Leo på P3 intervjuer Natalie som er en transeksuell kvinne.
Spennende vinkling.
Min umidelbare reaksjon er at jeg ikke hadde stilt opp på det samme, men det er valg folk må ta selv. Men jeg må ta meg i å lure på om Natalie selv er fornøyd med den fremstillingen som blir gjort av henne i dette intervjuet.
At Leo er en bajas som ikke klarer å få ordene på plass kan ikke jeg gjøre så mye med. Han konkluderer i allefall med at alle fortjener respekt og at man ikke skal disse folk som er annerledes enn deg selv. Det er jo en begynnelse.
Jeg ser vel både stoltheten og smerten til Natalie. Hun bruker begrepet shemale om seg selv, det kan være en kul måte å ta makt over et belastet begrep på, eller det kan være internalisert transforbi. Jeg skal ikke mene noe om hva hun tenker inni seg. Men jeg synes det er merkelig å omtale andre som mer eller mindre ligner på deg selv som stygge og mindreverdige. Men kanskje ikke så rart hvis man tenker på hvilken stilling transeksuelle kvinner har i vårt samfunn.
Leo mener han aldri har møtt en transperson før. Der tar han jo selvfølgelig feil.
Det jeg synes er så blodig urettferdig i denne verden er at folks gyldighet som et kjønn beregnes utifra deres evne til å passere som dette kjønnet. Leo hadde sikkert hatt lettere for å akseptere Natalie som den kvinnen hun er om hun hadde passet bedre inn i hans forestillinger om hva en kvinner er.
Selv opplever jeg til stadighet at folk spør om jeg er helt mann nå, om jeg har pikk, om jeg skal få pikk, om jeg er ferdig med å bytte kjønn, om når jeg skal bytte kjønn osv. Dette er spørmsål som blir helt meningsløse i mitt hodet. Du har ikke noe med andre sitt kjønnsorgan å gjøre, folks kjønnsorgan har ikke noe med kjønnet deres å gjøre. Og du har ikke noe med å rangere folk etter fiktive kriterier du har lagd for kjønnstilhørighet.
Det er ikke alle mennesker som har den samme muligheten til å passere. Det handler mye om hvorvidt man får behandling, hvor bra denne behandlingen er og hvordan kroppen din responderer på den. Sist og størt handler det mye om hvilket biologisk kjønn du hadde i utganspunkter. Det er værre å reversere maskuline trekk enn det er å skape maskuline trekk.
Det betyr at transkvinner generelt har mindre muliget til å passere på gaten enn det transmenn har.
Dette burde folk tenke over. Og som Leo sier (dog på enn sjåvinistik og ekkel måte) om noen sier til deg at de er en jente, så respekterer du det og behandler dem deretter. Ingen er interessert i å høre om du har seksuelle prefereanser som går i den rettningen. Det er folk like like interessert i som å høre om hva du tenker på mens du tar deg en runk. Vil du ikke pule folk, så la vær med det.
(passere betyr å bli oppfattet som det kjønnet man er)
Bestmedbart 
Nå dumpet jeg plutselig inn på siden din via kommentarfeltet til ´Leo og de utstøtte´. Det var noe litt kjent med ansiktet ditt, og da du nevnte Ås i ett innlegg kom jeg på at det sannsynligvis er der jeg har deg fra. Ville bare si at jeg heier på deg.
Aha. Ja det stemmer at jeg går på Ås
:)
Hva kan jeg si, annet enn at mange folk er EKSTREMT trangsynte når det kommer til kjønn, identitet og seksualitet.
Selv de som er cis, spesielt kvinner, får jo høre at de ikke er kvinner eller mindre kvinne med mindre de gjør, ter og kler seg slik som den såkalte «normen» skal være.
Har man kort hår, kjører traktor, mekker bil eller interesserer seg for maskuline eller nøytrale ting, så er man mindre kvinne en hun som liker seg på et kjøkken, er opptatt av sminke eller elsker barn.
Likeså med menn som tør vise følelser (ved foreksempel gråt), liker matlaging, jobber som barnehageonkel eller er frisør, de er plutselig mindre mann fordi de liker/gjør disse tingene.
Kan se det være tusen ganger verre for transspersoner.
Hvorfor i all verden skal det være sånn? Det er jo ikke min sak hva folk har mellom beina, hva de gjør på soverommet, hobbyene deres eller jobben.
Hvorfor skal vi på død og liv tvinge folk inn i båser hele tiden? :(
Håper ikke jeg går helt off-topic her, dette irriterer meg bare så grønn i hverdagen.