring, men grunngivningen som er i programmet deres, nevner ikke dette. «Vi er imot sado-masochisme og all kobling mellom seksualitet og vold.» står det. Bdsm skiller seg klart fra vold på en rekke måter. For mer om det, les: http://www.revisef65.org/voldNY.html
Det virker som dere ikke ser nyansene i maktforholdet. Måten dere bruker «maktforhold» på ville tilsagt at mange rollespill/laiv/»leke politi & røver» ville vært problematisk for en har en hyggelig lek rundt maktforhold. En vil alltid ha mulighet å stoppe sex-leken med kodeord, selv om begge parter har ansvar om å ikke gå over grensene. I motsetning til de fleste maktforholdene er bdsm noe en kan trå ut av, switche (bytte på rollene som 1-2/3 gjør) og leke med på en mye mer flytende måte enn andre maktforhold en kjenner til.
Et av problemet med bdsm er at en ofte bare får innsikt i det fysiske som skjer, ikke erfaringene partene har av hverandre på forhånd, av planleggingen, aftercaren(kosen etterpå) og ikke minst den nonverbale kommunikasjonen og følelsene som er nytelsesfulle for alle parter.
Overgrep skjer i alle miljøer og alle former for seksualitet kan «perverteres» gjennom mangelen på samtykke eller fokus på sikkerhet. Det er ingenting som tyder på at bdsmere utøver mer vold, har mer psykiske problemer/traumer eller skiller seg fra andre mennesker utenom sin seksuelle identitet/orientering. Noe som igjen tyder på at det ikke er noe utpreget misbruk/vold innen miljøet. Fordi noen gjør kriminlle og skadelige handlinger, betyr det ikke at man skal generalisere det til en hel gruppe i samfunnet. Ingen ønsker overgrep, vold og mishandling, noe miljøet selv prøver å slå ned på så godt det kan. Vi er også et lite miljø på godt og vondt så «jungeltrommene» går raskt fra gruppe til gruppe. Jeg hørt om to tilfeller hvor rødt ikke ble respektert og selv om handlingene som skjedde etter rødt ble sagt var veldig uskyldige, så ble det virkelig ramaskrik og fikk store konsekvenser for de som brøt tillitten. Det er vanskelig å si om bdsm miljøet er tryggere enn andre, men det skjer ekstremt få skader og fokuset på grensesetting, det å ha et «rødt» er med på å sette kontinuerlig fokus på grenser. Om det er tryggere eller lik andre miljøer er det vanskelig å finne noen tall på. En legger seg ofte helt inn til grensene og tøyer litt, men gjør så godt en kan for å ikke gå over.
Hvordan er bdsm miljøet dobbeltmoralsk og selvrettferdig? Jeg sier ikke at vi ikke er det, men det hadde vært hyggelig om du forklarte nærmere. Du på må huske at det er en på mange måter sårbar gruppe. Mange føler et sosialt stigma og møter folk som mener de driver med noe perverst, sykt, unaturlig og voldelig. Mange har antagelig derfor en trang til å legitimere/akseptere sin egen seksualitet og komme kritikk i forkjøpet. Hadde vi hatt et mer åpent og aksepterende samfunn hadde det vært enklere å få fokus med de dobbeltmoralske og selvrettferdige sidene som er i miljøet.
Patriarkatet, selv om jeg mener ordet er upresist, er vel i alle deler av samfunnet, men jeg vil ikke påstå at den spesiellt utpreget innen bdsm-miljøet. Menn innen bdsm-miljøet er litt oftere feminister enn andre menn( en pro-feminisme modell) eller like ofte feminister ( en annen pro-feminisme). En ønsker heller ikke partiarkalse samfunn mer enn andre. For å formulere meg litt flåsete vil patriarkatet og makt komme til uttrykk i de fleste former for sex, utenom kanskje 69 og misjonær. Om en først aksepterer at det blir utført oralsex, er det da greit med cowgirl eller doggie, eller at kvinnen tar mannen med strapon i munnen eller anus? Det er makt over alt og det er ukult at dere setter ekstra fokus på bdsm, enn andre seksuelle grupper.
