Jeg var der. Det husker jeg godt. Hun var der også.
Jeg er ofte plasser der andre er.
Det betyr at jeg og andre opplever det samme. Men vi vet alle at det ikke stemmer. Å være på samme sted til samme tid gir ikke to mennesker det samme inntrykket av verden. Jeg mener ikke det samme om en situasjon som deg, selvom vi begge var der.
Heldigvis har vi kommet opp med en temmelig grei løsning på dette problemet; vi kommuniserer. Vi kommer ofte frem til to virkeligheter som er så lik hverandre at vi konkluderer med at vi har en felles virkelighet.
Så over til det irrasjonelle mennesket (les: meg). Mennesker er ofte villige til å kle seg naken og la andre mennesker slafse på kroppene deres. Er det litt alkohol med i bildet kan man stort sett inngå i denne typen sosial kontakt med hvem som helst (med noen minimumskrav til feks sexorgan og legning)
Så da sitter man (eller står eller ligger) sammen med et menneske man ikke egentlig kan snakke med. Et menneske man ikke kjenner.
Hvordan blir man da enig om hva som egentlig forgår?
Riktig; man blir ikke det.
(jada du kan ha flaks, eller være kresen, slik at du faktisk finner et menneske du kan snakke med)
Dette er grunnen til at historier om sex er så festlige, alt er en eneste stor smørje av misforståelser og (u)delte oppfatninger. Ingen er enige om noen ting og det er gøy!
Jeg tror på et kortvarig liv etter døden. Og dette livet kan du bruke til å finne svaret på alt du lurer på i dette livet.
Jeg skal lese om hvordan de menneskene jeg har vært naken med har oppfattet situasjonen. Jeg gleder meg!
Du tenker kanskje at jeg kan spørre dem nå, i dette livet. Ha! Sier jeg. Alle lyger, spesielt om sex.
Har du noen gang løyet om din opplevelse av sex; enten under eller etter selve «akten»?
Ja, jeg tenkte meg det.