Radikale endringer

Jeg får inntrykk av at folk synes jeg er svært ytterligående som velger å forandre min kropp. Jeg har tenkt en del på det. Om hvor drastisk endringene er og hva som skjer om jeg skulle angre. Folk spør meg nemlig om det. Jeg tror ikke jeg kommer til å angre, men om så skjer skal jeg bare tenkte på følgende: Det finnes mange mennesker som er født med mannskropper som lever som kvinne, om de kan leve som kvinner på tross av mannlig kroppslig kjønn, kan jeg også gjør det. Jeg har jo allerede fitte.

Når du tenket at det er drastisk å endre sitt kroppslige kjønn så er det for meg et stikkert tegn på at du trives i din kropp, at du trives i ditt kjønn og at du hadde angret. Jeg trivdes ikke med å være kvinne, jeg trivdes ikke med en kvinnekropp og jeg angrer ikke. Og jeg kommer heller ikke til å angre, og om jeg angrer lover jeg å blogge om prosessen tilbake til den kvinelige kjønnsrollen. Den bloggen må jo bare bli en hit.