Jeg hører til stadighet at Ottar driter i hva folk gjør på soverommet, men samtidg mener det ikker er en seksuell minoritet( programmet deres) og sammenligner det med vold. Noe som er i beste fall er demonstrativt feil, og i verste fall er med på å gjøre livene til bdsmere verre ved å gjøre det mer skamfult, mer stigmatisert og mer skjult. Bdsm må frem i lyset for å kunne gi den gode informasjonen, tryggheten og samholdet som trengs.
Det er ting som alltid vil innebære en risiko, men ofte ikke mer enn å drive med fjellklatring eller spille fotball. Alt innebærer en risiko. Gjør en sikkerhetsinformasjonene tilgjengelig og folk leser seg opp på den skjer det ekstremt få skader, selv om det gjør kjempedeilig vondt.
Jeg trodde egentlig kommentaren min illustrerte godt hva jeg mente med dobbeltmoral og selvrettferdighet.
Men jeg kan jo legge til -> den stadige terpingen på at det ikke har noe med vold å gjøre.
Jeg kan være med på at mange BDSMere har en intensjon om at det ikke skal handle om vold. Men, om jeg løfter hånden og drar til kjæresten min så hardt jeg kan, så kan vi kanskje synes at det er kjekt begge to, men det hadde jo ikke vært så spennende om det ikke også hadde gjort vondt.
Erotifisering av påføring av smerte er problematisk. Om det ikke hadde vært problematisk så hadde det ikke vært noe behov for å sjekke om alt gikk greit etterpå, sjekke om tonefallet i stemmen til den som sier at han har det bra stemmer med ordene.
Det handler om vold fordi grensen til vold er hårfin hele veien. Går du glipp av øyeblikket han speiset ut og mistet kontakten med det som foregår, så handler det om vold enten du vil det eller ikke.
Og så kan vi vel kanskje diskutere hvorvidt «det gjelder for all sex», og på enkelte måter er jeg helt enig i det.
Men, noe av hovedpoenget med BDSM er graden av sårbarhet folk setter seg i. Og da vil jeg si at det ikke kan direkte sammenlignes med det folk på fint kaller «vanilje». F.eks en person som synker ned i subspace mister i varierende grad muligheten til å ta avgjørelser og vurdere det som foregår. Selv folk som elsker å gå ned i subspace sammenligner det med alt fra mindre epileptiske anfall eller det å være overstadig beruset. Samtidig har jeg til gode å se noen diskutere på alvor hvorvidt det er riktig å fortsette å ha sex med noen som er i subspace selv om de samme personene aldri ville funnet på å ha sex med noen som ikke kunne gjøre rede for seg selv pga alkohol. Her må du gjerne henvise meg til kilder.
Og igjen, hvis folk kjenner hverandre godt og stoler på hverandre så kan man lappe sammen sårbarheten etterpå med kos og omsorg. Det er mulig snakke om de tingene som ble litt feil og få aksept for egen opplevelse selv om intensjonen aldri var å såre.
Men den opplevelsen, av å være så naken og sårbar at man trenger å snakkes ned fra det, den er veldig lik andre opplevelser av å ha blitt påført vold eller traumer. Vi kommer aldri utenom at det føles intenst nettopp fordi grensene ble tøyd utover det som var behagelig, selv om det var innenfor grensene som ble skrevet ned på papiret på forhånd. Vi kommer ikke utenom at grunnen til at folk trenger ekstra omsorg etter subspace blant annet kommer av at kroppen trenger å få bekreftelse på at volds-situasjonen er over, for kroppen reagerer med adrenalin og tilbaketrekklese for å beskytte seg fra det den opplever som vold.
Folk gjør mye rart på soverommet og andre mer eller mindre spennende steder. Som tidligere nevnt legger jeg meg ikke noe videre opp i det, så lenge alle har det greit. Men det er forskjell på å respektere enkeltmenneskers valg og det å svelge en hel ideologi rundt sex.
