Om å høre etter.

Du skal lytte til kroppen din, og til følelsene dine.

Hva er du utover din kropp og dine følelser? Sitter det en tredje person her inne som prøver å samle alle stemmene? Følelsene roper og skriker, kroppen verker og alle forlanger de noe av meg. På samme tid som de alle er meg. Jeg tror alle mennesker føler seg litt schisofrene innimellom, i allefall i en verden er kropp og sjel blir skilt fra hverandre i så stor grad som i vår del av verden. Jeg er, jeg er mine følelser, min kropp og mitt sinn. Jeg er.

Så her sitter jeg og prøver å lytte. Kroppen min sier greit ifra om hva den vil.

-spis

-runk

-sov

-få noen til å gi deg en klem

Mens følelsene er vanskeligere å tolke. Som oftest føler jeg at det ikke er jeg som prøver å lytte til følelsene mine, det er heller jeg som prøver å få de dumme følelsene til å høre på meg.

Jeg prøver å overbevise meg selv om at det jeg sier er smart, at alle i rommet ser at jeg er en mann, og at om de ikke ser det så gjør det ikke noe. Jeg prøver å snakke mitt egent indre til ro.

Jeg lytter til mine følelser, men er litt lei av at de er så respektløse at de ikke gidder å lytte når jeg snakker. Det er tross alt mine følelser.

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s