Folk tror alle de spesielle begrepene, reglene rundt bruk av «rødt», og inngåelse av kontrakter kun er opphøyede sikringer mot overgrep og vold. Men de samme tingene kan også være med på å kamuflere overgrep og det synes jeg miljøene burde ta mer på alvor.
Og jeg vet at mange som driver med BDSM tror de er imune mot kjønnsdiskriminering, både den ene og den andre veien. Men den oppfattningen er den korteste veien til å overse diskriminering når det faktisk skjer.
Jeg tror like lite på pakkeløsning for overgrepsfri sex som jeg tror på organisert religion. Og jeg myser mot begge fenomenene med stor skepsis selv om jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn øyet kan se, og selv om jeg tror enkelmenesker kan finne ut av hverandres grenser sammen.
Hvorfor stilte du ikke opp til debatt på tirsdag i stedet for Ane Stø. Det var tøft av henne å stille, men hun var uforberedt, og det hadde blitt en mye mer interessant debatt om feks du stilte.
Jeg lurer som vanlig veldig på hva du/dere legger i vold, og hvor nyansen er. Er tannlege, kontaktsporter, boksing, rollespill/laiv(med lek rundt makt) vold? Er det i sekundet at det blir gjort for noe erotisk at det blir galt? Å dra til kjæresten din så hardt du kan, kan fort bli vold. Det handler som alle vet/tar for gitt at det er også snakk om sikkerhet, ikke bare samtykke. «Sunn, sikker & samtykke» Å drar til(knyttet neve) er det «ingen», som ville gjort. En skal være særs forsiktig med hodet og klaps på kinnet er vel noe av det eneste som er vanlig. Noe som er supertrivelig. Det er en stor forskjell på å gjøre vondt og skade.
98% som er bdsmere er fornøyde med sin seksualitet, og de som ikke er det lister opp det sosiale stigmaet som det største problemet. Statistikken hadde ikke sett slik ut om leken hadde en negativ effekt på folk. Vi skiller oss ikke ut hverken i overgrep eller oppvekst før vi får preferansen og skiller oss heller ikke ut etter vi har blitt en del av et miljø. Bdsmere kan ikke skilles ut fra befolkningen forøvrig. Vi er like lite psykisk psyke, kriminelle og overgripere som andre.
Subspace, er det dessverre forsket lite på. Problemstillingen med subspace du lister opp er mer teoretisk enn praktisk. Hva med de som spacer ut i det de får orgasme da? Og ikke klarer å trekke tilbake samtykket da? Ligger der og rister når orgasmebølgene slår over seg. Når du skriver at det er et problem, men også kan gjelde for andre former for sex, blir jeg igjen forbauset over at dere skal absolutt sette fokuset på bdsm som helhet, og heller plukker ut vold, porno og prostitusjon, som mange bdsmere også er imot.
Vi kjemper også mot media, de forventede sosiale kjønnene og pornoen. Det er heller ikke alt som er like bra i bdsm-miljøet som alle andre miljø. For å få mest mulig sikkerhet rundt det må en bli mer åpne om det og gjøre sikkerhets informasjon tilgjengelig. På samme måte som «abstinence only» som seksualundervisning i statene har ført til mer STI’s og uønskede graviditeter vil det samme antagelig gjelde når det kommer til bdsm og sikkerhet.
Beskrivelsen din av aftercare er ledende og kan brukes om alle former for sex. En skriver også ikke ned grenser på forhånd , men har som du vet kodeord som gjør slik at man kontinuerlig gir sitt samtykke. Dette fritar man ikke fra å lese, men blir en hjelp. Jeg har ikke hørt om et menneske som ikke har nytt det å havne i sub-space. Beskrivelser som «mental-orgasme», «religiøs opplevelse» er ord jeg bruker på opplevelsen. En av de beste følelsene som jeg noen sinne har hatt. Du lister også opp «det som gikk litt feil» på en måte som får det til å fremstå at det er veldig galt og skjer ofte. Det er mye mer sammenlignbart som når noen sier «du skulle varmet opp litt mer før du brukte tre fingre» eller «du burde fokusert mer på puppene.»
Vi tar overgrep på alvor. Vi hiver ut de som vi finner ut er overgripere fra forum, vi kaster dem ut av foreninger og advarer mot dem hos samarbeidende foreninger. SMil Norge har en egen gruppe som problematiserer samtykke. Vi bruker mye tid å ressurser på at det skal bli drevet med sikrere bdsm. SMil har også nylig blitt feridg med en brosjyre for å være med på å spre sikkerhet rundt bdsm: http://goo.gl/2JZG5
Det er ikke en ideologi, det er en seksuell identitet/orientering som skal respekteres.
Og du bruker enkelttilfeller for å legitimere Ottar sitt ståsted mot en hel seksuell minoritet. Det er som å høre om «alle homofile som er ateistiske, pedofile overgripere» som ble sagt på 60 tallet. Hvorfor sette fokus på en hel minoritet når det er enkeltdeler som er problemet deres, som også er et problem i mange seksuelle sammenhenger. Det er gammeldagse holdninger. NOW ( National Oranization for Women) og Kvinnefronten har blitt nøytrale til bdsm, men holder fortsatt fokus på det som miljøet selv er enig i er problem.
Grunnen til at jeg ikke kunne stille er nok at jeg bor i London for tiden.
Kanskje jeg også ville vært litt uforberedt ;)
Jeg synes det er kjempebra at dere har fokus på å ta overgrep på alvor. Jeg kjenner ikke så godt til BDSM miljøet i Norge, selv om jeg kjenner folk som er eller har vært aktive. Kanskje siden miljøet i Oslo så lite så kan det være lettere å ha oversikt om hva som foregår innad? Jeg kommer uansett altid til å være positiv til spredning av informasjon om hvordan ting kan gjøres på sikre måter.
men videre
Du spør meg hva jeg legger i vold og jeg antar at du lurer på om jeg skiller mellom handlinger utført i full forståelse og samtykke og handlinger utført i forbindelse med sinne, eller med overlegg for å forbryte seg mot en annen persons integritet.
Til det vil jeg svare at jeg ikke tror det er riktig så enkelt å skille voldshandlinger utført innenfor en ramme av BDSM fra lignende handlinger utført uten denne rammen.
Et slag er et slag, et spark er et spark, å spytte på noen er nedverdigende, å kvele noen er aldri helt risikofritt.
Jeg mistenker at den eneste grunnen til at dere er uvillige til å bruke ordet Vold er de juridiske implikasjonene. «Sadist Parten som har en seksuell identitet eller preferanse for å påføre ikke-skadende smerte.» Det er sånn dere beskriver det i brosjyren. Men hva i all verden er «ikke-skadende» smerte? Særlig her lurer jeg på hvor grensen går fra når knife play begynner å være «skadende».
Men igjen vi kunne sikkert diskutert i timesvis hvorvidt samtykke helliger alle «skadefrie» handlinger.
et par punkter:
1) vi kunne sikkert også diskurtert i timesvis hvorvidt BDSM ville eksistert i et likestillt, klasseløst samfunn. For jeg tror jo at behovet for dominans er et resultat av et patriarkalt samfunn.
2) Jeg tror et av skrittene mot full likestilling er at folk tar et oppgjør med seg selv når det kommer til internaliserte hierarkiske ideer. Og selv om jeg tror BDSM kan være et springbrett til refleksjon her, så tror jeg det raskt kan bli en blindvei; at ønsket om å beholde en kink kommer i veien for refleksjon rundt egne privilegier.
3) Jeg tror ikke det er hverken riktig eller ønskelig å beskrive innslag av lek med dominans eller smerte i forhold som ellers er «vanilje» som eksempler på hvordan «vanlige» folk også «bedriver» BDSM. Jeg er også uenig i skillet mellom BDSM-sex og Vaniljesex.
4) Synet av folk som blir slått eller ydmyket, samme om det er rett foran deg, eller på bilder eller video, vi kan kanskje intellektuellt forstå at det er et skille mellom det som foregår med eller uten samtykke, men rent estetisk finnes det ingen forskjell.
5) Jeg opprettholder at der er forskjell på å forstå og akseptere at noen tukter kjæresten sin fordi de begge tenner på det, og det å akseptere at alle lignende handlinger som utføres innenfor rammen BDSM er greit om bare rettningslinjene følges.
Men et slag er ikke et slag når det kommer til kampsport? Et spark er ikke et spark når det er en sklitakling/duell på fotball banen? Hva med å spytte på noen under en laiv? I motsetning til det som for eksempel skjer på fotball banen er bdsm mye tryggere. Det skjer rundt 500 skader hver Norway cup, etter at politiet i England fulgte bdsm-miljøet i to år fant de bare ett tilfelle av skader som trengte legebehandling. Og med tanke på hvor mye bdsm-sexleketøy som blir solgt til Norge er vi enten veldig mange, eller en veldig kjøpekraftig gruppe. Og når det er så mange som holder på med det er det et under at det ikke er store oppslag om alle de bdsmerene som burde vært på legevakten.
En opptrår i en kontekst av lek og tillitt, noe som vises ved at menn som er dominante/sadister er like feministiske som andre. Underdanige menn og kvinner lar seg ikke pille på nesen mer enn andre, utenom når det er i en bdsm kontekst.
Grunnen for at vi ikke bruker vold er fordi det er to veldig forskjellige ting. Jeg antar du sier ikke laiv, kontaktsport og tannlegebesøk er vold? Store forskjeller mellom bdsm og vold. http://goo.gl/j1P52
Det virker ikke som du ser nyansene mellom å gjøre «vondt å skade». Eksempelvis slår man på baken er det vondt der og da, og kanskje vondt å sitte noen dager etterpå, men det er veldig hyggelig og når en sitter blir en påminnet om at det var en herlig kveld. Det er heller ikke noe som får videre konsekvenser. Det å bli knepet i brystvortene/få en isbit eller vox på brystkassen er vondt, men skader ikke om en gjør ting på den sikre måten. Knifeplay er relativt sjeldent, og litt spesielt men kan sammenlignes med midlertidige tatoveringer med en seksuell komponent.
Når begynte vi å dømme om noe er bra eller ikke basert på sitt estetiske uttrykk. Hva med spilleflmer, rollespill, kampsport og dataspill?
Jeg er usikker på hva du mener med «5». Hvilke andre handlinger er det du tenker på?
Tja, en har funnet bdsm så langt tilbake som Antikken og Kama Sutra, og i 80 land, deriblant Mongolia, Afghanistan, Chile og Sudan. Enkelte påstår at en også finner det i naturen i form av kjærlig lekeslåssing, biting og kloring mellom partnere. Det er så vidt jeg vet ingen sammenheng mellom hvor patriarkalsk og hvor pro-bdsm et land er. Jeg tror ikke vi kunne diskutert i timevis om bdsm ville funnet sted i et likestilt og klasseløst samfunn, for det har vi ingen som helst informasjon om. Det å referere til «jeg mener det er patriarkatet» er like uheldig som når kristne sier «jeg tror Gud gjorde det, men vet ikke hvordan.» det er et billig svar og henvisning til noe en umulig kan forholde seg til. Du kan heller ikke motbevise at bdsm ville vært i et likestilt og klasseløst samfunn. Når 1. det er ingenting i barndommen til bdsmere som viser hvorfor en har det tenningsmønsteret. 2. Når de ikke opplever noe mer eller mindre traumer enn andre. 3. Når de koser seg med å gjøre det og ønsker det. 4. Når det ikke er noen spesielt negative konsekvenser av bdsm bortsett fra det sosiale stigmaet som mellom annet radikale feminister er med på å opprettholde. Så er det faktisk dere som sitter med bevisbyrden for at dette ikke er bra.